Søk

En lang rekke ganger, lenge før Gaza-krigen i 2023, er Israel blitt anklaget for folkemord mot palestinerne. Anklagen er blitt framsatt for å demonisere verdens eneste jødiske stat. 

Da PA-president Mahmoud Abbas besøkte Tyskland i 2022, anklaget han for eksempel Israel for å ha «begått 50 Holocaust» mot palestinerne. I Holocaust ble to tredeler av Europas jødiske befolkning drept av nazistene. Som kontrast har antallet arabiske innbyggere i Gaza og Vestbredden (Judea og Samaria) økt med fire hundre prosent etter 1948. Folkeveksten skjøt fart etter at Israel fikk kontroll over områdene i 1967.

Les mer på temasiden Løgnanklagene mot Israel om folkemord og etnisk rensning og artikler relatert spesielt til Gaza

I over 1400 år er det jødiske folket blitt undertrykt og forfulgt av arabiske og muslimske grupper i Midtøsten. Helt fra jødene begynte å gjenoppbygge en stat i sitt historiske og religiøse kjerneland, ble de møtt med avvisning, hatkampanjer, vold og terror.

Etter at arabiske land ble selvstendige fra europeiske kolonimakter, kom forfølgelsen av jødene tilbake med full styrke. Jødene som var en minoritet på omlag 2 prosent spredt omkring i Nord-Afrika og Midtøsten for hundre år siden, har etablert en stat på mindre enn 0,2 prosent av landområdet.

Selv om jødenes fiender har drevet dem ut av 99,8 prosent av området, fortsetter de krigen mot jødene i Israel. 7. oktober-massakren var en del av denne krigen. Det er også palestinske myndigheters hatopplæring og belønningssystem for terror.

Denne krigen MÅ ta slutt NÅ!

Dessverre er det sterke krefter i Norge som støtter kampen for å undergrave verdens eneste jødiske statIsrael er i flere tiår blitt  demonisert av NRK, nyhetsbyrået NTB og andre medier. Norske skolebøker og den statsfinansierte elevsiden fn.no er fulle av feil om Israel. LO og andre mektige motstandere har helt bensin på bålet. Etter 7. oktober 2023 har også regjeringen, med Jonas Gahr Støre og Espen Barth Eide i spissen, markert seg som noen av de mest anti-israelske politikerne i Europa. 

Denne propagandakrigen må ta slutt nå!

Hvis du er enig, bli medlem av MIFF nå!

Dersom du ikke vet hva du skal tenke om Israel

Dersom du støtter det jødiske folkets rett til sitt nasjonale hjemland i Israel

Dersom du allerede er medlem av MIFF

Det var alltid riktig å støtte Israel. Gjennom århundrer ble det jødiske hjemlandet okkupert av romerske, bysantinske og ulike muslimske imperier [se tidslinje]. Jødene beholdt hele tiden sin sterke tilknytning til landet.

Dersom flere hadde støttet en jødiske statsdannelse for hundre år siden, kunne jødene hatt et tilfluktssted da nazistene startet med sin utryddelse. Men arabiske nasjonalister, inspirert av nazistisk antisemittisme, og islamistiske jihadister, skremte britene bort fra å oppfylle løftet om et jødisk nasjonalhjem. De brukte terror for å skremme, da som nå.

Dersom flere hadde støttet Israel på 1950- og 1960-tallet, ville kanskje ikke Egypt og Syria ha våget å mobilisere til krig. Men sovjetisk propaganda ble pumpet ut over Europa, og sakte, men sikkert er resultatene av Israels forsvarskrig blitt fordømt som «okkupasjon».

Dersom flere hadde støttet Israel, ville kanskje ikke Yasser Arafat ha klart å lure Nobelkomiteen og mange andre. Men Amnesty og andre humanitære organisasjoner har tatt opp arven etter Sovjets propaganda, og anklager ordningene som israelere og palestinere avtalte seg i mellom på 1990-tallet for «apartheid».

7. oktober 2023 ble det klart at jødehatende jihadister fortsatt dominerer i kampen mot Israel. Hvis du ikke støtter Israel etter massakren – hvor 1200 israelere ble drept, tusenvis skadet og over 250 tatt som gisler – vil du aldri støtte Israel. Da er det stor fare for at du alltid vil fortsette å være likegyldig.

Du bør støtte Israel fordi hatet som skapte Holocaust fortsatt lever, skrev MIFF i 2014. Du bør støtte Israel fordi Norge står overfor de samme fiender som Israel.

7. oktober 2023 ble det overtydelig hvor korrekt det var. Massakren ble begått av unge palestinske menn som er lært opp til jødehat og jihad på skoler finansiert av Norge.

  • I tredje klasse lærte de å «ofre blodet» for å «eliminere maktrøverne» og «utrydde restene av utlendingene».
  • I femte klasse har de lært at martyrdød og jihad er «den mest viktige mening med livet» og at jøder er «fiender av islam».
  • Terroristene fra 7. oktober lærte i syvende klasse at Israel er «Satans tjener». Da fikk de også lære at «å ofre livet i kamp er det største». Året etter ble de fortalt at barn som deltar i jihad er «sikkerhetsventilen i samfunnet».
  • I tiende klasse ble de fortalt at døden er skjebnebestemt og at jihad er deres kall. «Og vårt rene blod, vil vi ikke spare, vil vi ikke spare, vil vi ikke spare,» blir det messet i en annen skolebok.
  • I tolvte klasse har de lært om å «returnere» med våpen i hånd. Elevene har lært at det betyr at Israel blir borte.

Du må støtte Israel – nå mer enn noen gang. Israel er i en forsvarskrig for å hindre at 7. oktober 2023 aldri mer skal gjenta seg. Hamas skal bli vingeklippet, slik at de aldri mer har militær kapasitet. Iran og Hizbollah skal bli avskrekket. Nå må du støtte Israels forsvarskamp!

Med Israel for fred samler Israel-venner med ulikt politisk ståsted, ulik tro og livssyn. Vi har også forskjellig syn på israelsk politikk. Når det gjelder saker som er omstridt internt i det israelske samfunnet, formidler vi de store gruppenes ulike hovedsyn, uten som organisasjon å ta stilling til spørsmålene.

MIFF sprer informasjon gjennom nettsider, sosiale medier (se over), møter i lokalforeninger og nasjonale konferanser m.m. MIFF forsvarer også Israel i mediene og har aktuelle kampanjer. Etter 7. oktober-massakren er vårt innhold sett mange millioner ganger rundt på de ulike plattformene.

Les mer om MIFF og bli medlem nå!

Les artikkelen hvor MIFF korrigerer feil som stadig blir framsatt om Gaza og Hamas.

De generelle teknikkene som mediene bruker for å skape et falskt bilde av Israel

1. Konflikter hvor Israel er involvert blir dekket ekstremt mye mer enn andre konflikter som krever mange ganger flere menneskeliv.

2. Israels forsvarskamp blir ikke sammenlignet med andre lands krigføring.

3. Palestinske flyktninger blir nevnt ustanselig, selv om det har gått 75 år siden arabisk side tapte i forsøket på å utrydde den jødiske staten i 1948.

4. Levekårene til palestinerne blir ikke sammenlignet med arabiske naboland.

5. Folkeretten blir manipulert til kun å ramme den jødiske staten, og Israels rettigheter blir nesten aldri nevnt.

Les mer på temasiden Mediedekningen og bestill MIFFs bok Det falske bildet av Israel

Det skapes falske bilder av Israel i norsk skole, ikke bare på grunn av mange feil i læreverkene, men også fordi viktige elementer i det israelske narrativet er helt borte eller svært nedtonet. Klikk her for å lese faktasjekker og for å bestille MIFFs bok Opplært til fordommer.

Ingen verk nevner jødiske flyktninger fra arabiske land, og bare ett læreverk nevner Iran som en aktør i konflikten. Sterke anklager mot Israel blir framsatt, uten at Israels svar får komme fram

Mange skoleelever blir henvist av lærere til FN-sambandets infosider om Israel, Palestina og konflikten. Mange tror fn.no er en «nøytral og god» kilde.

Dette stemmer ikke. MIFF avdekket sommeren 2023 hvordan FN-sambandet misbruker skattepenger til å gi norske barn et falskt bilde av Israel. Organisasjonen er på ingen måte objektiv eller nøytral i forhold til Israel. FN-sambandet gjorde noen rettinger etter MIFFs første faktasjekk, men reagerte deretter med sjikanerende omtale av MIFF.

Selv etter 7. oktober-massakren er FN-sambandet uvillig til å kalle Hamas en terrororganisasjon.

Trumps Iran-avtale endrer spillereglene for Israel

Benjamin Netanyahu og Donald Trump 4. februar 2025. (Foto: Liri Agami, Flash90)
Israel står mer alene enn noen gang mot den iranske trusselen.

Da den israelsk-amerikanske militære kampanjen mot regimet i Iran sto på som verst tidligere i år, ble det av mange sett på som kulminasjonen av Israels svar på 7. oktober-massakren. Målet var å påføre det iranske regimet et avgjørende slag og permanent fjerne trusselen fra landets stedfortredere i Midtøsten.

Nå viser imidlertid de politiske realitetene et annet bilde. Det islamske regimet i Teheran fremstår som stabilt, og USAs president Donald Trump er i ferd med å inngå en omstridt rammeavtale med dem. Denne avtalen oppfyller i liten grad de opprinnelige målene som både USA og Israel satte i forkant av operasjonen.

Forlatte målsetninger

Da krigen brøt ut 28. februar var de amerikanske målene klare. President Trump erklærte at hensikten var å ødelegge Irans missilkapasitet, svekke landets marine, forhindre at regimet kunne utvikle atomvåpen og stanse den iranske finansieringen av terrorgrupper i regionen.

Detaljene i den nye avtalen viser imidlertid at flere av kravene i stor grad er lagt til side, skriver Lazar Berman i Times of Israel. Han peker på dette:

  • Ingen restriksjoner på missiler: Avtalen berører ikke Irans ballistiske missilprogram eller landets støtte til regionale militser.
  • Økonomiske lettelser: USA stanser sine militære operasjoner og blokader mot at Iran gjenåpner Hormuzstredet. Til gjengjeld får Iran lettelser i sanksjonene og tilgang til hundrevis av milliarder kroner i frosne midler.
  • Uavklart atomspørsmål: Hva som vil skje med Irans lager av høyt anriket uran forblir uavklart. USA krever at Iran gir fra seg sitt høyanriket uran, men spørsmål om atomprogrammet er utsatt til fremtidige forhandlinger, der det forventes at Iran vil yte stor motstand mot reelle innrømmelser.

Kritikere peker også på at de økonomiske midlene som nå frigjøres, i stor grad vil gå med til å gjenoppbygge Irans militære kapasitet og styrke landets væpnede stedfortredere i regionen. Ikke minst den iransk-støttede terrorgruppen Hizbollah i Libanon.

Hizbollah og situasjonen i Libanon

Israel har over lengre tid påført Irans nettverk av militser store tap. Hamas utgjør for øyeblikket ingen stor trussel, Houthiene er rammet, Hizbollah ble i 2024 tvunget til en våpenhvile og maktvakuumet i Syria bidro til at Bashar al-Assads regime falt. Likevel har Iran lykkes med å delvis gjenreise Hizbollah.

Da USA og Israel innledet sine operasjoner mot Iran, svarte Hizbollah med å gjenoppta rakett- og droneangrep mot Nord-Israel. Iran stilte som betingelse for en avtale med USA at det også måtte omfatte en våpenhvile i Libanon. Det godtok president Trump, som har vært ivrig etter å avslutte kamphandlingene.

Dette har skapt store utfordringer for Israel. Da Hizbollah nylig gjennomførte flere droneangrep mot israelsk territorium, svarte det israelske forsvaret (IDF) med målrettede angrep mot Hizbollah-mål sør for Libanons hovedstad Beirut.

Dette vakte misnøye i Det hvite hus, der president Trump mente at mindre trefninger ikke måtte avspore den overordnede fredsprosessen med Iran. Trump mente Israel rett og slett ikke burde svare på Hizbollahs angrep, siden angrepene ikke hadde ført til dødsfall eller store skader.

For Israels ledelse skaper dette et vanskelig dilemma: Skal man unngå konflikt med den amerikanske presidenten, eller skal man akseptere en sikkerhetssituasjonen hvor det nordlige Israel forblir under angrep?

Hvis Israel ikke kan svare på angrep, så svekkes landets evne til å avskrekke sine fiender betydelig. Det skaper bekymring hos mange i Israel.

Et nytt diplomatisk landskap

De arabiske landene i regionen, som i likhet med Israel ser på Iran som en stor sikkerhetstrussel, har i flere år forsøkt å balansere situasjonen gjennom dialog med Teheran. Samtidig har flere av disse landene uttrykt bekymring over eskaleringen i Midtøsten i kjølvannet av 7. oktober-angrepet.

Med den nye avtalen mellom USA og Iran innser Jerusalem at militær makt alene ikke kan løse de langsiktige sikkerhetsutfordringene. Israel står overfor de samme motstanderne som før, men må navigere i et endret Midtøsten der USAs prioriteringer har skiftet, skriver Berman i Times of Israel.

For å sikre sine innbyggere i årene som kommer, vil Israel være avhengig av å utvikle nye diplomatiske og strategiske verktøy i tiden fremover.

Berman skriver videre at den kanskje mest kritiske realiteten for Israel i dag, er endringen i det politiske landskapet i USA. Statsminister Benjamin Netanyahu har tradisjonelt lent seg tungt på støtte fra det republikanske partiet og spesielt Donald Trump. Men den siste utviklingen viser at denne støtten ikke lenger kan tas for gitt.

Med Trumps klare prioritering av en diplomatisk avtale med Iran, står Israel i praksis uten sterke allierte i den amerikanske administrasjonen. Det hvite hus har vist at de er villige til å overse israelske sikkerhetsbekymringer for å oppnå sine egne utenrikspolitiske mål.

For Netanyahu betyr dette at strategien med å stole blindt på amerikansk militær og diplomatisk ryggdekning kan ha møtt veggen. Israel må i økende grad erkjenne at de står alene i håndteringen av den iranske trusselen.

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israels sak

Med noen få klikk kan du gi med mobilen din.

0

Your Cart