Siden Den internasjonale straffedomstolen (ICC) i 2024 utstedte arrestordrer på Israels statsminister Benjamin Netanyahu og tidligere forsvarsminister Yoav Gallant, har USA og Trump-administrasjonen tatt grep for å straffe ICC.
Men samtidig som oppmerksomheten har vært rettet mot ICC, utgjør Den internasjonale domstolen (ICJ) en minst like alvorlig trussel mot vestlige sikkerhetsinteresser, skriver folkerettsekspertene Orde F. Kittrie og Andres B. Munoz-Mosquera i en kronikk i Wall Street Journal.
I motsetning til ICC, som straffeforfølger enkeltpersoner, avgjør ICJ tvister mellom stater. Domstolen behandler for tiden saken Gambia mot Myanmar, der Myanmar anklages for folkemord på rohingya-befolkningen. Saken kan virke fjern fra vestlige prioriteringer, men avgjørelsen kan få katastrofale følger for Israel, USA og deres NATO-allierte.
Det sentrale spørsmålet i Myanmar-saken handler om spesifikk hensikt (dolus specialis) – det juridiske kravet om at folkemord krever bevis på at handlingene ble utført med den hensikt å ødelegge en beskyttet gruppe helt eller delvis.
Siden FNs folkemordkonvensjon ble vedtatt i 1948, har denne terskelen vært ekstremt høy. Hvis en regjering eller militærstyrke har hatt andre primære motiver – som å bekjempe et opprør, sikre grenser eller forsvare seg – har handlingene ikke kunnet klassifiseres som folkemord, uansett hvor tragiske de sivile tapene har vært.
I Myanmar-saken har Gambia bedt domstolen om å dramatisk senke dette beviskravet. I stedet for å kreve bevis på en utvetydig intensjon om å utrydde en gruppe, vil Gambia at domstolen skal slutte seg til en definisjon der det er tilstrekkelig at handlingene i praksis fører til store sivile tap eller ødeleggelse.
Dette er ikke en abstrakt debatt om juridiske spissfindigheter. Aktivister og land som står bak anklagene mot Israel i ICJ – med Sør-Afrika i spissen – følger Myanmar-saken med falkeblikk. Sør-Afrikas sak der de anklager Israel for folkemord i Gaza, sliter under det eksisterende høye beviskravet.
Israel kjemper mot terrororganisasjonen Hamas, som bevisst bruker sivile som menneskelige skjold. Det vil derfor være vanskelig å bevise påstander om at Israels mål er å ødelegge palestinerne som gruppe, spesielt når det israelske forsvaret (IDF) iverksetter omfattende tiltak for å advare og skåne sivile.
Dersom ICJ senker listen for hva som utgjør folkemord i Myanmar-saken, vil det skape en presedens som umiddelbart vil bli brukt mot Israel.
Anti-israelske krefter og jurister vil bruke den nye standarden til å hevde at de sivile tapstallene i Gaza i seg selv beviser en hensikt om folkemord – uavhengig av Israels faktiske militære mål om å bekjempe Hamas.
Trusselen stanser imidlertid ikke med Israel. En lavere terskel for folkemord vil ramme USA og andre NATO-land direkte. Vestlige demokratier kjemper ofte mot uregelmessige styrker og terrorgrupper i tettbefolkede områder. Dersom intensiv krigføring med store sivile skadevirkninger kan redefineres som folkemord, vil vestlige ledere, offiserer og soldater kunne bli utsatt for en bølge av rettslige angrep.
Mer enn 90 land har lover som tillater «universell jurisdiksjon» for folkemord. Det betyr at dersom ICJ utvanner begrepet, kan påtalemyndigheter i land som er fiendtlig innstilt til Vesten, utstede arrestordrer mot amerikanske eller europeiske tjenestepersoner for militære operasjoner utført for flere år siden.
Det er også verdt å merke seg de politiske koblingene i domstolen. Navi Pillay, en langvarig kritiker av Israel som ledet FNs granskingskommisjon mot landet, ble utnevnt av Gambia som ad hoc-dommer i Myanmar-saken. Dette viser hvor tett sammenvevd nettverket av aktivister og internasjonale domstoler har blitt.
FN-domstolen ble opprettet for å forhindre og straffe de mest alvorlige forbrytelsene mot menneskeheten. Hvis domstolen tillater at folkemordbegrepet utvannes for å oppnå politiske mål, vil det ikke bare undergrave domstolens egen legitimitet, men også svekke evnen til demokratiske stater til å forsvare seg mot terrorisme og aggresjon.
Trump-administrasjonen og USAs allierte må følge med på ICJ og klargjøre at en redefinering av folkemord vil få alvorlige konsekvenser for domstolens forhold til det internasjonale samfunnet, avslutter Kittrie og Munoz-Mosquera.
- Orde F. Kittrie er jussprofessor ved Arizona State University og seniorforsker ved den amerikanske tankesmien Foundation for Defense of Democracies. Han har tidligere jobbet i over ti år som jurist og rådgiver i det amerikanske utenriksdepartementet. Kittrie er en av verdens fremste eksperter på juridisk krigføring, sanksjoner og fremmede staters påvirkningsoperasjoner, og har skrevet fagboken Lawfare: Law as a Weapon of War.
- Andres B. Munoz-Mosquera er en spansk-amerikansk jurist, folkerettsekspert og tidligere militæroffiser. Han var i en årekke sjefsrådgiver og direktør ved den juridiske avdelingen til NATOs militære hovedkvarter (SHAPE). Han har omfattende erfaring fra internasjonale operasjoner, inkludert arbeid knyttet til FN og internasjonale domstoler, og underviser i internasjonal rett ved flere akademiske institusjoner.
Begge publiserer jevnlig analyser om folkerett, sikkerhetspolitikk og geopolitikk.
