- Artikkelen er skrevet av Avraham Russell Shalev. Oversatt til norsk av Bertil Knutsen.
Beskyttelse av sivile er en av de grunnleggende hensiktene bak krigens lover. Prinsippene om proporsjonalitet og å skille mellom sivile og stridende (distinksjon) er ment å påføre innbyggere så lite skade som mulig.
Distinksjon krever at alle parter i konflikten skiller mellom sivile og stridende, og mellom sivile og militære mål. Distinksjonsprinsippet forbyr bevisste eller vilkårlige angrep på sivile.
Proporsjonalitet krever at enhver tilfeldig skade på sivile må være proporsjonal med den antatte militære fordel man oppnår med angrepet.
Det ligger i krigens natur at den foregår under begrenset og upålitelig informasjon («krigens tåke»). Militære ledere må derfor foreta beslutninger i god tro og basert på tilgjengelig informasjon på et gitt tidspunkt. Derfor vil feil naturligvis bli gjort basert på ufullstendig informasjon. Stater har generelt erkjent dette aspektet av krigføring, og mange domstoler har nektet å etterprøve militære beslutninger etter at de er gjennomført.
Proporsjonalitet er ingen spesifikk formel, men blir heller målt kontekstuelt i forhold til antatt militær fordel. Hamas’ enestående barbari og grusomhet endrer nødvendigvis den juridiske analysen av Israels respons. IDF antar nå at massakren 7. oktober ble gjennomført av 3.000 terrorister. Hamas-ledere har erklært at «Al-Aqsa-flommen (massakren 7. oktober) er bare første gang, og det blir en annen, tredje og fjerde gang».
Med mindre Hamas blir berøvet sin militære kapasitet, vil de fortsette å true israelske innbyggere og byer med mord og ødeleggelse. Titusenvis av israelere vil ikke bli i stand til å vende tilbake til sine hjem og gjenoppbygge livene sine så lenge Hamas styrer på Gaza-stripen. Derfor vil ødeleggelsen av Hamas gi Israel en betydelig militær fordel. Altså tillater krigens lover et høyere antall sivile tap, som ikke nødvendigvis vil være et tegn på manglende proporsjonalitet.
1. Bruken av menneskelige skjold i krig – Hamas sine krigsforbrytelser
Ansvaret for å skille mellom sivile og stridende hviler på den som kontrollerer sivilbefolkningen. Som den som styrer Gaza, har derfor Hamas først og fremst ansvaret for å sikre at deres befolkning er identifiserbare, ikke er innblandet i fiendtligheter og at sivile gjenstander ikke brukes til militære formål.
Visse gjenstander antas å ha sivil status og å være beskyttet mot angrep. Disse gjenstandene er blant annet sykehus, steder for gudsdyrkelse, skoler og steder av historisk og kulturell interesse.
Bruken av menneskelige skjold, dvs. plassering av sivile i farlige situasjoner for å beskytte stridende eller militære mål, er strengt forbudt. Bruken av menneskelige skjold eller bruken av beskyttede bygninger til militære formål er en krigsforbrytelse under hevdvunnen folkerett.
Artikkel 28 i 4. Genève-konvensjon sier at «Ingen beskyttet person kan brukes til ved sitt nærvær å beskytte bestemte punkter eller områder mot militære operasjoner.»
Artikkel 51(7) i 1. tilleggsprotokoll til Genève-konvensjonene av 12.08.1949 sier at «Tilstedeværelsen eller forflytningen av sivilbefolkningen eller enkelte sivilpersoner skal ikke utnyttes til å oppnå at visse steder eller områder ikke kan være gjenstand for militære operasjoner, og spesielt ikke til forsøk på å skjerme militære mål mot angrep eller på å skjerme, fremme eller hindre militære operasjoner. Partene i konflikten skal ikke lede forflytninger av sivilbefolkningen eller enkelte sivilpersoner med henblikk på å forsøke å skjerme militære mål mot angrep eller skjerme militære operasjoner.»
Bruken av menneskelige skjold er en vanlig taktikk brukt av terroristgrupper. Amerikanske og britiske soldater i Afghanistan ble utsatt for Talibans angrep fra hus og moskeer. Taliban plasserte kvinner og barn på hustak for å beskytte seg selv mot koalisjonsoffensiver. Under den amerikanskledede offensiven mot IS i Mosul skal IS ha hindret sivile i å flykte og tvunget dem til å bli med de stridende.
Hamas har lenge brukt sivile og sivile bygninger til å lagre våpen, bygge tunneler eller sette i gang angrep. FNs spesialkommisjonær for fredsprosessen i Midtøsten sa: «Den vilkårlige beskytningen med raketter og granater fra Hamas og andre militante fra tett befolkede sivile boligområder inn i sentre for sivilbefolkningen er et brudd [med loven om væpnet konflikt] og må stanse umiddelbart.» En NATO-rapport som etterforsket aktivitetene til Hamas mellom 2008 og 2012, bekreftet også utstrakt bruk av menneskelige skjold.
Under Gaza-krigen i 2021 dokumenterte IDF flere eksempler på at Hamas brukte menneskelige skjold: hovedkvarterer installert ved siden av barnehager, lagring og produksjon av våpen i sivile bygninger, utskytningsramper og militære tunneler fra skoler og moskeer.
Det er ofte blitt rapportert at Hamas bruker sykehus i Gaza som militærbaser. I 2009 fikk israelske etterretningsoffiserer mistanke om at Hamas opererte ut fra bunkere på Shifa-sykehuset i Gaza by. Disse ble også rapportert i utenlandsk presse så vel som i åpne palestinske informasjonskilder. Etter Protective Edge Operation i 2014 bekreftet utenlandske rapporter påstandene da de forlot Gaza.
Al-Wafa-sykehuset er også blitt brukt til å avfyre raketter og huse Hamas-terrorister. I 2014 skrev IDF at «Hamas forandret Wafa-sykehuset, en sivil bygning i Shuja’iya-distriktet i Gaza by, til en kommandosentral, utskytningsrampe, observasjonspost, våpenlager, skjul for en tunnelinfrastruktur og base for angrep på Israel og IDF-styrker. Hamas åpnet gjentatte ganger ild fra sykehusvinduer og brukte antipanservåpen fra anlegget.»
2. Israels forpliktelser under folkeretten
Som tidligere nevnt gjør ikke tilstedeværelsen av sivile et militært mål immunt mot angrep. Ifølge krigens lover er bare militære gjenstander legitime mål. Sivile objekter blir definert negativt, dvs. ikke-militære objekter.
Militære objekter blir definert som «de gjenstander som ut fra art, plassering, formål eller bruk gir et effektivt bidrag til militære aksjoner, og som total eller delvis ødeleggelse, erobring eller nøytralisering av, etter de da rådende omstendigheter byr på en avgjort militær fordel».
Derfor er et sykehus, en skole, en moské eller bolighus som brukes til å avfyre raketter, lagre våpen eller huse stridende, et legitimt militært mål. USA holdt seg til dette prinsippet i sin kamp mot IS i Irak da de bombet et sykehus i Mosul IS brukte til å avfyre granater og maskingeværild.
Ifølge felthåndboken til det amerikanske Army of Department fra 1956 (Change No. 1976) er eksempler på legitime angrepsobjekter «et sted som er okkupert av en stridende militær styrke eller som en slik styrke passerer gjennom», i tillegg til «[f]abrikker som produserer ammunisjon og militære forsyninger, militærleire, lagre av ammunisjon og militære forsyninger, havner og jernbaner som brukes til transport av militære forsyninger, og andre steder viet støtte til militære operasjoner eller innkvartering av soldater».
På lignende vis uttaler Den Internasjonale Røde Kors-komité at «hvis strid finner sted inne i en by, og det foregår kamper fra hus til hus, noe som ofte skjer, er det klart at situasjonen blir svært annerledes og at enhver bygning som skjuler stridende blir et militært mål». Slik er Israel i sin fulle rett etter folkeretten til å angripe sykehus, boliger eller enhver annen gjenstand som brukes med militære hensikter.
Når man angriper tidligere beskyttede gjenstander, må den angripende part advare om det på forhånd med mindre omstendighetene ikke tillater det. Blant disse omstendighetene er legitime militære grunner, for eksempel utnyttelse av overraskelseselementet for å fullføre oppdraget og sørge for sikkerheten til angrepsstyrken.
Ifølge Tilleggsprotokollen må angrepsstyrken ta alle «gjennomførbare forholdsregler» for å redusere skade på sivile og beskyttede gjenstander. Til tross for det sterke språket er «gjennomførbare» blitt tolket som å bety praktiske, rimelige, påkrevde eller nødvendige forholdsregler. Plikten er ikke absolutt. Militære hensyn må også tas med i vurderingen. Derfor tilfredsstiller Israels gjentatte advarsler til sivile om å evakuere Hamas-kontrollerte sykehus og områder internasjonale krav.
3. Konklusjon
Hamas sin bruk av menneskelige skjold, deriblant bruk av sykehus og sivile eiendom til lagring av våpen og utgangspunkt for angrep og operasjoner, er forbudt under folkeretten og representerer en krigsforbrytelse. Når sivile gjenstander brukes til militære formål, blir de betraktet som legitime militære mål.
Israel kan ramme slike mål i overensstemmelse med prinsippet om proporsjonalitet. Israel må advare på forhånd på bakgrunn av militær nødvendighet, slik landet for tiden gjør. Militære ledere må ta vanskelige avgjørelser under vanskelige forhold – «krigens tåke». Stater må gjøre hva de kan for å minske sivile tap, men dessverre er slike tap uunngåelige under krigens tragiske omstendigheter.
