Lørdag 19. september går høringsfristen ut på regjeringens forslag om handelsforbud med israelske bosetninger. I skrivende stund er det publisert 520 høringssvar på regjeringen.no. Se mer på MIFFs temaside om handelsforbudet og vårt høringssvar i full tekst.
Høringssvaret til Norsk Israelsk Handelskammer er et av svarene det er særlig verdt å merke seg. Styreleder Øyvind Bernatek mener at lovforslaget får følgende konsekvenser:
- I realiteten stans av nesten all handel mellom Norge og Israel, og i særdeleshet norsk eksport.
- Etnisk og religiøs diskriminering av norske jøder.
- Sterk reduksjon av kristen og jødisk turisme til Israel da det vil være straffbart å handle eller kjøpe tjenester av jøder som bor i Jerusalems gamlebys jødiske kvarter.
- Et meget uklart og komplisert regelsett som vil kreve mange ressurser fra tollvesenet, politi, påtalemyndigheter og domstolene.
- Et regelsett som vil kunne misbrukes av motstandere av Israel i Norge overfor nordmenn som har tilknytning til Israel eller ønsker å reise dit.
Mange av høringssvarene påpeker at regjeringens lovforslag er diskriminerende, da det innfører et handelsforbud mot innbyggere i bare ett omstridt område i verden.
– Forslaget er en særlov knyttet til israelske bosetninger i det området som den norske regjeringen – i strid med avtalen mellom partene om at dette skulle løses ved forhandlinger mellom partene – har definert som tilhørende Palestina. Dersom det bærende prinsippet nå er at norske borgere og virksomheter ikke skal bidra til å opprettholde folkerettsstridige territorielle situasjoner gjennom økonomisk aktivitet, oppstår spørsmålet hvorfor prinsippet ikke formuleres generelt, landnøytralt og nøytralt mht religiøs eller nasjonal tilknytning, skriver Norsk Israelsk Handelskammer.
I lovforslaget gjør regjeringen «unntak for handlinger som har tilstrekkelig palestinsk tilknytning». Men hva betyr dette? «Er jøder per definisjon avskåret fra å ha en slik tilknytning? Med andre ord er dette en rasemessig/ folkegruppemessig avgrensning?» spør Øyvind Bernatek.
Den størst delen av norsk eksport til Israel er fisk. Den nye loven vil sannsynligvis medføre at denne eksporten må reduseres eller avvikles helt. For hva skjer med den norske eksportøren hvis det viser seg at noe av fisken som blir solgt til Israel blir videresolgt til israelske butikker i Øst-Jerusalem, Judea eller Samaria? «Eksportøren vet at den han selger til i Israel har mange kunder, og for ham er det absolutt umulig normalt å kunne fastslå hvem som blir sluttkunder for vareleveransene,» skriver Norsk Israelsk Handelskammer.
Høringssvaret gir følgende eksempel:
«Landsdekkende israelsk distributør
Anta at en norsk produsent selger industrikomponenter til en israelsk distributør med hovedkontor og sentrallager i Tel Aviv. Distributøren betjener kunder over hele Israel og har også kunder i områder som omfattes av lovforslaget. Den norske produsenten kjenner ikke den enkelte sluttkunde når varene eksporteres.
Tre mulige rettstilstander illustrerer problemet:
- Hvis eksporten er lovlig fordi kontraktsmessig mottaker og leveringssted er Tel Aviv, bør dette sies uttrykkelig.
- Hvis eksporten blir ulovlig bare når eksportøren vet at bestemte varer skal videresendes til et forbudt bestemmelsessted, må kunnskapskravet beskrives utvetydig i lov eller forskrift.
- Hvis eksportøren også kan straffes fordi vedkommende burde ha forstått at en liten del av varene kunne bli videresolgt, etableres i realiteten et krav om kontroll med den israelske kundens distribusjonsnett.
Det siste alternativet kan få svært store konsekvenser for normal handel med Israel, selv om loven formelt ikke er ment som en generell handelsboikott, særlig fordi uaktsomhet også rammes.»
Norsk Israelsk Handelskammer peker også på faren for at loven blir misbrukt. «Det er en reell fare for at Israel-vennlige organisasjoner og personer vil opplever flere og flere politianmeldelser og annet basert på palestina-aktivisters påstander om hvordan loven er å forstå. Dette lovforslaget vil (…) være en gullgruve for den slags aktivisme og innebære mye arbeid for politi, påtalemyndighet og domstoler samt arbeid og engstelse for de bedrifter og privatpersoner som blir rammet av utidig oppmerksomhet av denne art.»
Konklusjonen til handelskammeret er klar:
«Lovforslaget beveger seg fra politisk fraråding til straff. Det er et kvalitativt sprang. Strafferetten stiller krav til klarhet, forutberegnelighet og forholdsmessighet som ikke kan erstattes av henvisninger til regjeringens utenrikspolitiske vurderinger.
Selv om Regjeringen anfører at deres folkerettslige syn har betydelig internasjonal støtte, fritar ikke det lovgiver fra å behandle den juridiske uenigheten som faktisk finnes, eller fra å forklare hvordan folkerettslige plikter på statsnivå omsettes til straffansvar for norske privatpersoner og bedrifter.
Videre er det prinsipielt utilfredsstillende at høringsnotatet i liten grad drøfter hvorfor akkurat denne konflikten skal møtes med en egen straffelov. Nord-Kypros viser at det finnes andre langvarige situasjoner med tung internasjonal kritikk, ikke-anerkjennelse og spørsmål om okkupasjon og bosetting. Forskjeller mellom konfliktene kan begrunne ulike tiltak, men forskjellene må identifiseres og begrunnelsen må være etterprøvbar.
For norsk næringsliv er eksportforbudet særlig problematisk. Begrepet «bestemmelsessted» kan føre til et ansvar for å kontrollere hele den senere israelske distribusjonskjeden. Det vil føre til at lovens mest sannsynlige effekt vil være at norske virksomheter i stor grad reduserer eller helt avvikler ordinær og lovlig handel med Israel for å unngå strafferisiko, noe departementet hevder at regjeringen ikke ønsker.
På denne bakgrunn mener Norsk Israelsk Handelskammer at forslaget ikke bør fremmes for Stortinget og hvis det fremmes, at stortinget avviser det.»
