Lørdag 19. september gikk høringsfristen ut på regjeringens forslag om handelsforbud med israelske bosetninger. Fra fredag 18. september til mandag 21. september er antallet høringssvar på regjeringen.no økt fra 520 til 1123. Se mer på MIFFs temaside om handelsforbudet og vårt høringssvar i full tekst.
I forslaget til ny lov legger regjeringen opp til å straffe de som forsettlig overtrer bestemmelsene med inntil tre års fengsel, og inntil seks måneders fengsel for uaktsom overtredelse.
Riksadvokaten stiller spørsmål ved dette.
– Som et utgangspunkt bør en gitt adferd bare kriminaliseres dersom den (1) fører til skade eller fare for skade og (2) andre reaksjoner ikke finnes eller vil være åpenbart utilstrekkelige, skriver Riksadvokaten i sitt høringssvar. Juristene henviser til Odelstingsproposisjon nr. 90 (2003-2004), særlig punkt 7.5.
Riksadvokaten fremhever for det første at den skade som eventuelt måtte oppstå av brudd på paragrafene i den foreslåtte loven (forbud mot handel med varer, forbud mot visse tjenester og forbud mot kjøp av næringsvirksomhet i de israelske bosetningene) vil «normalt måtte skje på utpreget indirekte måter».
«For det andre stiller riksadvokaten spørsmål ved om det er behov for og ønskelig å kriminalisere overtredelser av bestemmelsene i lovforslaget. Departementet oppfordres til å vurdere hvorvidt den foreslåtte straffebestemmelsens formål, både med hensyn til å sikre etterlevelse av regelverket og eventuelle utenrikspolitiske signaleffekter, kan ivaretas tilstrekkelig godt ved bruk av andre virkemidler – for eksempel administrative sanksjoner,» skriver Riksadvokaten.
Riksadvokaten mener det er «særlig betenkelig» å straffe borgere som uaktsomt har overtrådt de foreslåtte lovbestemmelsene.
Regjeringen har tatt som utgangspunkt at norske borgere foretar undersøkelser før de utvider eierandel i en næringsvirksomhet. Men det premisset godtar ikke Riksadvokaten. «Handel med eierandeler i næringsvirksomhet skjer i mange tilfeller i mer eller mindre automatisert form og basert på tekniske kriterier som ikke tar hensyn til virksomhetens geografiske plassering,» skriver Riksadvokaten. Dermed kan norske statsborgere risikere å bli straffet for å øke sin eierandel i et selskap i en israelsk bosetning, uten at denne geografiske plasseringen var kjent.
Riksadvokaten har også andre merknader til lovforslaget:
- Tittelen er misvisende, den handler ikke bare om handelsforbud, men også om forbud mot tjenesteyting og kjøp og salg av næringsvirksomhet
- Unntaket fra dobbel straffbarhet er nevnt i høringsnotatet, men ikke i lovteksten
- Lovteksten har i noen tilfeller «ord og uttrykk som er vage og uklaer».
Høringssvar fra PST
Politiets sikkerhetstjeneste ber regjeringen avklare hvem som skal ha ansvaret for å håndheve loven.
– Det fremstår som uavklart om ansvaret for oppfølging av loven vil legges på PST og DEKSA i tråd med tilsvarende oppfølging av eksportkontroll- og sanksjonsregelverket, eller om loven legges til det ordinære politiet med Utenriksdepartementet som fagmyndighet, skriver PST i sitt høringssvar.
