Han fremmer kritikken i en kronikk i The Free Press, publisert fredag 9. oktober – samme dag som årets prisvinner ble kunngjort. Wiesel er styreleder i The Elie Wiesel Foundation, som er oppkalt etter faren.
Ifølge sønnen ble faren hedret fordi han gjorde erfaringen fra Holocaust til et moralsk ansvar for samtiden. I takketalen slo Elie Wiesel fast: «Vi må alltid ta side. Nøytralitet hjelper undertrykkeren, aldri offeret.»
Årets prisvinner, den sørafrikanske juristen Navi Pillay (85), hedres for sin innsats for å fremme fred og folkerett. Hun har vært FNs høykommissær for menneskerettigheter og dommer ved både Rwanda-tribunalet og Den internasjonale straffedomstolen. Fram til nylig ledet hun FNs granskningskommisjon for de palestinske områdene og Israel. Kommisjonen konkluderte i september 2025 med at Israel har begått folkemord i Gaza – en konklusjon israelske myndigheter avviser. Nobelkomiteen nevner kommisjonsvervet i begrunnelsen, men ikke folkemordskonklusjonen.
Anklager Pillay for å misbruke folkemordsbegrepet
Wiesel mener kommisjonen Pillay ledet, gjorde folkemordsbegrepet til et våpen mot Israel og stilte landet overfor krav ingen annen stat i en forsvarskrig blir møtt med. Han viser også til at Pillay i 2020 signerte et opprop som ba Sør-Afrika gå i spissen for sanksjoner mot Israel. I 2022 forsvarte hun dessuten kommisjonskollega Miloon Kothari, etter at han hadde hevdet at sosiale medier i stor grad var kontrollert av en «jødisk lobby». Pillay hevdet den gang at uttalelsen var tatt ut av sammenheng. Kothari beklaget senere ordbruken i et brev til presidenten i FNs menneskerettighetsråd.
Wiesel anerkjenner Pillays kamp mot apartheid i Sør-Afrika – et system også faren fordømte. Men han mener hun ikke tar antisemittisme på samme alvor.
Trekker linjer til Arafats fredspris
Wiesel mener årets tildeling inngår i et lengre mønster. Han viser til 1994, da prisen ble delt mellom Yitzhak Rabin, Shimon Peres og Yasser Arafat. Komitémedlem og tidligere KrF-leder Kåre Kristiansen gikk den gang ut av komiteen i protest mot at Arafat ble hedret.
Senere har medlemmer av komiteen ønsket at de kunne trekke Peres’ pris tilbake på grunn av Israels handlinger, påpeker Wiesel. I april 2002 sa komitémedlem Hanna Kvanmo at hun skulle ønske komiteen kunne trekke prisen tilbake, og flere av kollegene hennes kritiserte Peres. Arafats pris ble derimot fortsatt forsvart av fire av fem medlemmer ti år etter utdelingen, skriver han.
«Antisemittisme i dag ligner mindre på hat enn på granskning med én permanent tiltalt», skriver Wiesel. Han legger til at granskningen pakkes inn i rettferdighetens retorikk.
Han kaller folkemordsanklagen fullstendig grunnløs og viser blant annet til Israels tilbaketrekning fra Gaza i 2005 og Hamas’ angrep 7. oktober 2023. Et uthulet folkemordsbegrep gjør det dessuten vanskeligere å straffeforfølge virkelige folkemord, advarer han.
Til slutt minner Wiesel om at faren allerede i 1975 protesterte mot FN-vedtaket som likestilte sionisme med rasisme. Familien vil fortsette å ta side, slik faren gjorde, skriver sønnen.
