Pillay ledet granskingskommisjonen under FNs menneskerettighetsråd som i fjor konkluderte med at Israel begår folkemord i Gaza. Israel avviser konklusjonen.
ICC utstedte i november 2024 arrestordrer mot Israels statsminister Benjamin Netanyahu og tidligere forsvarsminister Yoav Gallant, etter begjæring fra sjefanklager Karim Khan. Khan ble avsatt av domstolens medlemsland i juli etter anklager om seksuelle overgrep, som han avviser. Arrestordrene står fortsatt ved lag.
Fredagens sanksjoner går langt lenger enn tidligere amerikanske tiltak, som har rettet seg mot enkeltpersoner ved domstolen. Nå kan også selskaper som leverer tjenester til ICC, bli rammet. Det melder Times of Israel, som bygger på Reuters og AFP.
USAs utenriksminister Marco Rubio kunngjorde sanksjonene i en videouttalelse på X klokken 16.30 norsk tid. Nobelkomiteen hadde offentliggjort prisen klokken 11.
Sanksjonene var ventet. Nederland, som er vertsland for domstolen, hadde ifølge nyhetsbyrået AP forberedt seg på dem i flere uker.
Vil kutte domstolens ressurser
Rubio sier i videoen at både republikanere og demokrater i flere tiår har avvist at ICC har myndighet til å straffeforfølge amerikanske borgere, fordi USA aldri sluttet seg til domstolen.
– Vi trenger ikke den domstolen, og vi vil ikke ha den, sier han.
Ifølge Rubio vil «globalistiske eksperter» at ICC skal straffeforfølge amerikanske soldater, grensevakter og folkevalgte ledere. Han nevner verken Israel, Pillay eller fredsprisen i videoen.
– Vi vil forby transaksjoner med denne lovløse domstolen, kutte ressursene deres og lamme evnen deres til å operere mot oss, sier Rubio.
– Enten slutter ICC med truslene sine, eller så gjør vi slutt på ICC, sier han.
Rubio sier at USA forventer at allierte, hvorav mange er med i ICC og avhengige av amerikanske soldater for sitt forsvar, tøyler domstolen. Hvis ikke, vil USA fortsette kampanjen for å demontere ICC «bit for bit», til amerikanere ikke lenger er truet.
I en skriftlig uttalelse sa Rubio, ifølge Times of Israel, at USA hadde utsatt sanksjonene i håp om at domstolen og medlemslandene ville imøtekomme amerikanske innvendinger, men at det ikke hadde skjedd. Tiltaket er ifølge Rubio utformet slik at medlemslandene får anledning til å forhandle fram en løsning.
Det amerikanske finansdepartementets sanksjonskontor OFAC førte fredag ICC opp på USAs sanksjonsliste. Oppføringen innebærer i utgangspunktet at amerikanske personer og selskaper ikke kan gjennomføre transaksjoner med domstolen.
Samtidig utstedte OFAC fire generelle lisenser som gir unntak. Den viktigste tillater transaksjoner som er nødvendige for å opprettholde eller avvikle drift og avtaler med ICC, blant annet lønn, husleie, forsikring og medlemslandenes innbetalinger. Den gjelder til 7. april 2027, om lag seks måneder fram.
En annen lisens tillater transaksjoner knyttet til telekommunikasjon, internettjenester og virksomhetsprogramvare og har ingen sluttdato.
Netanyahu roser tiltaket
Israels statsminister Benjamin Netanyahu roste beslutningen. I en melding på X skrev statsministerens kontor at ICC ikke er en domstol, men et politisk organ som truer lovlydige demokratier og selve ideen om nasjonal suverenitet.
Washington har lenge reagert på arrestordrene mot Netanyahu og Gallant. USA har også reagert på en tidligere etterforskning av amerikanske soldater i Afghanistan. Verken USA eller Israel er medlem av ICC, og begge avviser at domstolen har jurisdiksjon over deres borgere.
ICC avgjorde i februar 2021, under dissens, at domstolens jurisdiksjon omfatter Gaza og Vestbredden, inkludert Øst-Jerusalem. Domstolen mener derfor at den kan straffeforfølge mulige forbrytelser begått der, uavhengig av de mistenktes nasjonalitet. Israel bestrider dette.
Da Khan ble avsatt i juli, sa Israels utenriksminister Gideon Sa’ar at arrestordrene var et forsøk på å avlede oppmerksomheten fra anklagene Khan fryktet ville bli kjent, ifølge Times of Israel. Sa’ar krevde at arrestordrene trekkes tilbake. Khan avviser anklagene mot ham.
Pillay var dommer i ICCs ankekammer fra 2003 til 2008. Hun sa i fjor til AFP at kommisjonen hun ledet, hadde delt tusenvis av opplysninger med ICCs anklagere, ifølge Times of Israel. Nobelkomiteen viser i begrunnelsen for prisen til at dommere blir sanksjonert, og at institusjonene deres blir angrepet.
ICC ber medlemslandene om hjelp
ICC avviste sanksjonene og kalte dem et forsøk på å hindre rettens gang. Domstolen sa at den vil fortsette arbeidet, men at den ikke klarer det alene. Den ba medlemslandene sikre at den har midlene den trenger.
– Historien vil dømme dette øyeblikket, het det i uttalelsen.
EU sa seg klar til å treffe nødvendige tiltak for at ICC skal kunne fortsette arbeidet, men ser fortsatt rom for dialog. Utenriksministrene i åtte land, blant dem Danmark, Tyskland og Storbritannia, gjentok sin støtte til domstolen. Amnesty International ba stater motsette seg sanksjonene.
– Det er alvorlig at USA varsler utvidede sanksjoner mot Den internasjonale straffedomstolen, sier utenriksminister Espen Barth Eide i en uttalelse fra Utenriksdepartementet.
– Sammen med andre likesinnede land vurderer vi fortløpende hvordan vi best kan støtte og beskytte domstolen i den alvorlige situasjonen den nå står overfor, og om det er mulig å hindre at de varslede sanksjonene faktisk blir innført, sier han.
ICC ble opprettet i 2002 og har 125 medlemsland. Blant dem er alle EU-land og alle NATO-land unntatt USA og Tyrkia.
