Den 14. juni 2021 var Pillay blant rundt 680 underskrivere av et åpent brev til USAs president Joe Biden. Brevet omtalte israelske styrkers opptreden ved Al-Aqsa-moskeen som aggressive handlinger mot fredelige demonstranter og bedende, og utkastelsessakene i Sheikh Jarrah som tvangsfordrivelse. Hamas og rakettangrepene mot Israel ble ikke nevnt.
Fem uker senere, 22. juli, ble hun utnevnt til å lede en gransking som blant annet omfattet disse hendelsene. FNs menneskerettighetsråd hadde vedtatt å opprette granskingskommisjonen for Israel og de palestinske områdene 27. mai, altså før hun signerte brevet.
Pillay ledet kommisjonen frem til november 2025. Da hun fikk Nobels fredspris 9. oktober, trakk hun selv frem Gaza-rapporten: «Det siste jeg gjorde, var å legge frem rapporten om Gaza og kalle det som skjer der, for folkemord», sa hun ifølge nyhetsbyrået AFP.
Kommisjonen er formelt uavhengig, men kritikken gjelder upartiskheten. Israel og organisasjonen UN Watch, som overvåker FNs menneskerettighetsarbeid, har fra starten ment at medlemmene var forutinntatt. MIFF har kritisert kommisjonen for manglende upartiskhet siden 2022.
Støttet sanksjoner og boikott
Brevet sto ikke alene. I juni 2020 var hun blant underskriverne av et sørafrikansk opprop som krevde sanksjoner og våpenembargo mot Israel og omtalte landet som et apartheidregime.
I 2017 sa hun i et intervju at apartheid betyr tvungen segregering etter rase, «og det skjer i Israel». I en tale samme dag uttrykte hun håp om at palestinernes kamp ville få samme oppslutning som anti-apartheidbevegelsen, særlig gjennom boikottkampanjen BDS. Samtidig etterlyste hun en balansert tilnærming til menneskerettighetene og viste til barna i den israelske byen Sderot, som levde under rakettangrep fra Gaza.
UN Watch-direktør Hillel Neuer påpekte i 2022 at flere av uttalelsene falt bare uker før utnevnelsen, og mente de i det minste skapte et inntrykk av forutinntatthet.
FNs egne retningslinjer for upartiskhet
Kontoret til FNs høykommissær for menneskerettigheter har utgitt en veiledning for granskingskommisjoner. Den sier at medlemmene i alle tilfeller bør ha dokumentert uavhengighet og upartiskhet, og at det er viktig å sikre at tidligere offentlige uttalelser ikke skaper inntrykk av forutinntatthet. Kandidater blir bedt om å opplyse om forhold som kan reise tvil, for eksempel publikasjoner om det som skal granskes. Veiledningen kom i 2015, året etter at Pillay gikk av som høykommissær.
UN Watch argumenterte med at det ikke kreves bevis for at granskeren faktisk er forutinntatt, men at det er nok med objektivt begrunnet tvil om upartiskheten. Et tilsvarende hensyn ligger bak habilitetsregelen for norske dommere i domstolloven § 108.
Det finnes et eksempel fra en tidligere Gaza-kommisjon. I 2015 trakk William Schabas seg som leder etter at det ble kjent at han hadde gjort betalt juridisk arbeid for PLO. Rådets president uttalte da at selv inntrykket av en interessekonflikt dermed ble unngått.
I februar 2022 ba UN Watch Pillay om å gjøre det samme. Hun ble sittende.
Kritikk også mot mandatet
Resolusjonen som opprettet kommisjonen, ble vedtatt med 24 mot 9 stemmer, mens 14 land avsto. Initiativet kom fra de islamske landenes organisasjon OIC og den palestinske delegasjonen. Ingen av de ni EU-landene i rådet stemte for: Fire stemte mot, og fem avsto. Også Storbritannia stemte mot.
Formelt skal kommisjonen granske alle påståtte brudd på humanitærretten og menneskerettighetene, på begge sider. Men resolusjonen nevner ikke Hamas og de andre palestinske gruppene, som ifølge israelske myndigheter skjøt over 4300 raketter og bombekastergranater mot Israel under krigen i mai 2021. Kommisjonen skal også granske konfliktens rotårsaker, «inkludert systematisk diskriminering og undertrykkelse». UN Watch leser dette som en konklusjon trukket før granskingen begynte.
Kommisjonen har heller ingen sluttdato. I juni 2022 protesterte 22 land mot det.
Kommisjonen har også gransket Hamas. I juni 2024 fant den at Hamas og seks andre grupper begikk krigsforbrytelser 7. oktober 2023, og fire måneder senere at behandlingen av gislene utgjorde forbrytelser mot menneskeheten. De samme rapportene konkluderte med at israelske myndigheter var ansvarlige for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten, blant annet utryddelse. I september 2025 konkluderte kommisjonen med at Israel har begått folkemord i Gaza.
Israel har nektet å samarbeide med kommisjonen, som på sin side sier at Israel hindret granskingen og stengte den ute.
Forsvarte kollega etter utsagn om «jødisk lobby»
I 2022 sa kommisjonsmedlem Miloon Kothari at sosiale medier i stor grad kontrolleres av «den jødiske lobbyen». Han stilte også spørsmål ved Israels FN-medlemskap. Pillay svarte at utsagnene var tatt ut av sammenheng.
Rådets egen president så det annerledes. Han skrev at utsagnene med rimelighet kunne oppfattes som stigmatisering av det jødiske folk. Kothari beklaget senere.
Pillay avviser kritikken
Pillay har gjentatte ganger avvist anklagene om forutinntatthet og antisemittisme. Om reaksjonene på folkemordrapporten sa hun 9. oktober at man tolker loven og ser på alle fakta, slik at avgjørelsen blir upartisk. Hun har også vist til at hun samarbeidet med jødiske advokater i kampen mot apartheid.
Pillay har en lang karriere i internasjonal rett bak seg. Hun forsvarte apartheidmotstandere i Sør-Afrika, og som dommer i Rwanda-domstolen var hun med på Akayesu-dommen i 1998, som slo fast at voldtekt kan utgjøre folkemord når den begås for å ødelegge en folkegruppe.
Nobelkomiteens leder Jørgen Watne Frydnes sier at komiteen har stor tillit til Pillays profesjonalitet og integritet, men at det ikke er komiteens sak å avgjøre om krigen i Gaza er folkemord.
