Fredag 9. oktober kunngjorde Den Norske Nobelkomite at prisen går til den sørafrikanske juristen Navanethem «Navi» Pillay (85) «for hennes innsats for fred og internasjonale rettsprinsipper», heter det i kunngjøringen.
Pillay fikk nyheten på en konferanse i Nürnberg. «Det siste jeg gjorde, var å legge frem rapporten om Gaza og kalle det som skjer der, for folkemord», sa hun, ifølge nyhetsbyrået AFP. Hun fortalte at hun var blitt hyllet for motet sitt, og spurte: «Hvorfor skulle man trenge mot for å si sannheten?»
Israels utenriksdepartement reagerte fredag ettermiddag. Departementet kaller tildelingen «en grotesk bruk av en pris som våpen for å legitimere anti-israelsk hat og fordommer», ifølge Times of Israel. Komiteen har belønnet «det 21. århundres største løgn», skriver departementet, og legger til at «Joseph Goebbels applauderer helt sikkert fra helvete».
– Dette er en belønning av demonisering av verdens eneste jødiske stat, sier Conrad Myrland, daglig leder i Med Israel for fred (MIFF).
Frydnes: – Nobelkomiteen er ikke domstolen
Komiteen omtaler Pillay som en person som «med usedvanlig mot og integritet har vist vei i utviklingen av en global rettsorden». Den viser til at hun forsvarte Nelson Mandela og andre apartheidmotstandere, og at hun senere var dommer i FNs Rwanda-domstol og Den internasjonale straffedomstolen (ICC) og FNs høykommissær for menneskerettigheter.
Kunngjøringen nevner at Pillay «inntil nylig» ledet FNs granskningskommisjon «for det okkuperte palestinske territoriet», men ikke Israel, Gaza eller folkemordanklagen. Komiteen skriver at dommere «nå sanksjoneres», og at rettsinstitusjonene angripes.
Komiteens leder Jørgen Watne Frydnes sa til AFP at komiteen har stor tillit til Pillays profesjonalitet og integritet, men at det ikke er komiteens sak å avgjøre om krigen i Gaza er folkemord. «Nobelkomiteen er ikke domstolen», sa han, og viste til Den internasjonale domstolen (ICJ), ifølge Times of Israel.
Kommisjonen og folkemordanklagen
Pillay ledet fra 2021 granskingskommisjonen som FNs menneskerettighetsråd opprettet etter Gaza-krigen i mai samme år. Kommisjonen har ingen sluttdato, og Israel har nektet å samarbeide med den.
Den 16. september 2025 konkluderte kommisjonen med at Israel har begått folkemord i Gaza, og at statsminister Benjamin Netanyahu, president Isaac Herzog og daværende forsvarsminister Yoav Gallant hadde oppildnet til det, ifølge nyhetsbyrået AP. Konklusjonen er kommisjonens egen vurdering, ikke en dom. ICJ har ikke avgjort folkemordsaken Sør-Afrika har reist mot Israel.
Israels utenriksdepartement avviste rapporten som «forvrengt og falsk» og krevde kommisjonen nedlagt. Departementet omtalte de tre medlemmene som «håndlangere for Hamas, beryktet for sine åpent antisemittiske holdninger», skrev Times of Israel, og viste til at det var Hamas som forsøkte å begå folkemord 7. oktober 2023.
UN Watch: – Vi er sjokkert
Organisasjonen UN Watch i Genève, som overvåker FNs menneskerettighetsarbeid, fordømmer tildelingen.
– Vi er sjokkert over at Nobelkomiteen hedrer Navi Pillay. Hennes urovekkende historikk når det gjelder antisemittisme og hennes grove brudd på etiske regler som leder av en beryktet FN-kommisjon diskvalifiserer henne fullstendig fra en slik pris, sier direktør Hillel Neuer i en uttalelse.
UN Watch viser til at granskere skal være upartiske, og at Pillay hadde tatt offentlig stilling før hun tok over kommisjonen i juli 2021. I juni 2020 signerte hun et opprop som ba regjeringer «sanksjonere apartheid-Israel». I juni 2021 undertegnet hun et åpent brev til USAs president Joe Biden, som UN Watch beskriver som et krav om å straffe Israel etter krigen mot Hamas. I februar 2022 ba organisasjonen henne erklære seg inhabil.
– Når en gransker driver kampanje for å straffe et land før hun har vurdert bevisene, svekker hun troverdigheten både til funnene sine og til institusjonen hun representerer, sier Neuer.
UN Watch trekker også frem at kommisjonsmedlem Miloon Kothari i 2022 hevdet at sosiale medier i stor grad kontrolleres av «den jødiske lobbyen». Pillay mente uttalelsen var tatt ut av sammenheng. Kothari beklaget senere ordvalget, ifølge nyhetsbyrået JTA.
– Nobelkomiteen burde ha konfrontert denne historikken før den fremstilte henne som et forbilde på integritet, sier Neuer.
Også Gerald Steinberg, grunnlegger av den israelske organisasjonen NGO Monitor, reagerte og kalte tildelingen «nok et obskønt skritt i galskapen» i et innlegg på X.
Pillay avviser anklagene
Pillay har gjentatte ganger avvist anklager om antisemittisme og om at hun har lukket øynene for Hamas’ angrep på Israel, skriver AP. I et intervju med nyhetsbyrået i fjor viste hun til at hun samarbeidet med jødiske advokater i kampen mot apartheid.
MIFF har kritisert kommisjonen siden 2022
I mai 2022 var MIFF medutgiver av en rapport fra International Legal Forum (ILF), sammen med 25 andre organisasjoner. Rapporten konkluderte med at kommisjonen var innrettet for ensidig å demonisere Israel.
ILF-direktør Arsen Ostrovsky pekte overfor MIFF på at resolusjonen som opprettet kommisjonen, ikke nevnte Hamas, selv om terrorgruppen hadde angrepet Israel med over fire tusen raketter. Han viste også til at Pillay hadde anklaget Israel for apartheid og kalt FNs svarteliste over israelske selskaper «en stor seier». Rådets egne retningslinjer krever at granskere har en historie med uavhengighet og upartiskhet. Det kravet var brutt, mente ILF.
Etter folkemordrapporten gjenga MIFF en gjennomgang fra Salo Aizenberg i UN Watch. Han mente blant annet at rapporten ikke beviser folkemordshensikt, at Hamas er skrevet ut som krigførende part, at gisselkrisen er utelatt, og at dødstallene bygger på Hamas-kilder. Utenriksminister Espen Barth Eide sa likevel at Norge tok funnene «på dypt alvor».
Fredsprisen deles ut i Oslo 10. desember.
