Begge leirene beskriver valget 27. oktober som avgjørende for Israels framtid, og begge hevder at den andre siden vil føre landet i ulykke. I en analyse i Times of Israel spør journalist Ben Sales om det finnes et utfall som hele velgermassen kan godta uten opptøyer eller sammenstøt.
Gilad Hirschberger, professor i politisk psykologi og sosialpsykologi ved Reichman-universitetet, tror en del av befolkningen vil føle seg tilsidesatt uansett resultat. «Det er mye traume og mye sorg her. Nervene er tynnslitte», sier han til avisen. Ifølge ham er israelerne et annet sted enn for fire år siden, og det gjør stemningen mer eksplosiv.
Målinger som spriker
Hirschberger frykter at avstanden mellom meningsmålingene kan gi grobunn for uro rett etter valget. I Times of Israels siste måling får Likud 21 mandater. Både Netanyahus blokk og de jødiskledede opposisjonspartiene får 51, godt under de 61 som trengs for flertall i Knesset. Den regjeringsvennlige TV-kanalen Channel 14 har derimot denne uken målt Likud til 30 mandater og Netanyahu-blokken til et knapt flertall på 62. Hirschberger kaller forskjellen astronomisk.
Hvis Channel 14 tar feil og Netanyahu havner langt unna flertall, frykter han at avviket kan bli framstilt som bevis på at valget ble stjålet. Etter hans syn kan et så stort sprik ikke forklares med statistisk feilmargin. Netanyahu har selv bedt seerne av Channel 14 om ikke å stole på målingene, verken de gode eller de dårlige.
Bekymringen for valget finnes i begge leirer. I en måling fra Channel 13 svarer 59 prosent at de i større eller mindre grad frykter at valget ikke skal gå riktig for seg, særlig opposisjonens velgere. En måling fra tidligere i år, som Hirschberger og en kollega viser til, fant at bare 68 prosent av israelske jøder vil godta en demokratisk valgt regjering hvis politikk de er imot.
Løfter som kan bli brutt
Ifølge Times of Israels måling kan ingen av blokkene få flertall uten å bryte løfter om hvem de ikke vil regjere med. Analysen advarer om at et slikt løftebrudd kan vekke sterke reaksjoner hos velgere som føler seg sveket.
Avisen minner om 2021. Da Naftali Bennett det året dannet regjering med Netanyahus motstandere, kalte Netanyahu det det største valgfusket i landets historie. Begrunnelsen var at Bennett hadde brutt valgløftene sine. Anklagen gjaldt altså ikke stemmeopptellingen.
Likud har gjort det til et hovedpoeng i valgkampen at Yashar-leder Gadi Eisenkot, tidligere forsvarssjef og opposisjonens ledende kandidat, ikke kan danne regjering uten de arabiske partiene. De ventes å få 13–15 mandater til sammen. Eisenkot og de fleste andre opposisjonspartiene har avvist å regjere med dem. Hirschberger mener regjeringen øker spenningen når valgkampen går ut på at Eisenkot vil styre sammen med «terrorstøttere».
Harde ord og drapstrusler
Tonen har vært skarp på begge sider. I et debattprogram på Channel 14 tirsdag kveld ble Bennett beskyldt for landsforræderi, og både han og Eisenkot ble kalt skurker. Programlederen hevdet at opposisjonen heller ville gått i koalisjon med de drepte terrorlederne Yahya Sinwar og Hassan Nasrallah enn med Netanyahu.
Bennett hadde på sin side kalt Netanyahus rådgiver Jonatan Urich landsforræder. Urich er mistenkt for å ha drevet PR-arbeid for Qatar, også etter 7. oktober 2023. Programmet spilte dessuten et klipp fra en Haaretz-podkast der Netanyahu ble omtalt som den verste jøden i jødisk historie.
Partiet Demokratene opplyser at partileder Yair Golan har fått drapstrusler. Golan vil danne regjering med støtte fra arabiske partier, og partiet har bedt regjeringen om livvaktbeskyttelse for ham.
Aktivister ved arabiske valglokaler
Likud og Religiøs sionisme vil sende nesten 2000 aktivister til valglokaler i arabiske byer og bydeler, og viser til påstander om fusk ved tidligere valg. Ifølge Times of Israel får aktivistene verken en offisiell funksjon eller myndighet til å føre kontroll. Direktøren for Den sentrale valgkomiteen avviste i juni påstandene om omfattende fusk. Den arabiskledede Felleslisten kaller planen rasistisk.
Hirschberger tror ikke tiltaket vil redusere valgdeltakelsen nevneverdig blant Israels rundt to millioner arabiske borgere. Han frykter likevel at det kan føre til konfrontasjoner, og at arabiske israelere får inntrykk av at de blir sett på som fiender.
Anspent bakteppe
Times of Israel viser også til en rekke voldshendelser de siste ukene. Ingen av dem har direkte sammenheng med valgkampen, men ifølge avisen bidrar de til den anspente stemningen. Ultraortodokse demonstranter mot verneplikt kastet stein mot politiet ved Elad natt til torsdag, og en politibetjent ble skadet. Fredag ble to israelske soldater drept i et terrorangrep ved Hebron. På Vestbredden har palestinske steinkastere angrepet en delegasjon der en Knesset-kandidat var med, ifølge kandidatens parti. Ekstremistiske bosettere har angrepet en fotograf fra Washington Post og europeiske diplomater som hjalp til med olivenhøsten.
Herzog ber om måtehold
Under minnemarkeringen for Yitzhak Rabin torsdag, 31 år etter drapet, advarte president Isaac Herzog om at ord kan drepe. Han ba kandidater, ledere og kommentatorer om å velge ordene med omhu.
Times of Israel tror neppe at alle vil ta imot valgresultatet med ro. Hirschberger mener likevel at myndighetene må sørge for at sinne og skuffelse etter valget ikke ender i blodsutgytelse. Han ser også et lyspunkt: Traumet etter 7. oktober, som kom på toppen av en dyp splittelse i folket, gjør ifølge ham at de fleste israelere ikke vil tilbake dit.
