Filmen NAZA går nå på norske kinoer. Den bygger på uttalelser fra 24 anonyme medlemmer av det israelske militæret og etterretningstjenestene. En av de mest sentrale anklagene er at høye sivile tapstall bevisst skal ha blitt akseptert ved utvelgelsen av mål.
Beregningen av kollaterale skader kan virke kald og kynisk. Bak hvert tall står mennesker. Likevel er et slikt anslag pålagt etter folkeretten. Det er unnlatelsen av en slik vurdering som ville utgjøre en krigsforbrytelse, kommenterer MIFFs tyskspråklige medarbeider Jens Tomas Anfindsen, som har sett filmen. Les hele MIFFs filmanmeldelse her.
Sarit Zehavi forteller at hun var med på å utvikle systemet for å velge mål for IDF. Systemet ble ikke utviklet for å drepe sivile, slik filmskaperne bak NAZA insinuerer, men for å begrense sivile tap.
«Vi utarbeidet prosessene som definerer hvordan evakueringsvarsler skal sendes ut, og hvordan evakueringer skal følges opp. Jeg var selv involvert i utformingen av prosesser for godkjenning av mål, samt i operasjonelle drøftinger. Hadde de snakket med meg, ville jeg ha forklart at oversikten som vises innledningsvis i markedsføringsmaterialet for filmen, ikke er en «dødsoversikt», men snarere en planleggingsoversikt for et mål som er identifisert som å bli brukt av Hamas.
Formålet er å avgjøre om et angrep i det hele tatt skal gjennomføres, hvem i kommandokjeden som har fullmakt til å godkjenne det, hvilke våpen som skal benyttes, og under hvilke forutsetninger. I skarp kontrast til fremstillingen i informasjonsmaterialet, betyr angivelsen «Naza 500 – anslåtte utilsiktede skader: 500» i godkjenningsprosessen at det må iverksettes tiltak for å redusere disse skadene.
Dette kan gjøres på ulike måter, for eksempel ved å gi varsel om evakuering, bruke presisjonsvåpen eller avlyse angrepet fullstendig. At utilsiktede skader er notert i måldokumentasjonen, innebærer ikke en intensjon om å drepe sivile eller begå «folkemord»; hensikten er først og fremst å forhindre at sivile liv går tapt,» skriver Zehavi i en artikkel i Times of Israel.
De fleste israelske soldater reagerer svært negativt på framstillingen i NAZA. En gruppe offiserer og filmskapere har svart på NAZA med å lage sin egen film, «NAZA – the real story». Den 49 minutter lange filmen er gratis tilgjengelig på nettet.
I filmen forteller IDF-offiserer om hvordan Gaza-krigen ble ført. Intervjuene er filmet om natten på hustak i Tel Aviv. Offiserene sitter med ryggen mot kameraet for å beskytte identiteten sin, men hver av dem presenteres med rollen de hadde under krigen.
Bilder i filmen viser hvordan Hamas skjulte våpen i sivile bygninger. Offiserene forteller hvordan Hamas-krigere opptrådte i sivile klær ute blant befolkningen. De forteller også at væpnede Hamas-medlemmer tok kontroll over nødhjelpskonvoier, og at medisiner som var sendt til navngitte gisler, ifølge offiserene aldri nådde fram. I tillegg forklarer de hvordan angrep godkjennes, med juridisk gjennomgang og prinsippet om at man ikke skyter når det er tvil. Vitneforklaringene vises sammen med bilder, kroppskameraopptak, droneopptak og cockpitvideo der angrep avbrytes fordi sivile er i nærheten.
Filmen er laget av tre privatpersoner: gründer og reserveoberstløytnant Roi Danino, advokat og reservemajor Ariel Averbuch og regissør Hagay Gutman. De opplyser at de har finansiert produksjonen selv, og at verken den israelske regjeringen eller IDF var involvert eller kjente til prosjektet før filmen var ferdig.
