Søk

En lang rekke ganger, lenge før Gaza-krigen i 2023, er Israel blitt anklaget for folkemord mot palestinerne. Anklagen er blitt framsatt for å demonisere verdens eneste jødiske stat. 

Da PA-president Mahmoud Abbas besøkte Tyskland i 2022, anklaget han for eksempel Israel for å ha «begått 50 Holocaust» mot palestinerne. I Holocaust ble to tredeler av Europas jødiske befolkning drept av nazistene. Som kontrast har antallet arabiske innbyggere i Gaza og Vestbredden (Judea og Samaria) økt med fire hundre prosent etter 1948. Folkeveksten skjøt fart etter at Israel fikk kontroll over områdene i 1967.

Les mer på temasiden Løgnanklagene mot Israel om folkemord og etnisk rensning og artikler relatert spesielt til Gaza

I over 1400 år er det jødiske folket blitt undertrykt og forfulgt av arabiske og muslimske grupper i Midtøsten. Helt fra jødene begynte å gjenoppbygge en stat i sitt historiske og religiøse kjerneland, ble de møtt med avvisning, hatkampanjer, vold og terror.

Etter at arabiske land ble selvstendige fra europeiske kolonimakter, kom forfølgelsen av jødene tilbake med full styrke. Jødene som var en minoritet på omlag 2 prosent spredt omkring i Nord-Afrika og Midtøsten for hundre år siden, har etablert en stat på mindre enn 0,2 prosent av landområdet.

Selv om jødenes fiender har drevet dem ut av 99,8 prosent av området, fortsetter de krigen mot jødene i Israel. 7. oktober-massakren var en del av denne krigen. Det er også palestinske myndigheters hatopplæring og belønningssystem for terror.

Denne krigen MÅ ta slutt NÅ!

Dessverre er det sterke krefter i Norge som støtter kampen for å undergrave verdens eneste jødiske stat. Israel er i flere tiår blitt  demonisert av NRK, nyhetsbyrået NTB og andre medier. Norske skolebøker og den statsfinansierte elevsiden fn.no er fulle av feil om Israel. LO og andre mektige motstandere har helt bensin på bålet. Etter 7. oktober 2023 har også regjeringen, med Jonas Gahr Støre og Espen Barth Eide i spissen, markert seg som noen av de mest anti-israelske politikerne i Europa. 

Denne propagandakrigen må ta slutt nå!

Hvis du er enig, bli medlem av MIFF nå!

Dersom du ikke vet hva du skal tenke om Israel

Dersom du støtter det jødiske folkets rett til sitt nasjonale hjemland i Israel

Dersom du allerede er medlem av MIFF

Det var alltid riktig å støtte Israel. Gjennom århundrer ble det jødiske hjemlandet okkupert av romerske, bysantinske og ulike muslimske imperier [se tidslinje]. Jødene beholdt hele tiden sin sterke tilknytning til landet.

Dersom flere hadde støttet en jødiske statsdannelse for hundre år siden, kunne jødene hatt et tilfluktssted da nazistene startet med sin utryddelse. Men arabiske nasjonalister, inspirert av nazistisk antisemittisme, og islamistiske jihadister, skremte britene bort fra å oppfylle løftet om et jødisk nasjonalhjem. De brukte terror for å skremme, da som nå.

Dersom flere hadde støttet Israel på 1950- og 1960-tallet, ville kanskje ikke Egypt og Syria ha våget å mobilisere til krig. Men sovjetisk propaganda ble pumpet ut over Europa, og sakte, men sikkert er resultatene av Israels forsvarskrig blitt fordømt som «okkupasjon».

Dersom flere hadde støttet Israel, ville kanskje ikke Yasser Arafat ha klart å lure Nobelkomiteen og mange andre. Men Amnesty og andre humanitære organisasjoner har tatt opp arven etter Sovjets propaganda, og anklager ordningene som israelere og palestinere avtalte seg i mellom på 1990-tallet for «apartheid».

7. oktober 2023 ble det klart at jødehatende jihadister fortsatt dominerer i kampen mot Israel. Hvis du ikke støtter Israel etter massakren – hvor 1200 israelere ble drept, tusenvis skadet og over 250 tatt som gisler – vil du aldri støtte Israel. Da er det stor fare for at du alltid vil fortsette å være likegyldig.

Du bør støtte Israel fordi hatet som skapte Holocaust fortsatt lever, skrev MIFF i 2014. Du bør støtte Israel fordi Norge står overfor de samme fiender som Israel.

7. oktober 2023 ble det overtydelig hvor korrekt det var. Massakren ble begått av unge palestinske menn som er lært opp til jødehat og jihad på skoler finansiert av Norge.

  • I tredje klasse lærte de å «ofre blodet» for å «eliminere maktrøverne» og «utrydde restene av utlendingene».
  • I femte klasse har de lært at martyrdød og jihad er «den mest viktige mening med livet» og at jøder er «fiender av islam».
  • Terroristene fra 7. oktober lærte i syvende klasse at Israel er «Satans tjener». Da fikk de også lære at «å ofre livet i kamp er det største». Året etter ble de fortalt at barn som deltar i jihad er «sikkerhetsventilen i samfunnet».
  • I tiende klasse ble de fortalt at døden er skjebnebestemt og at jihad er deres kall. «Og vårt rene blod, vil vi ikke spare, vil vi ikke spare, vil vi ikke spare,» blir det messet i en annen skolebok.
  • I tolvte klasse har de lært om å «returnere» med våpen i hånd. Elevene har lært at det betyr at Israel blir borte.

Du må støtte Israel – nå mer enn noen gang. Israel er i en forsvarskrig for å hindre at 7. oktober 2023 aldri mer skal gjenta seg. Hamas skal bli vingeklippet, slik at de aldri mer har militær kapasitet. Iran og Hizbollah skal bli avskrekket. Nå må du støtte Israels forsvarskamp!

Med Israel for fred samler Israel-venner med ulikt politisk ståsted, ulik tro og livssyn. Vi har også forskjellig syn på israelsk politikk. Når det gjelder saker som er omstridt internt i det israelske samfunnet, formidler vi de store gruppenes ulike hovedsyn, uten som organisasjon å ta stilling til spørsmålene.

MIFF sprer informasjon gjennom nettsider, sosiale medier (se over), møter i lokalforeninger og nasjonale konferanser m.m. MIFF forsvarer også Israel i mediene og har aktuelle kampanjer. Etter 7. oktober-massakren er vårt innhold sett mange millioner ganger rundt på de ulike plattformene.

Les mer om MIFF og bli medlem nå!

Les artikkelen hvor MIFF korrigerer feil som stadig blir framsatt om Gaza og Hamas.

De generelle teknikkene som mediene bruker for å skape et falskt bilde av Israel

1. Konflikter hvor Israel er involvert blir dekket ekstremt mye mer enn andre konflikter som krever mange ganger flere menneskeliv.

2. Israels forsvarskamp blir ikke sammenlignet med andre lands krigføring.

3. Palestinske flyktninger blir nevnt ustanselig, selv om det har gått 75 år siden arabisk side tapte i forsøket på å utrydde den jødiske staten i 1948.

4. Levekårene til palestinerne blir ikke sammenlignet med arabiske naboland.

5. Folkeretten blir manipulert til kun å ramme den jødiske staten, og Israels rettigheter blir nesten aldri nevnt.

Les mer på temasiden Mediedekningen og bestill MIFFs bok Det falske bildet av Israel. 

Det skapes falske bilder av Israel i norsk skole, ikke bare på grunn av mange feil i læreverkene, men også fordi viktige elementer i det israelske narrativet er helt borte eller svært nedtonet. Klikk her for å lese faktasjekker og for å bestille MIFFs bok Opplært til fordommer.

Ingen verk nevner jødiske flyktninger fra arabiske land, og bare ett læreverk nevner Iran som en aktør i konflikten. Sterke anklager mot Israel blir framsatt, uten at Israels svar får komme fram

Mange skoleelever blir henvist av lærere til FN-sambandets infosider om Israel, Palestina og konflikten. Mange tror fn.no er en «nøytral og god» kilde.

Dette stemmer ikke. MIFF avdekket sommeren 2023 hvordan FN-sambandet misbruker skattepenger til å gi norske barn et falskt bilde av Israel. Organisasjonen er på ingen måte objektiv eller nøytral i forhold til Israel. FN-sambandet gjorde noen rettinger etter MIFFs første faktasjekk, men reagerte deretter med sjikanerende omtale av MIFF.

Selv etter 7. oktober-massakren er FN-sambandet uvillig til å kalle Hamas en terrororganisasjon.

MIFF besøkte frontlinjen mot terrorgruppen Hizbollah

MIFFs journalist Bjarte Bjellås (i midten) med Stéphane Juffa fra Metula News Agency til høyre og en av hans medarbeidere. Muren i bakgrunnen skiller Israel fra Hizbollah. (Foto: Per Arne Vatnøy)
Den israelske byen Metula har ligget i frontlinjen i kampen mot Hizbollah. MIFF kom tett på den iransk-støttede terrorgruppen.

Klokken er 08.00 og MIFFs medarbeidere Per Arne Vatnøy og Bjarte Bjellås setter seg i en bil på vei mot Metula, helt nord i Israel. Den lille byen med rundt 2500 innbyggere har de siste årene vært frontlinjen i kampen mot Hizbollah.

Metula ligger bare noen få hundre meter fra grensen mot Libanon og den sjiamuslimske landsbyen Kfar Kila, som har vært et tilholdssted for Hizbollah. Fra denne landsbyen har den iransk-støttede terrorgruppen angrepet både militære og sivile i Israel med panservernmissiler, skarpskyttere og droner.

Etter en halvannen timers lang kjøretur fra Haifa, den største byen i Nord-Israel, ankommer MIFFs reportasjeteam Metula. Der blir vi møtt av Stéphane Juffa, som er redaktør i nyhetsbyrået Metula News Agency og en av de fremste ekspertene på Hizbollah og sikkerhetssituasjonen i det nordlige Israel.

– Akkurat nå er det rolig her, men dere vil nok høre noen smell i løpet av besøket, sier Juffa i det han tar imot MIFFs medarbeidere i sitt hjem.

Han forklarer at israelsk artilleri står bare 150 meter fra huset hans. Stadig vekk kommer det smell fra målrettede angrep mot Hizbollahs posisjoner.

– Vi våkner fortsatt nesten hver natt av kraftige smell, forklarer Juffa.

I tillegg kommer det fortsatt raketter og droner fra Hizbollah. Natten før vi ankom måtte rakettforsvaret Iron Dome stanse et angrep fra Hizbollah.

Fra dette nabolaget i Metula og over til Hizbollahs landsby er det bare 480 meter.

Nyhetsbyrået til Juffa eier to boliger i Metula. Begge boligene ble skadet i løpet av krigen, som brøt ut bare én dag etter 7. oktober-massakren. 8. oktober 2023 gikk også Hizbollah til angrep på Israel – i nord. Høsten 2024 kulminerte konflikten med Hizbollah i full krig og israelsk invasjon av Sør-Libanon.

Siden i sommer har det vært en våpenhvile på plass – i alle fall på papiret.

– Nesten alle som bodde her flyktet. Vi var noen av de eneste som valgte å bli igjen. Det var som å leve i en krigsfilm, med raketter som fløy frem og tilbake. I dette nabolaget vi er i nå ble rundt halvparten av husene skadet eller ødelagt. Flere er nå i ferd med å bygges opp igjen, forklarer Juffa.

Han har i flere tiår drevet Metula News Agency og er en av de fremste ekspertene på sikkerhetssituasjonen i nord og trusselen fra Hizbollah. Likevel har han aldri fått besøk av noen journalister fra Norge, forteller han.

– Vi har fått besøk av journalister fra hele verden, men ikke fra Norge.

Etter en halvtimes samtale hjemme hos Juffa tar han oss med på en kjøretur i en eldre Range Rover. Han vil gjerne vise oss situasjonen i nord tett på. Etter å ha kjørt et par minutter forklarer Juffa at vi kjører inn i et militært område.

– På andre siden av muren ligger Libanon, sier Juffa, mens vi kjører langs en stor mur som er satt opp som beskyttelse mot terrorgruppen Hizbollah.

Gjerdet som skiller Israel og Libanon. På den libanesiske siden er ødelagte Hizbollah-bygg.

Vi stopper ved en port, bare noen få meter fra Libanon. Herfra kan vi se israelske spesialsoldater som krysser inn i nabolandet for å utføre oppdrag mot den libanesiske terrorgruppen. Det er ikke lov å filme eller fotografere her.

På den libanesiske siden av muren, bare noen meter fra hvor vi står, ser vi at alle bygningene er ødelagt. Dette var bygg som ifølge Juffa huset våpenlager og som ga ly for Hizbollahs stillinger. I dag er området under israelsk kontroll.

En buffersone som strekker seg flere kilometer inn i Libanon har gjort at innbyggerne i Metula og andre byer helt nord i Israel kan leve tryggere.

For mens Metula tidligere var frontlinjen mot Hizbollah, er frontlinjen i dag flyttet inn på libanesisk territorium. Det har gjort at flere av innbyggerne har begynt å returnere hjem igjen, men fortsatt er det kun rundt 500 av byens 2500 innbyggere som har returnert.

– Mange tør fremdeles ikke å flytte hjem, spesielt familier med barn.

Kiryat Shmona, med sine 25.000 innbyggere, ligger bare noen minutters kjøretur fra frontlinjen.

Juffa tar oss med opp på en høyde hvor vi kan se inn over Libanon, over til Syria og ned til de israelske byene Metula og Kiryat Shmona. Herfra kan vi se den ødelagte Hizbollah-landsbyen i frontlinjen, men vi ser også mange intakte libanesiske landsbyer som ligger langs grensen mot Israel.

– På den høyden over der ser du en by med 8000 innbyggere som heter Qlayaa. Qlayaa er en kristen by og noen av de nærmeste husene mellom Qlayaa, den kristne byen, og Kfar Kila, den sjiamuslimske [Hizbollah], ligger bare 30 meter fra hverandre. Likevel er ikke ett eneste hus i Qlayaa blitt truffet, sier Juffa.

Han peker også på flere andre kristne og sunnimuslimske byer og landsbyer langs grensen mot Israel, som ikke er blitt rammet av krigen mot Hizbollah.

– Dette er viktig å få frem, for vi står ved frontlinjen nå. Dette er noe jeg ønsker at alle skal forstå. Ikke et eneste hus i de kristne byene langs hele frontlinjen er blitt ødelagt. Heller ikke hos sunnimuslimene, druserne, de ortodokse eller alawittene er noen av husene blitt ødelagt, sier Juffa og fortsetter:

– Det er fordi vi ikke er i krig med disse landsbyene, vi er ikke i krig mot Libanon – vi er krig mot Hizbollah, som er iranernes stedfortredere, forklarer han.

Se MIFFs videoreportasje fra besøket til frontlinjen i nord:

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israels sak

Med noen få klikk kan du gi med mobilen din.

0

Your Cart