Alice Jill Edwards er en australsk jurist som var FNs spesialrapportør om tortur og andre inhumane straffemetoder fra 2022 til 2026. I oktober skrev hun en oppsiktsvekkende artikkel i The Telegraph: «Som en FN-utsending så jeg mine kollegaers anti-israelske besettelse på nært hold».
Alice Jill Edwards følte ikke frihet til å snakke om problemene i FN før hun hadde forlatt stillingen som spesialrapportør. Nå anklager hun tidligere kolleger for å ha nektet å dokumentere Hamas’ massakre 7. oktober 2023. Kronikken i The Telegraph er etterfulgt av et intervju med The Jerusalem Post hvor hun beskriver en «Israel-besettelse» i FN-systemet og en kultur preget av mobbing og trusler.
I desember 2024 besøkte Edwards kibbutzene som ble angrepet, blant andre Kfar Aza. Hun beskriver kulehull i vanlige hjem, helt inn i mikrobølgeovner og kjøleskap, og møter med mødrene til gislene Emily Damari og Doron Steinbrecher.
«Jeg følte skam», skriver hun i The Telegraph. «Jeg er fortsatt opprørt over at Francesca Albanese, FNs spesialrapportør for de okkuperte palestinske områdene, og Reem Alsalem, spesialrapportør for vold mot kvinner, aldri formelt dokumenterte disse grusomhetene, til tross for den voksende mengden bevis som for de fleste av oss er ubestridelige.»
Ifølge Edwards fortsatte de to i stedet å utgi «ensidige og giftige rapporter», noe som bare har forsterket lidelsen for gisselfamilier og hjemvendte gisler. Hun understreker at gisseltakingen i seg selv er psykologisk tortur, også for familiene som lever i uvisshet.
I intervjuet med The Jerusalem Post går hun lenger. Tre år etter massakren har de to kollegene fortsatt ikke gjennomført noen skikkelig undersøkelse.
«Jeg tror det var bevisst. Og jeg tror fortsatt det er bevisst. Det finnes ingen reelle unnskyldninger», sier hun. Hun avviser argumentet om manglende tilgang fra Israel.
Kort tid etter 7. oktober dokumenterte Edwards overgrepene sammen med FNs spesialrepresentant for seksuell vold i konflikter, Pramila Patten. Deretter ble det stille. Hun forteller om forsøk på å tone ned språket i hennes egen rapport og om press for å hindre andre rapportører i å signere.
«Det var, og det er fortsatt, en atmosfære av mobbing og trusler der man bare kan ha ett syn», sier hun.
Hun peker også på tallene: Rundt 50 resolusjoner om Israel siden 7. oktober, mot omtrent ti om Sudan, en langt blodigere og mer langvarig konflikt.
Edwards er tydelig på at hun ikke forsvarer Israel ukritisk. Hun har undersøkt påstander om israelsk behandling av palestinske fanger, besøkt Ramallah og krevd at Israel stilles til ansvar for brudd. Likevel understreker hun at nøytralitet, uavhengighet og upartiskhet er hjørnesteinene i et troverdig FN, og at organisasjonen har svekket seg selv ved å fokusere ensidig på Israel under Gaza-krigen.
«Jeg er ikke partisk til fordel for den ene eller den andre siden», sier Edwards. «Jeg vil at ting skal være rettferdige.»
–
Artikkelen er skrevet av en anonym bidragsyter, og redigert og kontrollert av MIFF før publisering.
