Søk

En lang rekke ganger, lenge før Gaza-krigen i 2023, er Israel blitt anklaget for folkemord mot palestinerne. Anklagen er blitt framsatt for å demonisere verdens eneste jødiske stat.

Da PA-president Mahmoud Abbas besøkte Tyskland i 2022, anklaget han for eksempel Israel for å ha «begått 50 Holocaust» mot palestinerne. I Holocaust ble to tredeler av Europas jødiske befolkning drept av nazistene. Som kontrast har antallet arabiske innbyggere i Gaza og Vestbredden (Judea og Samaria) økt med fire hundre prosent etter 1948. Folkeveksten skjøt fart etter at Israel fikk kontroll over områdene i 1967.

Les mer på temasiden Løgnanklagene mot Israel om folkemord og etnisk rensning og artikler relatert spesielt til Gaza

I over 1400 år er det jødiske folket blitt undertrykt og forfulgt av arabiske og muslimske grupper i Midtøsten. Helt fra jødene begynte å gjenoppbygge en stat i sitt historiske og religiøse kjerneland, ble de møtt med avvisning, hatkampanjer, vold og terror.

Etter at arabiske land ble selvstendige fra europeiske kolonimakter, kom forfølgelsen av jødene tilbake med full styrke. Jødene som var en minoritet på omlag 2 prosent spredt omkring i Nord-Afrika og Midtøsten for hundre år siden, har etablert en stat på mindre enn 0,2 prosent av landområdet.

Selv om jødenes fiender har drevet dem ut av 99,8 prosent av området, fortsetter de krigen mot jødene i Israel. 7. oktober-massakren var en del av denne krigen. Det er også palestinske myndigheters hatopplæring og belønningssystem for terror.

Denne krigen MÅ ta slutt NÅ!

Dessverre er det sterke krefter i Norge som støtter kampen for å undergrave verdens eneste jødiske stat. Israel er i flere tiår blitt  demonisert av NRK, nyhetsbyrået NTB og andre medier. Norske skolebøker og den statsfinansierte elevsiden fn.no er fulle av feil om Israel. LO og andre mektige motstandere har helt bensin på bålet. Etter 7. oktober 2023 har også regjeringen, med Jonas Gahr Støre og Espen Barth Eide i spissen, markert seg som noen av de mest anti-israelske politikerne i Europa. 

Denne propagandakrigen må ta slutt nå!

Hvis du er enig, bli medlem av MIFF nå!

Dersom du ikke vet hva du skal tenke om Israel

Dersom du støtter det jødiske folkets rett til sitt nasjonale hjemland i Israel

Dersom du allerede er medlem av MIFF

Det var alltid riktig å støtte Israel. Gjennom århundrer ble det jødiske hjemlandet okkupert av romerske, bysantinske og ulike muslimske imperier [se tidslinje]. Jødene beholdt hele tiden sin sterke tilknytning til landet.

Dersom flere hadde støttet en jødiske statsdannelse for hundre år siden, kunne jødene hatt et tilfluktssted da nazistene startet med sin utryddelse. Men arabiske nasjonalister, inspirert av nazistisk antisemittisme, og islamistiske jihadister, skremte britene bort fra å oppfylle løftet om et jødisk nasjonalhjem. De brukte terror for å skremme, da som nå.

Dersom flere hadde støttet Israel på 1950- og 1960-tallet, ville kanskje ikke Egypt og Syria ha våget å mobilisere til krig. Men sovjetisk propaganda ble pumpet ut over Europa, og sakte, men sikkert er resultatene av Israels forsvarskrig blitt fordømt som «okkupasjon».

Dersom flere hadde støttet Israel, ville kanskje ikke Yasser Arafat ha klart å lure Nobelkomiteen og mange andre. Men Amnesty og andre humanitære organisasjoner har tatt opp arven etter Sovjets propaganda, og anklager ordningene som israelere og palestinere avtalte seg i mellom på 1990-tallet for «apartheid».

7. oktober 2023 ble det klart at jødehatende jihadister fortsatt dominerer i kampen mot Israel. Hvis du ikke støtter Israel etter massakren – hvor 1200 israelere ble drept, tusenvis skadet og over 250 tatt som gisler – vil du aldri støtte Israel. Da er det stor fare for at du alltid vil fortsette å være likegyldig.

Du bør støtte Israel fordi hatet som skapte Holocaust fortsatt lever, skrev MIFF i 2014. Du bør støtte Israel fordi Norge står overfor de samme fiender som Israel.

7. oktober 2023 ble det overtydelig hvor korrekt det var. Massakren ble begått av unge palestinske menn som er lært opp til jødehat og jihad på skoler finansiert av Norge.

  • I tredje klasse lærte de å «ofre blodet» for å «eliminere maktrøverne» og «utrydde restene av utlendingene».
  • I femte klasse har de lært at martyrdød og jihad er «den mest viktige mening med livet» og at jøder er «fiender av islam».
  • Terroristene fra 7. oktober lærte i syvende klasse at Israel er «Satans tjener». Da fikk de også lære at «å ofre livet i kamp er det største». Året etter ble de fortalt at barn som deltar i jihad er «sikkerhetsventilen i samfunnet».
  • I tiende klasse ble de fortalt at døden er skjebnebestemt og at jihad er deres kall. «Og vårt rene blod, vil vi ikke spare, vil vi ikke spare, vil vi ikke spare,» blir det messet i en annen skolebok.
  • I tolvte klasse har de lært om å «returnere» med våpen i hånd. Elevene har lært at det betyr at Israel blir borte.

Du må støtte Israel – nå mer enn noen gang. Israel er i en forsvarskrig for å hindre at 7. oktober 2023 aldri mer skal gjenta seg. Hamas skal bli vingeklippet, slik at de aldri mer har militær kapasitet. Iran og Hizbollah skal bli avskrekket. Nå må du støtte Israels forsvarskamp!

Med Israel for fred samler Israel-venner med ulikt politisk ståsted, ulik tro og livssyn. Vi har også forskjellig syn på israelsk politikk. Når det gjelder saker som er omstridt internt i det israelske samfunnet, formidler vi de store gruppenes ulike hovedsyn, uten som organisasjon å ta stilling til spørsmålene.

MIFF sprer informasjon gjennom nettsider, sosiale medier (se over), møter i lokalforeninger og nasjonale konferanser m.m. MIFF forsvarer også Israel i mediene og har aktuelle kampanjer. Etter 7. oktober-massakren er vårt innhold sett mange millioner ganger rundt på de ulike plattformene.

Les mer om MIFF og bli medlem nå!

Les artikkelen hvor MIFF korrigerer feil som stadig blir framsatt om Gaza og Hamas.

De generelle teknikkene som mediene bruker for å skape et falskt bilde av Israel

1. Konflikter hvor Israel er involvert blir dekket ekstremt mye mer enn andre konflikter som krever mange ganger flere menneskeliv.

2. Israels forsvarskamp blir ikke sammenlignet med andre lands krigføring.

3. Palestinske flyktninger blir nevnt ustanselig, selv om det har gått 75 år siden arabisk side tapte i forsøket på å utrydde den jødiske staten i 1948.

4. Levekårene til palestinerne blir ikke sammenlignet med arabiske naboland.

5. Folkeretten blir manipulert til kun å ramme den jødiske staten, og Israels rettigheter blir nesten aldri nevnt.

Les mer på temasiden Mediedekningen og bestill MIFFs bok Det falske bildet av Israel. 

Det skapes falske bilder av Israel i norsk skole, ikke bare på grunn av mange feil i læreverkene, men også fordi viktige elementer i det israelske narrativet er helt borte eller svært nedtonet. Klikk her for å lese faktasjekker og for å bestille MIFFs bok Opplært til fordommer.

Ingen verk nevner jødiske flyktninger fra arabiske land, og bare ett læreverk nevner Iran som en aktør i konflikten. Sterke anklager mot Israel blir framsatt, uten at Israels svar får komme fram

Mange skoleelever blir henvist av lærere til FN-sambandets infosider om Israel, Palestina og konflikten. Mange tror fn.no er en «nøytral og god» kilde.

Dette stemmer ikke. MIFF avdekket sommeren 2023 hvordan FN-sambandet misbruker skattepenger til å gi norske barn et falskt bilde av Israel. Organisasjonen er på ingen måte objektiv eller nøytral i forhold til Israel. FN-sambandet gjorde noen rettinger etter MIFFs første faktasjekk, men reagerte deretter med sjikanerende omtale av MIFF.

Selv etter 7. oktober-massakren er FN-sambandet uvillig til å kalle Hamas en terrororganisasjon.

«Den grønne prinsen»: En Hamas-sønn advarer Europa

Mosab Hassan Yousef i samtale med Sacha Wigdorovits, november 2026. (Skjermdump fra YouTube)
Mosab Hassan Yousef, sønn av en av Hamas’ grunnleggere og i mange år informant for israelsk etterretning, har gitt Fokus Israel et intervju av sjelden skarphet. Anklagene hans mot dagens Hamas ligner påfallende på dem han for over femten år siden rettet mot Yasir Arafat.

Hvem er Mosab Hassan Yousef?

Mosab Hassan Yousef ble født i 1978 i en from muslimsk familie i Ramallah. Ni år senere grunnla faren, sjeik Hassan Yousef, Hamas sammen med sjeik Ahmed Yassin og andre. Som eldste sønn var han forutbestemt til en lederrolle. Men i israelsk fengsel opplevde han hvordan Hamas torturerte og drepte egne medlemmer.

Han byttet side: Fra 1997 arbeidet han for den israelske sikkerhetstjenesten Shin Bet, til han flyttet til USA i 2007. Informasjonen hans bidro til å forhindre en rekke selvmordsangrep. I Shin Bet hadde han kodenavnet «Den grønne prinsen»: Grønn sto for fargen på Hamas-flagget, prins for farens stilling i organisasjonen. I 2010 fortalte han sin historie i boken «Sønn av Hamas». Han konverterte til kristendommen, og faren tok avstand fra ham.

Et scoop av Sacha Wigdorovits

At Yousef stiller opp til en grundig samtale med en sveitsisk intervjuer, er et journalistisk kupp, og æren går til Sacha Wigdorovits, redaktør i Fokus Israel. Wigdorovits leder samtalen rolig og presist og lar Yousef snakke. Nettopp derfor blir resultatet et dokument man ikke glemmer med det første.

«Hvordan kan du våge å redde et menneskeliv?»

Angrer han? Yousef avviser spørsmålet nærmest indignert. Familien, etterretningstjenester og regjeringer har i perioder vendt seg mot ham, og han ble truet med utvisning. Men saken er enkel: «En selvmordsbomber ville angripe uskyldige. Jeg stoppet ham. Så enkelt er det.» At dette fortsatt regnes som forræderi i palestinske kretser, tolker han som et symptom på en «krenkelseskultur» og en «martyrkultur».

Den kristne tanken om å elske sine fiender, som en gang preget ham, har Yousef forlatt etter 7. oktober 2023. «Det er for sent å vende det andre kinnet til,» sier han. «Jøder ble drept på grunn av sin herkomst og religion, bare fordi de var jøder.» Han har sett materiale som ikke er tilgjengelig for offentligheten, sier han, og kan ikke tilgi gjerningsmennene og dem som forsvarer dem.

Advarselen til Europa

Lengst går Yousef når han snakker om islam. Debatten om Det muslimske brorskap, Den islamske republikken Iran eller Hamas mener han er unnamanøvrer: «Alle snakker om Det muslimske brorskap, men ingen vil si ‹islam›.» Islam er for ham ikke en religion, men et system som ikke tåler avvikende meninger: «Når tilhengerne er i mindretall, snakker de om minoritetsrettigheter. Når de blir flertall, finnes det ikke lenger minoritetsrettigheter.»

Ut fra dette fremmer han krav som får selv velvillige lyttere til å svelge. Så lenge muslimer ikke skiller moské og stat, bør de holde seg unna politikken, «egentlig burde de ikke få stemme». Han anklager europeiske regjeringer for å ha skjøvet problemet foran seg i årevis, og spår: Hvis de fortsetter å svikte innbyggerne sine, vil det komme «en generasjon korsfarere som driter i både regjeringer og migranter».

Anerkjennelsen av Palestina fra Frankrike og andre land kaller han å gi etter for «udyret»: «Man kan ikke blidgjøre udyret. Det er et svart hull. Jo mer man fôrer det, desto mer sluker det.» Sluttbudskapet sitt formulerer han uttrykkelig som en advarsel, ikke en anbefaling: «Våkn opp, for faen, dere har mye å tape. I dag er det bare ord.»

Det er verdt å merke seg at Yousef maner til tilbakeholdenhet overfor Iran: «Bomber løser ikke dette problemet.» Et sammenbrudd i et land med 90 millioner mennesker kan utløse en borgerkrig verre enn i Syria, Irak, Libya og Afghanistan til sammen. Håpet hans står til en opplyst generasjon i regionen selv.

Arafat 2000, Hamas i dag: samme mønster

Den som leser kapittel 16 i «Sønn av Hamas», kjenner igjen en gammel anklage i intervjuet. Yousef skildrer der hvordan Arafat sommeren 2000 i Camp David avslo Ehud Baraks tilbud: rundt 90 prosent av Vestbredden, hele Gazastripen, Øst-Jerusalem som hovedstad og et internasjonalt kompensasjonsfond. Arafat ville ikke gi opp rollen som symbol på det uskyldige offeret, og ville ikke ta ansvar for en fungerende stat. I Arafats øyne, skriver Yousef, var den palestinske saken best tjent med at palestinere blødde, for det brakte vestlige kameraer.

Den andre intifadaen var ifølge Yousef ikke et spontant utbrudd etter Ariel Sharons besøk på Tempelhøyden, men planlagt av selvstyremyndighetene i flere måneder, til og med mens samtalene i Camp David pågikk. Yousef var selv til stede: Han kjørte faren, som selvstyremyndighetene hadde bedt om å mobilisere Hamas, til Jerusalem den morgenen. Målet med urolighetene var å skaffe seg pressmidler ved forhandlingsbordet og ny økonomisk støtte. Mens folk døde ved kontrollpostene, også barn, sto Arafat hver dag gråtende foran kameraene og fraskrev seg ethvert ansvar.

Nettopp dette mønsteret ser Yousef igjen i dag, bare i større skala. I intervjuet snakker han om mennesker som velger offerrollen «fordi det lønner seg»: Som offer har man krav på erstatning, hjelp og medfølelse. Milliarder i bistand har bare forverret problemet, og offerfortellingen spres over hele verden for å fremstille Israel som skurken. Lidelse som politisk kapital, penger som belønning for opptrapping, kameraer som våpen: Det han i 2010 anklaget Arafat for, anklager han i dag Hamas og deres støttespillere for.

Hvor aktuell denne anklagen er, viser bildene fra denne høsten. I begynnelsen av november oversvømte styrtregn teltleirene på Gazastripen; ifølge Hamas’ mediekontor sto 70 000 telt under vann i løpet av tolv timer. Hamas ga umiddelbart Israel skylden. Lite ble sagt om at Hamas i årevis brukte bistandspenger på tunnelnettverket sitt i stedet for kloakk og drenering, og brukte rør fra avløpssystemer til rakettproduksjon.

Det er bemerkelsesverdig at til og med Fatah nå anklager Hamas. I en uttalelse 9. november holdt Fatah Hamas ansvarlig for forsømmelse og manglende hjelp: Ansatte i arbeidsdepartementet og i hjelpeorganisasjoner måtte undertegne forpliktelser som hindret dem i det humanitære arbeidet. Fatah-talsmann Abd al-Fattah Doleh fortalte at Hamas-styrker hadde tatt telt beregnet på befolkningen fra ansatte i selvstyremyndighetene og hindret utdelingen.

Hvorfor Yousef snakker som han gjør

Mange seere vil bli sjokkert over tonen. Yousef banner, snakker om «barbarer» og om «udyret», og kjenner knapt mellomtoner. Det finnes grunner til det. Han sier om seg selv at han «vokste opp i et likhus». Han har opplevd terrorangrep på nært hold, har levd under trusler i årevis og har mistet familie og hjemland for sitt valg. Han har sett bilder fra 7. oktober som de fleste av oss aldri vil se. Den som har betalt en så høy pris, snakker ikke i diplomatiske vendinger.

I tillegg kommer språket i miljøet han kommer fra. I «Sønn av Hamas» beskriver han selv hvordan all kompromissvilje fordampet etter Camp David, og hvordan parolen «alt eller ingenting» kom tilbake. Med denne absolutte retorikken vokste Yousef opp, i hjemmet til en Hamas-leder, i moskeer og flyktningleirer. Han har byttet side, men ikke kraften i språket. I dag retter han det mot dem som formet ham. Det gjør ikke utsagnene hans mindre alvorlige, men det hjelper oss å lese dem riktig: som et nødrop, ikke som en balansert utredning.

Ta ham på alvor, les nøye

Yousefs advarsler fortjener å bli hørt. Han kjenner Hamas fra innsiden som få andre, og diagnosen hans bygger på egen erfaring: en kultur som forherliger martyrdøden, en ledelse som bevisst bruker egen lidelse, og et Vesten som belønner denne kalkylen med penger og anerkjennelse. Den som etter 7. oktober fortsatt tror at alt dette er overdrevet, har ikke sett bildene. Heller ikke hans henvisninger til islamistiske nettverk som Det muslimske brorskap og deres støttespillere i Qatar og Iran er hjernespinn.

Der Yousef feller generelle dommer over alle muslimer eller alle palestinere, eller vil frata millioner av mennesker stemmeretten, går han klart utover det et demokrati kan stå for, og det er jo nettopp demokratiet han vil forsvare. Men man trenger ikke å godta hver setning for å ta kjernebudskapet på alvor: Den som belønner terror, får mer av den. Det opplevde Yousef i Ramallah i 2000, og det ser han i dag igjen i Gaza og i Europa. Det ville være uansvarlig å overhøre mannen som kjenner denne verdenen fra innsiden.

Se hele intervjuet her: https://www.youtube.com/watch?v=12R6TUCDz68

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israels sak

Med noen få klikk kan du gi med mobilen din.

0

Your Cart