Israel har inntil videre nektet Mads Gilbert å passere israelske grensestasjoner inn til Gaza. Den offisielle begrunnelsen er at han er en sikkerhetsrisiko. Hva dette innebærer helt konkret, vil israelerne ikke si noe om. Men anti-israelerne har svaret klart: Det skyldes at israelerne er redde for sannheten. Så nå skal vi ta opp forholdet mellom Gilbert, sikkerhet og sannhet.
Sikkerhet i forhold til Hamas
En rekke nordmenn, fra statssekretær Bård Glad Pedersen og nedover, føler seg kompetent til å fastslå at Gilbert ikke er en sikkerhetsrisiko. Selv vil jeg si at når en person gang etter gang reiser til det bygningskomplekset hvor Hamas har sitt hovedkvarter, vil jeg ikke utelukke at israelerne kan ha en reell sikkerhetsgrunn i forholdet mellom, og samspillet mellom, Gilbert og Hamas. Jeg har også stor forståelse for at israelerne ikke kan brette dette ut i detalj og dermed røpe sine kilder.
Sikkerhet i forhold til jødehat
Undersøkelsen gjennomført av Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) i 2012 viste at 38 % av den norske befolkningen mener at Israel behandler palestinerne like ille som jødene ble behandlet under 2. verdenskrig (altså industrielt massemord), og 29 % til kan ikke svare på spørsmålet.
Gilbert har sin store del av «æren» for at dette er så utbredte oppfatninger i Norge. Når vi ser på sommerens krig, kommer det særlig inn at han hevdet at 90 prosent av de drepte var sivile. Hvis det hadde vært sant, ville det betydd at Israel med vilje siktet på og drepte sivile. Det bidro i høy grad til å skape hat mot Israel.
I forbindelse med meldingen nå om at Israel har nektet ham å reise inn i Gaza fra Israel, sa han: «Hva blir det neste? Ei kule i pannen?» Slike uttalelser er sagt med vilje for å gi et bilde av Israel som han vet ikke stemmer, og som er egnet til å fyre opp jødehatet.
Gilbert har til og med brukt ordet «folkemord» om Israels krigføring.
Hele måten Gilbert snakker på, er egnet til å skape, vedlikeholde, øke og legitimere jødehatet som finnes både i den etnisk norske befolkningen og i innvandrerbefolkningen. De store mediene vet det. Og siden noen der tilsynelatende har samme agenda selv (å skape, øke og legitimere hat til Israel i den norske befolkningen), opptrer de som mikrofonstativ uten å stille kritiske spørsmål, og slipper Gilbert til langt mer enn han fortjener. Det måtte en dansk journalist til for å få stilt kritiske spørsmål.
Hvordan jødehatet slår ut
Jødehatet slår ut ved at den norske befolkningen har et mye dårligere bilde av Israel enn Israel fortjener, slik vi så om oppfatningen av Israel behandling av palestinerne.
Det slår ut ved at «jøde» er blitt det vanligste skjellsordet i norske skolegårder. Det brukes rimeligvis mest mot jøder. Men det er et meget vanlig skjellsord også ikke-jøder imellom. Og norske myndigheter bryr seg så godt som ingen ting, så langt jeg har kunnet registrere.
I januar 2009, da MIFF og en annen Israel-organisasjon demonstrerte til støtte for Israel, var det store opptøyer. De rammet i første omgang demonstrantene. Men så gikk det rykter blant muslimer om at McDonalds og noen til støttet Israel. Det ble ramponert for flere titalls millioner kroner.
Det har vært skutt mot synagogen i Oslo, som kjent. Men det regnes ikke som terror. Flere av oss i MIFF har fått dødstrusler. (Skjellsord regner vi ikke med.)
Sannheten
Det er sagt at israelerne ikke vil slippe Gilbert inn i Gaza fordi de ikke tåler «sannheten». Det stemmer ikke. Israel tåler godt sannheten. Det er noe annet med løgnen.
Dersom det utenkelige skulle skje at Gilbert ville fortelle det norske folket at Israels krig er slik som krig er, og at Israel ikke er verre enn vestlige land i så måte, er jeg redd for at NRK og andre medier ikke ville slippe ham til. – Det ville da også være naturlig å nevne at i Syria er 80-100 ganger så mange drept i borgerkrigen som i Gaza-krigen i sommer. (Eventuelt et noe lavere antall ganger hvis en går tilbake og tar med flere runder i Gaza-krigen.)
Hva er sannhet?
En politiker som jeg hadde mye med å gjøre i en periode for mange år siden, fortalte hvordan det var den gangen da toppene i kommunen var samlet til festlig lag. Som avholdsmann var han edru hele kvelden. Ofte følte han et stykke ute i festen at han måtte forlate stedet. For det var nedverdigende for de berusede kommune-toppene at det satt en der som var klar i hodet der og hørte og så hvor dumt de opptrådte.
La oss så tenke oss at lokalavisa dukket opp på slike fester og så valgte å skrive om SV-politikere, hvor beruset de var og hvor dumt de opptrådte. Ikke et ord om folk fra de andre partiene. Også i andre saker der politikere måtte gjøre dumme, umoralske og/eller ulovlige ting gikk avisa utelukkende etter SV-folk, mens folk fra andre partiene slapp omtale selv om de gjorde minst like ille ting. Leserne måtte da nødvendigvis få inntrykk av at SV-politikere er verre enn andre, selv om det ikke ble sagt rett ut. (Jeg går da ut fra at umoral og dumhet i virkeligheten er nokså jevnt fordelt.)
La oss videre tenke oss at hvert eneste ord og hvert eneste bilde i alle disse sakene var fullt ut i samsvar med det som faktisk skjedde. Ville dette være sannheten som ble formidlet?
Jeg tror de fleste er enige i at det ville det ikke være når det skapes et feil hovedbilde. Men når Israel blir behandlet akkurat på denne måten, synes mange at det er helt OK.
Sannheten om Israel
Sannheten om Israels krigføring er at Israel ligger «godt over gjennomsnittlig» i å følge krigens regler. Alle mediene som gir folk et annet inntrykk, lyver – selv om hver enkelt melding skulle være nøyaktig sann.
Her er noen faktorer som må dekkes slik at folk legger merke til det dersom sannheten om Israels situasjon skal tre klarere fram:
- Andre kriger, særlig der vestlige land er med, må dekkes på samme måten som Israels kriger dekkes. Det betyr både endring av dekning om Israel og kanskje enda mer om andre lands kriger, også Norges.
- Flertallet av jødene i Israel har bakgrunn fra muslimske land.
- Det har flyktet flere jøder fra arabiske land enn arabere (palestinere) fra Israel.
- Hvordan de kristne og andre minoriteter blir behandlet akkurat nå i den muslimske verden. Slik er jødene blitt behandlet før, og vil bli det igjen dersom Israel forsvinner.
- Dersom alle flyktninger skulle få full erstatning for det de mistet under flukten, vil Israel netto ha kjempebeløp til gode.
- Araberne i Israel har et bedre liv enn noen andre arabere i Midtøsten.
- Palestinerne på Vestbredden og i Gaza ligger på plass nr. 107 av 187 land (har altså 80 land under seg) på FNs levekårsindeks HDI.
- Israel ligger i toppsjiktet i verden på mange felter (høyteknologi, medisin, jordbruk, …)
- Et stort flertall av israelerne støtter en tostatsløsning hvor en av statene er palestinsk. Betingelsen er at den andre staten har jødisk flertall og at den får leve i varig fred. Når det ikke er blitt fred for lenge siden, skyldes det først og fremst at araberne generelt, og palestinerne spesielt, ikke godtar en varig stat med jødisk flertall. Denne avvisningen skjer først og fremst gjennom et krav om «rett til vende tilbake» for alle flyktingene fra 1948 og alle deres etterkommere. Ingen andre flyktninger har fått godtatt noen slik «rett». En slik «rett» betyr at Israel på få år vil få arabisk flertall, og jødene vil være tilbake til statusen de flyktet fra: Minoritet overalt.
Så lenge ingenting av dette dekkes, men mediene ensidig og kritikkløst gir mikrofonen til Gilbert, vil det norske folk være langt borte fra å kjenne sannheten om Israel. Man bør heller spørre hvem det er som er redd for sannheten.
Den som sprer hat mot verdens eneste jødiske land og til og med sier at det landet driver folkemord, bør avgjort stenges ute inntil han eventuelt begynner å opptre anstendig.
