Jazzsaksofonisten og forfatteren Gilad Atzmon skal holde foredrag og konsert i Litteraturhuset 14. april på et arrangement i regi av gruppen ”Venner av Jerusalem”, med Trond Ali Lindstad som møteleder. Lindstad har som kjent tidligere blitt fratatt Kongens fortjenstmedalje for sine antisemittiske uttalelser. Han kommer nok til å trives med å fasilitere Atzmons besøk.
– Jeg forakter jøden i meg
Gilad Atzmon er født i Jerusalem i 1948, men emigrerte til Storbritannia i 1994 og har siden bodd i London. Han har frasagt seg sitt israelske statsborgerskap, og kaller seg ikke jøde, men ”britisk, hebraisktalende palestiner”.
– Jeg forakter jøden i meg, uttalte han i et intervju med den israelske avisen Yedioth Aharonoth i november 2011.
I dette intervjuet bekrefter og utdyper han standpunkter som vanligvis plasseres innenfor klassisk antisemittisme og gamle konspirasjonsteorier. Standpunktene har han gitt uttrykk for i årevis, men aller sterkest i boken sin ”The wandering who?”, utgitt i 2011. Yedioth Aharonoth skriver at han har utgitt en rekke bøker før denne, men at denne gangen har han ”krysset alle røde linjer”.
Bokens innhold er såpass kraftig at hele ti av forlagets andre forfattere, som alle omtaler seg selv som antizionister, gikk ut med protester mot utgivelsen. Årsaken var at de mener Atzmon ”bidrar til å normalisere og legitimere antisemittisme”. ”I en tid der farlige krefter forsøker å gjøre politisk antagonisme til et spørsmål om rase, mener vi avgjørelsen (om å utgi boken) er en stor feil”, skriver de.
Atzmons antisemittiske budskap:
Harvard-professoren Alan Dershowitz har gjennomgått boken, som han mener har et klart antisemittisk budskap, skrevet av en notorisk jødehater. Her er Dershowitz’ oppsummering av hovedpunktene fra boken som viser dette:
– Atzmon kaller seg selv en ”stolt, selvhatende jøde”, og skriver at han er en ”sterk motstander av jødiskhet”.
– Et gjennomgående poeng er at jødene forsøker å kontrollere verden. Dette er noe vi må ”begynne å ta på alvor”, skriver han i boken.
– Atzmon har tidligere skrevet at jødene er onde og en plage for menneskeheten. I boken opprettholder han disse ideene blant annet ved disse formuleringene: ”Å være en jøde er en dyp forpliktelse som strekker seg langt forbi enhver juridisk eller moralsk orden.” Dette ”trekker flere og flere jøder inn i et obskurt, farlig og uetisk fellesskap”.
– Han gir uttrykk for å sympatisere med Hitler når han hevder at dersom Iran og Israel i framtiden utkjemper en atomkrig der titalls millioner dør, ”vil noen kanskje være modige nok til å si at Hitler hadde rett likevel.”
– Han tenderer til å være Holocaustfornekter ved til stadighet å oppfordre folk til å trekke Holocausthistorien i tvil og fornekte jødisk historieskriving. Dødsmarsjene mot slutten av krigen var i realiteten en ”human handling” fra tyskernes side, har han hevdet. ”Holocaust-narrativet i sin nåværende form gir ingen mening historisk sett”, har han også skrevet. ”Selv om vi aksepterer Holocaust som den nye angloamerikanske liberaldemokratiske religionen, må vi tillate folk å være ateister”, hevder Atzmon. I boken gjentar han slike standpunkter. ”Religionen Holocaust er antakelig like gammel som jødene selv”, skriver han der.
– Atzmon mener jødene er korrumperte, og derfor selv ansvarlige for at de blir hatet. ”Historien om forfølgelser mot jødene er en myte, og dersom det var noen forfølgelse, brakte jødene den over seg selv”, skriver han i boken. Han skriver også at det må være lov å stille spørsmål ved ”hvordan man kan vite at anklagene om at jødene bakte sabbatsbrød av unge hedningers blod virkelig var tomme og grunnløse”.
– Antisemittiske anklager overføres til politiske anti-israelske anklager: ”Jødene har klart å droppe guden sin, men de har tatt vare på hatet mot hedningene og den rasistiske ideologien i sin nylig framvokste sekulære politiske identitet”, skriver han, og ramser opp anklager om folkemord og inhuman behandling av palestinerne. ”Israel er i dag mye verre enn Nazi-Tyskland”, mener han.
– Nynazistiske antisemitter som David Duke anerkjenner og roser Atzmons arbeid.
Antydet at Israel sto bak terroren på Utøya
Skribent og forfatter John Færseth er en av dem som har reagert på at Litteraturhuset låner talerstol til et slikt budskap som det Atzmon forfekter. I et debattinnlegg i Aftenposten skriver han at Litteraturhuset er en viktig aktør i Oslos kulturliv, og at ledelsen bør tenke nøye over om dette er noe de ønsker å låne troverdighet til, eller om det er på tide å sette en grense.
”Hvis ikke, er det fristende å oppfordre Vigrid-leder Tore Tvedt eller holocaustbenekteren David Irving til å forsøke å booke Litteraturhuset neste gang. Slik det er nå vil Litteraturhuset få et alvorlig problem med å avvise dem”, skriver han.
Færseth viser blant annet til at Atzmon mener det antisemittiske historieforfalskende skriftet Zions vises protokoller har profetiske kvaliteter.
”For et norsk publikum kan det nevnes at Atzmon kort etter terrorhandlingene i Oslo og på Utøya omtalte morderen som en ”sabbath goy”, en ikke-jøde som utfører arbeid jøder ikke vil gjøre selv, og antydet at Israel kunne stå bak for å straffe AUF for å gå inn for boikott av Israel”, skriver Færseth.
”Da Atzmon besøkte Norge kort etter terrorhandlingene skal han ifølge personer som var til stede ha hevdet at jøder må avsverge jødedommen fullstendig for å kunne bli en del av det øvrige menneskefellesskapet”, fortsetter han.
Bekrefter sine standpunkter i Aftenposten
Bedre blir det ikke av at Gilad Atzmon selv fastholder sine ytterliggående standpunkter i sitt tilsvar der han forsøker å imøtegå Færseth. Atzmon skriver i Aftenposten:
”Jeg var først ute med å peke på de ideologiske og åndelige bånd mellom Behring Breivik, sionismen og Israel. Men jeg var forsiktig nok til å skrive: ”Jeg har ikke informasjon til å peke klart mot Israel, dets agenter eller dets hjelpere”.”
I innlegget skriver han nok en gang at ”Zions vises protokoller har profetisk tyngde”. Og han omtaler jødisk makt som av verdens viktigste problemer:
”Jeg har nylig kommet til den konklusjon at poenget med jødisk makt ikke minst er å hindre diskusjon om jødisk makt. I stedet for å legge til rette for diskusjon om et av de viktigste problemer i den moderne verden, vil Færseth ha bokbrenning og forbud mot debatt”, hevder han.
Ambassaden reagerer sterkt
Den israelske ambassaden i Oslo skriver i en pressemelding at de ser på arrangementet med Atzmon som en del av en større trend med ubalansert, misledende og motsetningspreget debattklima når det gjelder konflikten mellom Israel og dets naboer.
”Mens seriøse kulturelle arenaer aldri ville tillate seg selv å åpent være vertskap for rasistiske eller islamofobiske talere, eksisterer ikke slike begrensninger når det gjelder Israel. Da ser det ut til at hver eneste mening, selv den mest hatefulle, foraktende og absurde, skal være hyklersk beskyttet av ytringsfriheten”, skriver ambassaden.
”Atzmon er ingen ekspert eller akademisk autoritet. Hans eneste årsak til berømmelse er hans perverse hat mot Israel og jødene. Det er trist å se at hans perversitet blir hans inngangsbillett til debatten. Konsekvensene av slike stemmer blir bare mer polarisering og mer hat, som til slutt kan føre til vold. De skader selvsagt enhver konstruktiv løsning. Vi vil oppfordre mennesker og organisasjoner som bryr seg om situasjonen i Midtøsten til å omfavne moderate stemmer – de som søker fred, sameksistens og forsoning”, er ambassadens budskap.
For drøy for Palestinakomiteen
Palestinakomiteen skriver på sine nettsider at de først videreformidlet en invitasjon på vegne av ”Venner av Jerusalem/Al Quds” til et foredrag med den omdiskuterte foredragsholderen Gilad Atzmon. Dagen etter ble denne invitasjonen trukket tilbake med en beklagelse om ukritisk videreformidling og en kort forklaring om at foredragsholderen av ”flere blir oppfattet som antisemitt”. Etter intern debatt om bruken av ordet ”antisemitt”, konkluderer de: ”For Palestinakomiteen er det primært i denne sammenheng viktig å markere avstand til en mann som vi oppfatter har et uklart forhold til antisemittisme.”
De skriver videre: ”Atzmon omtaler seg selv som antizionist, men i forlengelsen av dette kommer han med uttalelser som unektelig tenderer mot antisemittisme. Så lenge Atzmon ikke evner å tegne opp et klart og tydelig skille mellom disse, er det ikke i Palestinakomiteens interesse å legitimere holdninger og ytringer som eksempelvis: ”It is always Jewish bad behaviour that brings disaster on the Jews”.
Oversatt betyr sitatet: ”Det er alltid jødisk dårlig oppførsel som bringer katastrofer over jødene”.
(Siste avsnitt er lagt til i en oppdatering mandag klokken 15.30.)
