Israels ambassadør Alon Roth svarer på Amnestys anklage om apartheid i et innlegg i Aftenposten. MIFF har fått tillatelse til å publisere det. En forkortet utgave stod på trykk i Aftenposten 17. februar 2022:
«Å kritisere er demokratisk. Å demonisere er feil. Å vanære – er en synd.
Amnestys «rapport» holder seg til de to sistnevnte. Den vanærer minnet til millioner av mennesker som led fryktelig under apartheid, under ekskludering, og den demoniserer ved å forvrenge virkeligheten, fakta og sannheten om Israel. Som den nazistiske propagandaministeren Josef Goebbels pleide å si – «Gjenta en løgn ofte nok og den blir sann».
Demokrati-indeksen av Economist Intelligence Unit for 2021 klatret Israel opp til 23-plass, høyere enn mange vestlige demokratier. For å illustrere forvrengte sannheten, ønsker jeg å invitere dere til å se Israel, ved å dra dit eller gjennom min artikkel – og oppleve at i skarp kontrast til den forvrengende «rapporten», råder INKLUDERING: Jøder, muslimer , kristne, bahaier – arbeider sammen på sykehus, offentlige etater, diplomatiske tjenester, universiteter, forskning, kultur, supermarkeder – overalt.
Jeg inviterer deg til å komme til Technion i Haifa, for å se hvordan hundrevis av arabiske ingeniørstudenter studerer side om side med jødiske, og skaper i forsknings- og innovasjonsmirakler. Er dette apartheid?
Er det ikke en innsats for INKLUDERING når Israel Innovation Authority lanserer et program på 613 millioner kroner for å fremme høyteknologi i det arabiske samfunnet. Et budsjett som vil skape entreprenørskapssentre, teknologiske akseleratorer, engleinvestorer, innovasjonsinkubator mm. Er dette apartheid?
Jeg inviterer deg til å komme til de 3 største universitetene i – Tel Aviv, Jerusalem, Beersheba og se den enorme prosentandelen av arabiske studenter som har doblet seg i løpet av de siste 10 årene. Er dette apartheid?
Og kom til Weizmann Institute for Advanced Science for å se arabiske doktorgradsstudenter bygge fremtidige gjennombrudd som vil forbedre folks liv. Er dette apartheid?
Jeg inviterer deg til å se den totale inkluderingen i domstolene, der jøder og arabere presiderer over og dømmer i de mest sensitive sakene vi har – innenfor rettsstatens rammer. For eksempel, sendte en arabisk dommer den israelske ekspresidenten i fengsel. Er dette apartheid?
Jeg inviterer deg til å se arabiske og jødiske familier sitte sammen på strendene i helger og varme sommerkvelder, og på restaurantene og kaffebarene i de mangfoldige byene. Er dette apartheid?
Jeg inviterer deg til å undersøke hvorvidt arabere på Vestbredden kan henvende seg til det israelske rettssystemet, inkludert Høyesterett. Du vil oppdage at dette er noe de kan, og de har like sjanser til å vinne, slik det skal være.
Sammensetningen av dagens israelske regjering vitner om et sunt og inkluderende demokrati. Israel har for tiden en mangfoldig regjering med jøder og arabere, sekulære og religiøse, innvandrere, andregenerasjons Holocaust-overlevende, mennesker med funksjonshemminger og medlemmer av LHBT-samfunnet. Dagens regjering og Knesset gjenspeiler mangfoldet og inklusjonen som er eksempelet på Israel, mens det i andre land i vår region blir drept folk grunnet ideologi, seksualitet og religion.
Israel ble etablert som nasjonalstaten til det jødiske folk i 1948 med bred oppslutning fra det internasjonale samfunnet og beslutning av FN. Grunnlagt som den jødiske nasjonalstaten, ble Israel først og fremst etablert som et demokrati. En kjerneverdi i israelsk demokrati har alltid vært at alle borgere er like, med loven som sikrer likebehandling av alle borgere og garanterer grunnleggende friheter for alle. Alle israelske borgere har stemmerett og frihet til tilbedelse, religion og ytring, blant utallige rettigheter. Israel er stolte av en fri presse og sterk høyesterett, og dets demokratiske verdier er nedfelt i dens uavhengighetserklæring og grunnleggende lover. På et kommunalt nivå anerkjenner Israel femten distinkte religiøse grupper, ivaretar deres tradisjoner og festivaler og beskytter deres steder for tilbedelse, mens på individuelt nivå er rettighetene til enhver israeler fullt ut beskyttet av lov og praksis. Amnestys påstand om at Israel ble grunnlagt på «diskriminering» mellom jøder og arabere må derfor bæres av enten uvitenhet eller ren og skjær ondskap.
Amnesty-«rapporten» er en absurd anti-israelsk rapport der virkeligheten er forvrengt og opprørende påstander fremsettes hovedsakelig av en samling upålitelige og villedende usannheter, inkonsekvenser og ensidige synspunkter. «Rapporten» er et slående eksempel på plagiat der replikker og avsnitt fra andre anti-israelske organisasjoner er kopiert ord for ord. Som Goebbels sa – «Gjenta en løgn ofte nok og den blir sann».
Amnestys «rapport» fremstiller Israel og dets ledere som egenartet ondskapsfulle, kritiserer Israel på en måte som ikke gjelder noe annet land, og søker å undergrave Israels grunnleggende rett til å eksistere. Hele tiden støtter den anklager fra en terrororganisasjon som Hamas og unnlater å ytre et eneste ord mot verdens mest korrupte og autoritære regimer som Syria eller Iran. Den bruker dobbeltmoral og demonisering mot Israel for å delegitimere den. Dette er de eksakte komponentene i moderne antisemittisme ifølge International Holocaust Remembrance Alliance, en organisasjon Norge er medlem av og støtter. Amnesty er en stemme i et kor som oppildner til hat. Amnesty bruker israelsk demokrati og interne kritiske røster for å angripe demokratiet.
Vi INKLUDERER i Israel. Ikke EKSKLUDERER slik Apartheid er. Det er realiteter og fakta. Kom og se virkeligheten, konteksten, sannheten. Vi vil fortsette å fremme inkluderende fred i Israel og regionen.»
– Ambassadør Alon Roth, Israels ambassade, Oslo.
