Den første israelske araberen ble drept mens han forsvarte Israels grenser. En 28 år gammel beduinsoldat ble drept da militante palestinere utløste en veibombe under jeepen han kjørte i langs grensegjerdet mot Gaza-stripen. En annen israelsk soldat døde senere av skadene han pådro seg.
Beduinfamilien som mistet sin sønn ba om at hans navn ikke skulle offentliggjøres. Det ble avholdt en ikke-militær begravelse.
– Familien til den drepte beduinsoldaten frykter at deres militærtjeneste for staten Israel vil bli hevnet av lederskapet blant de israelske araberne eller terrorister fra de palestinske selvstyremyndighetene. Deres frykt for voldelige angrep overgår deres ønske om å gi deres helt den offentlige ære som han fortjener etter å ha gitt sitt liv for landet, skriver Caroline Glick i Jerusalem Post.
Terrorists familie frykter ikke
Hendelsen ved Gaza-grensen torsdag 6. mars skulle senere på dagen drukne i nyhetsmeldingene etter terrorangrepet på yeshiva Merkaz Harav. Her ble en annen araber fra Øst-Jerusalem drept, mens han var i ferd med å massakrere unge bibelstudenter som satt bøyd over hellige skrifter. Åtte unge jødiske menn ble drept før angriperen ble stanset.
Glick påpeker kontrasten mellom beduinfamilien og familien til yeshiva-terroristen Alaa Abu Dheim. I Jabel Mukaber-bydelen i Jerusalem, hvor terroristen kom fra, ble det satt opp et tradisjonelt muslimsk sørgetelt, utsmykket med hundrevis av plakater av den døde mannen. Teltet ble også pyntet med Hizbollah- og Hamas-flagg.
– Dheim-familien fryktet ikke hevn fra andre arabere. Deres naboer demonstrerte ikke mot hans forbrytelse. Det israelsk-arabiske lederskapet gav ikke noen troverdig fordømmelse, mener Glick.
Det betyr ikke at alle arabere i Israel støtter terrorangrepet på yeshiva Merkaz Harav.
– Hvis jeg hadde visst at han planla å angripe mennesker, ville jeg ha skutt ham i hodet, sa en ung arabisk mann som ble intervjuet av en israelsk tv-stasjon. Men også han fryktet for å avsløre sin identitet, og skjulte ansiktet for tv-kameraet. Han fryktet at hans fordømmelse av Dheim og hans indirekte støtte til Israel kunne føre til hevnangrep.
Radikalisering etter 1994
Etter at de palestinske selvstyremyndighetene ble etablert i 1994 har det blitt en klar radikalisering av arabiske muslimer i Israel. Arabiske Knesset-representanter og andre ledere har arbeidet systematisk for å undergrave arabernes følelse av tilhørighet til staten Israel.
På tross av fiendtligheten mot Israel i det arabiske lederskapet, ser det ut som om de ikke har klart å overbevise sin egen befolkning. Over 70 prosent av arabiske menn og over 80 prosent av arabiske kvinner støtter planene om å innføre en ny nasjonaltjeneste for arabiske ungdommer, som et alternativ til militærtjeneste.
– Dersom arabere som er lojale mot Israel skal føle seg trygge i å uttrykke sin støtte til staten, må den truende atmosfæren (fra ekstreme islamister) ta slutt, mener Glick. Jerusalem Post-redaktøren foreslår nye lover som forbyr den islamske bevegelse og arabiske partier som ikke anerkjenner autoriteten og legitimiteten til Israel. Arabiske ledere som oppfordrer til vold må bli straffet strengt.
Selv om israelske arabere naturligvis blir dratt mot palestinerne, er deres lojalitet til Israel ikke tapt. Israel må gjøre tiltak for å snu dagens situasjon, hvor arabiske helter frykter angrep og arabiske forrædere blir æret, på hodet, avslutter Glick. Hun tilhører moderat høyreside i Israel.
Store forskjeller blant araberne i Israel
Moshe Arens, Israels tidligere utenriks- og forsvarsminister, advarer mot å se på de israelske araberne som en enhetlig gruppe. De er i virkeligheten en gruppe med store etniske og religiøse forskjeller.
Druserne, som utgjør om lag 100.000 personer, gjør som regel militærtjeneste og er fullt integrert i det israelske samfunn. Det samme gjelder en liten gruppe muslimer med opprinnelse fra Kaukasus som bor i egne landsbyer i Nord-Israel.
Selv om beduinene er muslimer, har de ofte oppfattet seg som annerledes enn de andre muslimske araberne i Israel. Denne forskjellen er imidlertid i ferd med å forsvinne.
– For 20 år siden var det ikke noen moske i de fleste beduinleirene. Men i dag har alle leirene minst en moske, drevet av den islamske bevegelse som er pro-Hamas, forteller Arens. Også i skolesystemet blir beduinbarn opplært av arabiske lærere til å oppgi sin israelske identitet og lojalitet til staten. På grunn av indoktrineringen fra den islamske bevegelsen har andelen beduinske ungdommer som tjenestegjør i forsvaret gått kraftig ned de siste årene.
Omkring 70.000 av 200.000 beduiner bor i Nord-Israel. Blant dem er innflytelsen fra islamismen mindre.
Det er den også blant de kristne araberne i Israel. Det kristne samfunnet blant araberne i Israel er det eneste kristne samfunnet i Midtøsten som er i vekst. I Irak, Syria, Jordan, Egypt og de palestinske selvstyremyndighetene blir kristne utsatt for diskriminering av myndighetene og angrep fra islamske gjenger.
