NTB er alltid på krigsstien mot Israel. MIFF
har vist hvordan nyhetsbyrået gir ekstrem overdekning av anklager om krigsforbrytelser
mot Israel og unnlater å nevne jødiske flyktninger fra arabiske land. Vi har
også vist i mange titalls eksempler hvordan NTB har formidlet faktafeil og/
eller presentert en sak ensidig eller mangelfullt.
Torsdag 20. februar fortsetter
NTB sin kampanje. Ved utgangen av 2018 hadde Oljefondet investert 19,5 milliarder
kroner i 28 av 112 selskap på «FNs svarteliste», ifølge NTBs granskning. FNs
menneskerettighetskontor (OHCHR) publiserte onsdag 12. februar en liste på 112 selskap
som anklages for å operere i israelske bosetninger på Vestbredden.
Men hos Cecilie Hellestveit, medlem av Etikkrådet til
Oljefondet, fikk NTB neppe det svaret de ønsket.
– Det å ha inntekter fra israelske bosetninger på okkupert
område vil i seg selv ikke være grunnlag for utelukkelse. Det er virksomhetens
karakter i forhold til okkupasjonen eller andre folkerettsbrudd som vil være
avgjørende, sier Hellestveit til NTB.
Med dette viser Hellestveit at hun er klar over fakta i
saken, slik MIFF skrev allerede i 2014: «Folkeretten
forbyr ikke handel med varer produsert i bosetninger. Vanlige praksis av
vestlige land viser at det ikke er noe grunnlag i folkeretten for å forby
økonomisk aktivitet i okkuperte områder. Avgjørelser ved flere europeiske
domstoler bekrefter det samme.»
– Terskelen for utelukkelse fra oljefondet er høy, og
Etikkrådet anser ikke at enhver form for tilknytning til israelske bosetninger
på okkupert område skal være grunnlag for utelukkelse, fortsetter Hellestveit.
Noen av verdens største selskaper i sine bransjer er
involvert i økonomisk aktivitet i bosetninger i omstridte områder over hele
verden – for eksempel Siemens, Credit Agricole, BNP Paribas, Stander, Vodafone,
Renault og Turkish Airlines. Flere store selskaper er også involvert i
utvinning av naturressurser og utvikling av okkupantens infrastruktur i
okkuperte områder.
I 2017 (og muligens fortsatt) hadde for eksempel Telenor et
datterselskap som leverte mobil- og internett-tjenester til bosettere. Som
for å helle salt på såret til dem som motsetter seg bosetteraktiviteten,
leverer Telenors datterselskap en roaming-tjeneste som bærer det historiske
navnet til regionen som bosetterne foretrekker. Vi har aldri registrert at
NTB bryr seg.
Et stort antall nordmenn står åpent fram som bosettere. Men siden NTB ikke lager sak på det, så forstår du sikkert at det ikke gjelder israelske bosetninger.
Etikkrådet presenterer Hellestveit slik: «Hellestveit er jurist (med doktorgrad i humanitærrett, og med internasjonale menneskerettigheter, internasjonal rett og selskapsrett som spesialfag) og Cand. M. Philol. (med hovedfagsstudier i midtøstenkunnskap og arabisk). Hun har bakgrunn fra forskningsinstitusjoner som PRIO, SMR, NUPI, IKOS og ILPI. Hellestveit har også vært tilknyttet Atlantic Council i Washington DC. Hun er for tiden ansatt i forsvaret. Hellestveit har hatt styreverv i Flyktningerådet, UNE og vært medlem av komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk i Helse Sør-Øst. Hun har også vært utenrikspolitisk kommentator, blant annet med spalter i Morgenbladet og Dagens Næringsliv.»










