FN ser på okkupasjonen som ulovlig, men myndighetene har et program for å oppmuntre sine innbyggere til å bosette seg i området. Bosetteraktiviteten blir sett på som en krigsforbrytelse.
Til tross for dette har Telenor et datterselskap som leverer mobil- og internett-tjenester til bosetterne. Gjennom sitt eierskap i Telenor er også Folketrygdfondet og KLP Forsikring involvert i bosetningsaktiviteten. Som for å helle salt på såret til dem som motsetter seg bosetteraktiviteten, leverer Telenors datterselskap en roaming-tjeneste som bærer det historiske navnet til regionen som bosetterne foretrekker.
Nei, det er ikke snakk om de israelske bosetternes «Judea og Samaria». Det er ikke snakk om Vestbredden. Det er ikke snakk om israelske myndigheter. Det er snakk om roaming-tjenesten «Artsakh», levert av det det armenske teleselskapet Armentel som Telenor har eierandel i gjennom VimpelComs (nå VEONs) russiske merkenavn Beeline. Armentel begynte å levere mobil- og internett-tjenester til det armenske okkuperte området Nagorno-Karabakh i 2002.
Arbeiderpartiet vil merke og fraråde
På sitt landsmøte 22. april vedtok Arbeiderpartiet en uttalelse om konflikten mellom israelere og palestinere. Siste avsnitt lød slik:
«Arbeiderpartiet er positive til merking av produkter som er tilvirket i bosettingene for å gi konsumenter mulighet til ikke å kjøpe disse produktene. Israelsk verdiskapning på okkupert land er ikke omfattet av den handelsavtalen Norge og øvrige EFTA-land har med Israel. Norske myndigheter må utarbeide en skriftlig anbefaling til norsk næringsliv som fraråder økonomisk samkvem som støtter opp om ulovlig bosettingsvirksomhet, og andre folkeretts – og menneskerettighetsbrudd i de okkuperte palestinske områdene. Det må samtidig arbeides videre internasjonalt for å innføre omforente restriksjoner på varer som er produsert på okkupert land.»
Spørsmålet blir nå hva Arbeiderpartiet kommer til å gjøre med Telenor dersom de kommer inn i regjering. Skal de la Telenor tilby tjenester til bosettere i Nagorno-Karabakh, samtidig som de merker produkter fra israelske bosettere og fraråder økonomisk samkvem? Skal partiet la Turkish Airlines, som daglig frakter bosettere inn og ut av Nord-Kypros få lov til å operere på norske flyplasser? Skal en Arbeiderparti-regjering fraråde økonomisk samkvem med det svenske storselskapet Trelleborg, som har levert utstyr for vannforsyninger til Nord-Kypros? Vil Arbeiderpartiet ha norsk industri med på å bryte alt norsk samarbeid med den tyske industrigiganten Siemens, som leverer vindenergi til okkupantmaktens industri i Vest-Sahara? Skal Arbeiderpartiets medlemmer slutte å bruke sportsklær og sko fra Adidas, som har butikker i russisk-okkuperte Krim og tyrkisk-okkuperte Nord-Kypros?
Diskrimineringen
Arbeiderpartiet, Norsk Folkehjelp, Fagforbundet og Kirkens Nødhjelp er bare noen eksempler på norske aktører som lager stort oppstyr av forretningskontakt med bosettere – men bare når det er israelske bosettere. Det samme skjer i FNs Menneskerettighetsråd, hvor det jobbes med å lage en svarteliste over selskaper med kontakt til den israelske okkupasjonen. Samtidig gis det ikke oppmerksomhet til de store internasjonale selskapene med kontakt til for eksempel tyrkisk, russisk, armensk og marokkansk okkupasjon og bosetningsaktivitet.
Ny rapport
Den israelske tenketanken Kohelet Policy Forum og NGO Monitor har denne måneden lagt fram en rapport (Who Else Profits: The Scope of European and Multinational Business in the Occupied Territories) for FNs menneskerettighetsråd som viser hvordan europeiske og multinasjonale selskaper er dypt involvert i bosetningsaktivitet i Vest-Sahara, Nagorno-Karabakh, Nord-Kypros og Krim. Det er i denne rapporten Telenors rolle i Nagorno-Karabakh fremkommer.
– Funnene i denne rapporten kan bli forklart på to måter. De kan vise den fundamentale falskhet som ligger under rådets database [over selskap med bånd til den israelske okkupasjonen] – at selskaper bryter menneskerettigheter når de gjennomfører sine vanlige forretninger under jurisdiksjonen til en okkuperende myndighet. På den annen side kan det vise rådets fullstendige likegyldighet til menneskerettigheter rundt omkring i verden, med et spesielt unntak. Vi tror den første forklaringen er den sterkeste, skriver forfatterne av rapporten.
MIFF har også tidligere, basert på en artikkel av professor Eugene Kontorovich, påpekt at folkeretten ikke forbyr handel med varer produsert i bosetninger. Denne nye rapporten, som Kontorovich er medforfatter til, demonstrerer med all tydelighet hvor dypt involvert store europeiske selskaper – helt eller delvis eid av europeiske stater – er i bosetningsaktivitet i okkuperte områder uten at noen løfter en finger for å stanse aktiviteten. Noen av verdens største selskaper i sine bransjer er involvert, som for eksempel Siemens, Credit Agricole, BNP Paribas, Stander, Vodafone, Renault og Turkish Airlines. Flere store selskaper er også involvert i utvinning av naturressurser og utvikling av okkupantens infrastruktur i okkuperte områder.
I oktober 2016 påpekte MIFF at stadig flere nordmenn kjøper seg bolig i bosetninger gjennom et norsk selskap. Verken Arbeiderpartiet, Norsk Folkehjelp, Fagforbundet eller Kirkens Nødhjelp gjør noe for å stanse salgene, for de norske kjøpernes naboer er ikke israelere, men tyrkere.
– Den omfattende aktiviteten som er dokumentert i rapporten Who Profits viser at forretningskontakt med bosetninger ikke er et menneskerettighetsspørsmål, og heller ikke et juridisk spørsmål. Det er en god forklaring på at den massive støtten multinasjonale selskaper gir til okkupasjon og bosetninger over hele verden, ikke har ført til noen protester eller diskusjoner i FNs menneskerettighetsråd eller andre internasjonale organisasjoner: den er helt lovlig og i henhold til menneskerettighetsnormer, heter det i rapporten. I flere tilfeller har selskapene fått veiledning fra eksperter i folkerett fra utenriksdepartementene til sine statlige eiere som sier at å gjøre forretning under jurisdiksjonen til en okkuperende myndighet som nekter et okkupert folk selvbestemmelse ikke er et brudd på folkeretten eller menneskerettighetene. Verdensbanken, Det internasjonale finansieringsinstituttet (IFC) og et stort antall nasjonale og internasjonale utviklingsbanker har gitt lån på hundrevis av millioner og milliarder av dollar til banker og selskap som gjør forretninger i okkuperte områder rundt omkring i verden. Den fjerde Geneve-konvensjonen gir den okkuperende myndighet anledning til å gjøre forretning i landområder den kontrollerer, og det okkuperte folket har ikke noe vetorett, skriver rapportforfatterne.
Lover som ikke gjelder likt for alle er ikke noen lov. Svartelister som retter seg mot bosettere av en nasjonalitet og ingen andre, lukter det av. Det jødiske folket har også tidligere smakt slik grotesk diskriminering. Derfor må FNs menneskerettighetsråd stanse arbeidet med sin svarteliste. Norsk Folkehjelp og Fagforbundet må stanse arbeidet med sine norske svartelister, de såkalte «farlige forbindelsene» som de mener å ha avdekket. Arbeiderpartiet må aldri få gjøre en slik diskriminering til offisiell norsk politikk.
