En lov som ble innført i 1950, to år etter at Israel ble opprettet, gir staten rett til å konfiskere land og eiendom fra «fraværende eiere». Kritikerne av loven – som det blir stadig flere av – mener den rammer palestinere fra Jerusalem, som havnet på gal side av kommunegrensene etter Seksdagerskrigen i 1967.
Hensikten med loven var å beslaglegge landområder og boliger som hadde tilhørt arabere som flyktet fra området under krigen i 1947-1949. Israel regnet med at flyktningene ville bli assimilert i sine nye hjemland – de arabiske nabolandene – akkurat som de jødiske flyktningene fra den arabiske verden og et krigsherjet Europa ble det hos dem.
Dårlig lovtekst misbrukes
Problemene med lovteksten ble imidlertid klarere etter 1967-krigen, mener mange. Flere palestinere med eiendom i Jerusalem blir regnet som «fraværende eiere» av loven, på tross av at de i praksis bor der. For eksempel mistet familien Iyad fra Abu Dis sitt hotell 200 meter fra sitt hjem i 2003, fordi hotellet lå innenfor Jerusalems kommunegrenser mens hjemmet ligger på Vestbredden.
Noen jødiske grupper som ivrer for mest mulig jødisk tilstedeværelse i Øst-Jerusalem har også unyttet lovverket. De har søkt etter tvilsomme juridiske tilfeller, for å få staten til å konfiskere palestinsk eiendom i området.
Også bosettere «fraværende eiere»?
De siste årene har kritikerne mot lovverket blitt stadig flere. Mandag holdt Høyesterett en høring rundt loven, etter at staten har klaget inn en beslutning fra distriksdomstolen i Jerusalem. De vedtok i 2006 at loven ikke lenger er gyldig for hovedstadsområdet. Blir dommen stående, vil det åpne for at palestinere som føler seg urettmessig frarøvet landområder og eiendom, kan saksøke den israelske staten og få beslutningen reversert.
For å få et bredt spekter av innspill, har Høyesterett invitert flere til å forklare hvilke problemer loven skaper. Mandag vedtok de også å be riksadvokat Yehuda Weinstein om å forklare statens innstilling i denne saken.
Men den angivelig problematiske lovteksten rammer i sin ordlyd ikke bare palestinere i Jerusalem, hevdet advokat og lovmotstander Avigdor Feldman under høringen. Selv israelske bosettere på Vestbredden med eiendom i Israel, regnes som «fraværende eiere».
Mange juridiske motstandere
Tidligere statsadvokat Menahem Mazuz instruerte i 2005 at loven ikke skulle bli anvendt, grunnet «dens mange juridiske svakheter». Året etter bestemte daværende dommer i Jerusalems distriksdomstol Boaz Okun at den ikke skulle gjelde for Jerusalem, men staten valgte altså å anke til Høyesterett.
Kilde: Ha’aretz
