Det er ventet at en rekke vestlige land vil anerkjenne «Palestina» i FNs hovedforsamling i New York denne uken. Storbritannia, Canada og Australia kom med en slik anerkjennelse allerede søndag. Det er ventet at flere følger opp i løpet av uken, inkludert Frankrike. Norge gjorde det allerede i fjor.
Den israelske avisen Jerusalem Post skriver på lederplass at det er en stor feil av disse landene å anerkjenne en ikke-eksisterende palestinsk stat.
«Dette vil ikke bidra til å fremme fred i regionen, men vil heller gi medvind til terroristene og de islamistiske ekstremistene som utførte 7. oktober-massakren», skriver avisen og fortsetter:
«Uansett hvordan Paris og London prøver å fremstille det, så vil dette være det etterlatte inntrykket hos palestinerne: 32 år etter signeringen av Oslo-avtalen, som slo fast at en palestinsk stat bare skulle komme etter forhandlinger, så har en palestinsk stat, selv en fiktiv en, ikke blitt levert gjennom kompromisser, endringer og forhandlinger, men gjennom en brutal og dødelig terrorisme».
Med andre ord: Terrorisme lønner seg, skriver Jerusalem Post.
«Dette sender et klart budskap til palestinerne: De trenger ikke å inngå kompromisser eller forhandle. Det som fungerer er å slippe løs barbarisk terrorisme, rope «folkemord» når Israel svarer og deretter lene seg tilbake og ventet på at franskmenn, briter og andre skal gi dem en stat».
Men anerkjennelsen er bare en illusjon, påpeker den israelske avisen.
«Disse erklæringene kommer ikke til å etablere en stat hvis Israel er imot. Det er Israel som kontrollerer territoriet og med mindre de trekker tilbake sine styrker, så vil det ikke oppstå noe «Palestina». Og Israel kommer ikke til å fjerne sine styrker, verken nå eller i uoverskuelig fremtid, før det skjer en fundamental endring i det palestinske samfunnet».
Jerusalem Post skriver at det ikke vil bli noen fremgang før palestinerne aksepterer at den jødiske staten er kommet for å bli, at de må leve i fred med den side om side og ikke ha som mål å utslette den. Ingen palestinsk stat vil bli opprettet før de aksepterer dette.
At stadig flere land nå anerkjenner en ikke-eksisterende palestinsk stat gjør det ikke mer sannsynlig at en palestinsk stat blir opprettet – snarere tvert imot.
«De skyver den lenger unna. I stedet for å forhaste seg med å anerkjenne en imaginær palestinsk stat, burde verden heller kreve palestinsk avradikalisering – ikke bare i Gaza, hvor Hamas styrer, men også i Judea og Samaria [Vestbredden], hvor støtten til 7. oktober-massakren faktisk er høyere».
«Fred, som Oslo-forhandlingene tragisk demonsterte, blir ikke skapt gjennom erklæringer. I 1993 signerte Yitzhak Rabin og Yasser Arafat en avtale, som store deler av verden – inkludert mange i Israel – var dumdristige nok til å tro at var nok, at lederne signerer et papir og så kommer freden».
«Det er ikke slik det fungerer. Fred krever endringer i tankesett og atferd, men ingenting av det skjedde. Palestinerne svarte på ulike generøse tilbud om statsdannelse på 1990-tallet med Den andre intifada. Og de svarte på tildelingen av en palestinsk ministat i Gaza i 2005 med 7. oktober-massakren».
Nå mener Jerusalem Post at verdenssamfunnet gjør den samme feilen igjen, når stadig flere går inn for å anerkjenne en fiktiv palestinsk stat.
«Nok en gang faller de ned i det samme kaninhullet – og insisterer på at palestinsk vold og terrorisme bare er symptomer på statsløshet. Bare gi palestinerne en stat, sier de, og så vil de ikke lenger ha noe insentiv til å fortsette å drepe israelere. Det finnes absolutt ingen historiske bevis som støtter denne ønsketenkningen; det er tvert imot det motsatte.»
Å presse på for en tostatsløsning i dagens situasjon er løsrevet virkeligheten.
«Etter mer enn 30 år har palestinerne ikke vist noen evne – eller vilje – til å styre en fredelig stat ved siden av Israel. Og israelerne har mistet all tro på at palestinerne i det hele tatt ønsker det», skriver avisen og fortsetter:
«Mens verden fortsetter å presse på for en tostatsløsning, har israelerne blitt mindre og mindre positive til det. Ikke fordi deres hjerter er blitt hardnet eller sinnene lukket, men på grunn av bitter erfaring. Gang på gang, når Israel har gitt fra seg land – forutsetningen for en tostatsløsning – så har ikke dette blitt brukt til å bygge opp palestinsk uavhengighet eller velstand, men som en utskytningsrampe til å angripe Israel».
Etter at Israel trakk seg ensidig ut av Gazastripen i 2005, er det blitt avfyrt titusenvis av raketter mot den israelske sivilbefolkningen fra dette området, i hovedsak mot det sørlige Israel. Mange frykter det samme vil skje på Vestbredden, hvor hele Israel vil være innenfor rakettenes rekkevidde.
«Frankrike, Storbritannia, Canada og Australia kan si hva de vil. Men uten en avtale med Israel vil det aldri bli en palestinsk stat. Og en slik avtale vil ikke komme før det har vært en dyp og vedvarende endring i palestinernes atferd og tankesett», skriver Jerusalem Post og avslutter:
«Alt annet er bare et spill for galleriet – store erklæringer som kanskje høster applaus i London og Paris, men som ikke gjør noe som helst for å endre realitetene på bakken i Midtøsten».
