Som MIFF meldte 18. november, skal Håkon Gullvågs utstilling Hellig jord (Terra Sancta) åpne i Rørosmuseet lørdag 30. november. For ni år siden ble den samme utstillingen vist i Beirut, Damaskus og Amman. Journalist Bjørn Gabrielsen i Dagens Næringsliv kritiserte den gang den norske utenrikstjenesten for å ha gitt transportstøtte til utstillingen.
– Er dette en klok rolle for norske ambassader å ha, å bidra til å piske opp hatstemning mellom nabofolk? Kan vi vente oss bilder av norske kunstnere som fremstiller kannibalistiske hinduer i Islamabad eller pornografiske fremstillinger av kvinnelige tsjetsjenske selvmordsbombere i Moskva, med støtte og velsignelse fra Norsk UD?
– Det er flere ting man mangler i Syria, men kritikk av Israel er ikke en av dem, påpekte Gabrielsen.
Denne gang er den offentlige støtten til Gullvågs utstilling astronomisk mye større enn noen få titalls tusen kroner i transportstøtte. De siste årene har Rørosmuseet mottatt rundt 8-9 millioner kroner i ordinært offentlig driftstilskudd. I tillegg kom 9,6 millioner i andre offentlige tilskudd i 2017, og 15,4 millioner i andre offentlige tilskudd i 2018, ifølge museets årsmelding.
Mindre enn en tredel av Rørosmuseets inntekter i 2018 kom fra billettinntekter, salg og «andre egeninntekter». Dermed er det i stor grad dine og mine skattepenger som blir brukt til å vise Gullvågs utstilling de neste fem måneder. Det er dine og mine penger som blir brukt til å fremstille israelske soldater som barnemordere og likbrennere.
Hva vil effekten bli av Gullvågs utstilling? Fra før er situasjonen slik:
- 32 prosent av den norske befolkningen mener det stemmer helt eller nokså godt at «Israel behandler palestinerne like ille som jødene ble behandlet under andre verdenskrig». 37 prosent sier det er «umulig å svare» på påstanden. Kun 31 prosent har kunnskap nok om dagens Midtøsten og/ eller andre verdenskrig til å ta avstand fra påstanden.
- Bare 22 prosent tror «israelske ledere ønsker oppriktig å få til en løsning på konflikten».
- 21 prosent mener at «så lenge staten Israel finnes, kan det ikke bli fred».
Tallene er resultatet av tre generasjoners propaganda mot det norske folk. Under andre verdenskrig ble seks millioner jøder – to tredeler av Europas jødiske befolkning – utryddet i et industrielt massemord, massehenrettelser og dødsmarsjer. De siste hundre årene med konflikt mellom jøder og palestinere – over halvparten av dem under militær kontroll av israelske styrker – har den palestinske befolkningen økt med en faktor på ti (fra om lag 600.000 til over seks millioner). Det er altså en grusom løgn som 3 av 10 nordmenn tror på, og som 4 av 10 nordmenn ikke kan ta stilling til.
Løgnen er livsfarlig, spesielt for norske jøder. Hele 12 prosent av den generelle norske befolkningen sier trakassering og vold rettet mot jøder kan forsvares når en tenker på hvordan Israel behandler palestinerne. I den norske muslimske befolkningen er støtten 21 prosent.
Nordmenn lar – mer enn andre europeere – sin holdning til jøder bli påvirket av handlinger gjennomført av staten Israel. Ingen andre forklarer oftere vold mot jøder i eget land med anti-israelske holdninger. Den amerikanske organisasjonen Anti Defamation League la 20. mars 2012 fram oppsiktsvekkende tall fra en meningsmåling gjennomført i ti europeiske land. «Er din holdning til jøder påvirket av handlinger gjennomført av staten Israel?» lød ett av spørsmålene. Her svarer 39 prosent av nordmenn ja. Frankrike skiller seg ut i positiv retning, hvor kun 12 prosent svarer ja. Ellers ligger gjennomsnittet på 28 prosent blant deltakerne i målingen. 56 prosent mener vold mot jøder i Norge skyldes anti-israelske holdninger, kun 19 prosent mener det skyldes anti-jødiske holdninger.
Konklusjonen synes klar: Dersom det offentlige bruker millioner av kroner på «kunst» som skaper løgnbilder av den jødiske staten, vil det også sette den lille norske jødiske minoriteten i fare. Det slår bena under alle fine ord og hjelpetiltak, som for eksempel handlingsplan mot antisemittisme.
Etter at Gullvåg hadde sin utstilling i Damaskus i 2010 er minst 114 ganger flere mennesker drept i krig og terror i Syria enn antallet palestinere drept i krig med Israel de siste ti årene. Denne tragedien har IKKE gjort den norske kunstneren så rasende at han har malt ett eneste bilde, såvidt MIFF kjenner til, langt mindre en hel utstilling.
At den demoniserende kunstutstillingen mot Israel blir gjentatt nå, føyer seg inn i et typisk norsk mønster. Det er ikke bare det at kriger og konflikter som Israel er innblandet i får mye, mye mer oppmerksomhet enn det som vies andre land i tilsvarende situasjon mens den pågår, men Israels «synderegister» gjentas stadig. Voldsbruk i nåtid og fortid behandles helt annerledes når Israel kan gis skylden enn annen voldsbruk, også fra vestlige land. Dersom en tilsvarende forskjellsbehandling hadde rammet andre nasjoner eller religiøse grupper, hadde alle forstått at dette er uforsvarlig og egnet til å piske opp hat. Men den grunnleggende fiendtligheten i Norge mot jødenes stat gjør at den skjeve oppmerksomheten godtas når den rammer jøder.
Det er grunn til å gjenta Bjørn Gabrielsens spørsmål fra 2010: «Er det en klok rolle for norske myndigheter å ha, å gi offentlige lokaler, sponset med millioner av kroner av offentlige midler, til å piske opp hatstemning?»
