Håkon Gullvågs utstilling Hellig jord (Terra Sancta) åpner i Røros Museum Smelthytta lørdag 30. november. Utstillingen består av 42 verk i store formater og skal stå til 15. april 2020. I 2019 fyller billedkunstner Håkon Gullvåg 60 år, og utstillingen vises som en del av jubileumsmarkeringen, skriver Røros Museum på sin nettside. Nea Radio skriver at utstillingen på Røros Museum skal åpnes av Marie Antoinette Sedin, palestinske myndigheters ambassadør i Norge. Utstillingen er et samarbeid mellom MiST Rørosmuseet, Stiftelsen musikkteatret Elden og Røros Kunstlag.
For ni år siden ble den samme utstillingen vist i Beirut, Damaskus
og Amman. Journalist Bjørn Gabrielsen i Dagens Næringsliv kritiserte den gang den
norske utenrikstjenesten for å ha gitt transportstøtte til utstillingen.
– Er dette en klok rolle for norske ambassader å ha, å bidra
til å piske opp hatstemning mellom nabofolk? Kan vi vente oss bilder av norske
kunstnere som fremstiller kannibalistiske hinduer i Islamabad eller
pornografiske fremstillinger av kvinnelige tsjetsjenske selvmordsbombere i
Moskva, med støtte og velsignelse fra Norsk UD?
– Det er flere ting man mangler i Syria, men kritikk av
Israel er ikke en av dem, påpekte Gabrielsen.
Daværende stortingsrepresentant Hans Olav Syversen (KrF)
kritiserte regjeringen for støtten til Gullvågs utstilling.
– Det er skuffende at UD ser det som naturlig å støtte en
utstilling som er klart Israel-fiendtlig. Etter min mening har man utvist
dårlig skjønn og det skader Norges rolle som presumptivt upartisk i Midtøsten-konflikten,
sa
Syversen.
Da Hellig jord var utstilt på et fransk kultursenter i Damaskus
i 2010, ble to av bildene fjernet av franske myndigheter. Bildene framstiller
israelske soldater som barnemordere og likbrennere.
– For meg er dette ren sensur. Det er en inngripen og et
slags hærverk av mitt åndsverk, sa Gullvåg til Aftenposten.
Gullvåg videreformidlet to forklaringer til at bildene ble
fjernet. Han ga inntrykk av at franske myndigheter ønsket de israelske flaggene
fjernet av hensyn til sin egen rolle i Midtøsten, underforstått forholdet til
Israel. Den virkelige årsaken ser imidlertid ut til å være at franskmennene
fryktet reaksjoner fra Israel-fiendtlige krefter. De ansatte på kultursenteret
husket nok hva som skjedde med den norske ambassaden i Damaskus, sist gang noen
syrere ble provosert over bilder. «Den franske ambassaden var redd for at
iranerne ville oppfatte bruken av flagget som israelvennlig,» fortalte Gullvåg
selv til pressebyrået AFP.
– Det er jo direkte ironisk at bilder ble fjernet fordi man
fra syrisk side ikke liker israelske flagg, selv om flaggsymbolet her ble brukt
på en temmelig grotesk måte. Det viser vel med all tydelighet at det syrerne
trenger støtte til, er en grunnleggende påminnelse om at Israel er en
demokratisk stat med et legitimt behov for å ha trygge og anerkjente grenser,
kommenterte Syversen.
Norsk eksport av Israel-kritikk til Syria er som norsk
eksport av sand til Sahara, påpekte Gabrielsen.
– I rangeringer over rettssikkerhet og pressefrihet finner man alltid Syria helt mot bunnen. Den dag i dag vet ingen om regjeringen massakrerte 7000 eller 40.000 av sine egne innbyggere i byen Hama i 1982. Et så usikkert tall forteller mye om mangelen på rettsstat og fri presse, og om fraværet av utenlandsk interesse for uavhengig granskning, skrev Gabrielsen i 2010. Siden den gang har Gullvågs malerier og raseri over Israel ikke kunnet forhindre at over en halv million mennesker er drept i Syria, inklusiv tusenvis av palestinere.
