Den norske regjeringen har anklaget Israel for brudd på folkeretten i forbindelse med landets forsvarskrig på Gazastripen. Det har også flere partier på Stortinget og en rekke internasjonale organisasjoner.
FN-sjef António Guterres har anklaget Israel for det han omtaler som «klare brudd på krigens folkerett». Men stemmer det?
Camilla Guldahl Cooper, førsteamanuensis og hovedlærer ved Forsvarets høyskole, mener det ikke er bevist klare brudd på folkeretten.
– Så langt er det vanskelig å si at Israel har begått klare brudd på krigens folkerett, sier folkerettseksperten til NTB og legger til:
– Men det kan stilles spørsmål om de gjør nok for å redusere risikoen for sivile. Det vil ikke nødvendigvis være en krigsforbrytelse, men likevel et folkerettsbrudd, sier hun.
Hun peker på at massakren 7. oktober, hvor over 1400 ble drept og over 5000 skadet, er blitt et nasjonalt traume i Israel. Det påvirker deres vurdering av hva de anser som nødvendig og forholdsmessig selvforsvar. Angrepet var den største massakren på jøder siden holocaust.
Hamas har også sagt at de vil gjennomføre lignende angrep som 7. oktober om igjen og om igjen helt til Israel er utslettet.
– Angrepene 7. oktober minner mye om det jøder ble utsatt for under andre verdenskrig, og frykten for ytterligere slike angrep vil påvirke vurderingen av hvor langt det er nødvendig å gå for å stoppe Hamas, sier hun.

Cooper er regnet som en av de fremste ekspertene på krigens folkerett i forsvarsforskningsmiljøet, og har vært medforfatter av Forsvarets «Manual i krigens folkerett», samt fagmedarbeider i folkerett for Store norske leksikon.
Det er spesielt to områder av folkeretten som er relevante i krigen mellom Israel og Hamas: FN-pakten og adgangen til å bruke militærmakt.
– Her er det klart at Israel har rett til å forsvare seg mot ytterligere angrep fra Hamas, spørsmålet blir om reaksjonen går lengre enn det som er nødvendig. Det må blant annet vurderes opp mot alternative måter å stoppe Hamas på, sier Cooper til NTB.
Krigens folkerett regulerer hvordan en krig skal gjennomføres.
– Alvorlige brudd på disse reglene utgjør krigsforbrytelser. Blant annet er angrep rettet mot sivile og å ta gisler for å bruke dem som menneskelige skjold, slik Hamas gjorde 7. oktober, klare krigsforbrytelser, sier eksperten.
Barnefamilier ble massakrert, babyer halshugget, kvinner voldtatt og mennesker brent levende under massakren 7. oktober. Brutaliteten påvirker først og fremst Israels rett til å forsvare seg, ikke hvordan de gjør det.
– Men i vurderingen av hvor viktig det er å stoppe Hamas, altså i vurdering av hva som er militært nødvendig under gjennomføringen av Israels reaksjon, er Hamas’ brutalitet relevant fordi det sier noe om deres manglende respekt for krigens folkerett og dermed hva som kan ventes i ytterligere angrep, sier Cooper.
Mange sammenligner antallet døde på israelsk og palestinsk side og mener Israel bryter proporsjonalitetsprinsippet når antallet døde er høyere på palestinsk side. Cooper mener det ikke nødvendigvis betyr at Israels krig ikke er forholdsmessig.
– Folkeretten krever ikke at det skal være likhet mellom angrepsform og selvforsvarshandling, men at reaksjonen skal være nødvendig og forholdsmessig for å stoppe ytterligere angrep fra Hamas, sier hun.
Hamas har bygget store deler av sine militære kapasiteter inn i den sivile infrastrukturen på Gazastripen. Cooper sier at når sivile bygg brukes til militære formål kan det føre til at byggene mister sin beskyttelse mot angrep.
– De blir lovlige mål for angrep, men det sivile tapet ved bygningen må tas med i proporsjonalitetsvurderingen, sier folkerettseksperten.
