Det må forventes bråk fra den Hamas-drevne Gazastripen også i 2020, så lenge det er i terrorgruppens egen interesse. Det kommer fram i en rapport fra det israelske forsvaret (IDF) om situasjonen i den palestinske enklaven.
Samtidig understreker IDF at Hamas er skeptisk til en fjerde krig mot Israel. De mener terrorgruppen i stedet foretrekker å fokusere på å forbedre situasjonen på bakken, for å opprettholde grepet om makten på Gaza.
Men selv om terrorgruppen ikke er interessert i en full militær konfrontasjon med IDF, så vil ikke Hamas nøle med å avfyre raketter mot Israel i løpet av korte – men ofte intense – runder med konflikt. I løpet av 2019 var det tolv slike runder med kamphandlinger som kunne vare i timesvis eller opptil flere dager. Over 1200 raketter ble avfyrt fra Gaza mot Israel i løpet av fjoråret, skriver militærkorrespondent Anna Ahronheim i avisen Jerusalem Post.
Onsdag 15. januar fikk vi en forvarsel på hva vi kan vente oss av bråk også i 2020. Da ble fire raketter avfyrt fra Gaza mot Israel. To raketter ble skutt ned av rakettforsvaret Iron Dome, men ingen personer kom til skade.
Hamas, som ser på seg selv som en motstandsbevegelse, ønsker ikke å miste legitimitet i offentlighetens øyne. IDFs vurdering er at så lenge fred og ro er i terrorgruppens interesse, spesielt når den vil sikre sin overlevelse, vil Hamas fortsette å forhandle med Israel – med Egypt som mellomledd.
I løpet av 2019 ble det gjort betydelige framskritt i arbeidet med å få til en langvarig våpenhvile mellom Israel og Hamas. Likevel er det svært usikkert om forhandlingene vil føre til en endelig avtale. Hamas har angivelig ikke gått med på å returnere levningene til de to israelske soldatene Oron Shaul og Hadar Goldin, i tillegg til to savnede israelske sivile, Abera Mengistu og Hisham al-Sayed, som en del av avtalen. Dette er et krav fra mange i Israel.
Derfor er det mange som tror at det ikke blir noe av våpenhvilen, som Egypt i lengre tid har jobbet med å mekle fram. Likevel mener IDF-sjef Aviv Kochavi at det finnes en «unik mulighet på Gazastripen nå».
– Jeg ser at det finnes en unik mulighet på Gaza. Det er en sterk vilje fra Hamas’ side til å ikke eskalere situasjonen. Det var Islamsk Jihad under lederskapet til den nå avdøde lederen Baha Abu al-Ata som var ansvarlig for de fleste angrepene mot Israel i løpet av fjoråret, forteller IDF-sjefen.
Da det i november 2019 ble avfyrt over 450 raketter fra Gaza mot Israel var det terrorgruppen Palestinsk Islamsk Jihad som stod bak. De er den nest største terrorgruppen på Gaza og har svært tette bånd til Iran. Hamas på sin side deltok ikke i angrepene, noe som ble sett på som svært positivt med tanke på mulighetene for å få til en langvarig våpenhvile.
IDF-sjefen mener episoden tyder på at Hamas ønsker å fokusere mer på å forbedre forholdene for sivilbefolkningen på Gazastripen. Akkurat det ønsker også Israel og det israelske forsvaret å legge til rette for, sier Kochavi.
I løpet av 2019 ble det avfyrt 1295 raketter mot Israel fra Gaza. Det er det største antallet raketter siden Gaza-krigen i 2014. Sju sivile israelere ble drept i disse angrepene, det høyeste antallet sivile tap siden 2014.
Mens våpensmuglingen fra Sinaihalvøya og inn på Gazastripen har minsket de siste årene, har egenproduksjonen av raketter på Gazastripen bare økt.
IDF bemerker i sin vurdering at selv om Hamas forhandler om en våpenhvile med Israel, så fortsetter terrorgruppen å øke sine militære kapasiteter. Både Hamas og Islamsk Jihad sender regelmessig raketter ut i Middelhavet for å teste ut nye våpen, i et forsøk på å øke både rekkevidden og sprengkraften.
Da Hamas begynte å utvikle Kassem-raketter i 2001 hadde de en rekkevidde på bare fire kilometer. Nå, nesten to tiår senere, har Hamas kapasitet til å treffe mål i Nahariya helt nord i Israel. Hamas, som har en kampstyrke på nesten 40.000 menn, har i tillegg til raketter også tusenvis av granatkastere.
Men etter flere runder med konflikt de siste årene, og etter mange israelske luftangrep mot Hamas’ våpenlagre og andre militære mål, er det estimert at antallet raketter er redusert til 5000-6000, skriver Ahronheim til slutt.
