Men mediedekningen er ikke svart-hvitt, påpeker David Horovitz i Jerusalem Post. På en arabisk TV-stasjon kritiserte en egyptisk gjest en Hamas-talsmann for den uheldige bruken av raketter mot Israel. Han sa: ”Hvor har deres strategi brakt dere? Hvor mye landområde har det frigjort? Har dere i hvert fall mot til å innrømme, som Hizbollah gjorde, at dere feilberegnet Israels svar?” Hamas-mannen kunne ikke svare noe annet enn at en egypter burde kritisere Israel, ikke Hamas.
Sivile som skjold
Hamas bruker sykehus og moskeer som utgangspunkt for krigshandlinger. Og Hamas-soldatene bruker ikke uniform.
Dette er imot krigens regler, alle krigførende skal ha uniform. Det er derfor mye vanskeligere for israelske soldater å skille soldater og sivile, og det er nødt til å øke de sivile tapene.
Det snakkes om flere dager med kamper, men ikke uker. Men det er avhengig av den diplomatiske utviklingen. Israel vil unngå å legitimere Hamas i avtalen, vil få redusert våpensmuglingen til Gaza og sikre Israel frihet til å svare på ethvert nytt angrep fra Gaza.
Da krigen begynte, tok Hamas-ledere som Khaled Mashaal til orde for opprør i Egypt, for at innbyggerne i Gaza skulle bryte seg gjennom grensen og gå inn i Egypt, for at israelske arabere skulle starte et opprør. De forlangte en ny intifada på Vestbredden og en ny bølge av selvmordsbombere.
I stedet for alt dette sendte Hamas på mandag en tomanns-delegasjon til Egypt for å snakke om en mulig våpenhvile.
Men ennå kan mye gå galt, avslutter Horovitz.
