De kan gjøre bruk av 2 millioner dokumenter som nylig er blitt frigitt. Dokumentene har ligget i arkivene til den International Tracing Service (oppsporingstjenesten), en underavdeling av det internasjonale Røde Kors som har holdt til i den tyske byen Bad Arolsen. De 11 landene som styrer ITS har opphevet forbudet mot denne forskningen. Forbudet skulle «sikre ofrenes personvern».
Bare noe uker etter at Hitler kom til makten, ble nazistenes første konsentrasjonsleirer tatt i bruk. Ulike grupper av «uønskede personer» ble stengt inne i leirer, fengsler og straffesentre over hele det området hvor tyskerne styrte.
Forskerne har funnet 500 bordeller hvor utenlandske kvinner ble stilt til tjeneste for tyske offiserer. Det var mer enn 100 «barnesentre» hvor kvinner i arbeidsleirer ble tvunget til abort eller hvor nyfødte barn ble tatt fra moren og drept så hun raskt kunne vende tilbake til arbeidet. Et rundskriv fra november 1943 gjør det klart at ingen utenforstående skal få se eller høre om disse fasilitetene.
Da krigen var over, var to av tre jøder i Europa fra før krigen døde. Men også andre «uønskede elementer» var rammet. Det var blant andre sigøynere, kommunister, sosialdemokrater, homoseksuelle og vanlige kriminelle. Og ikke minst Jehovas vitner. De ble forbudt i 1935 fordi de ikke ville synge nazi-sanger, gjøre Hitler-hilsen, gjøre militærtjeneste eller stemme ved valgene.
Da forskerne begynte arbeidet, trodde de at det i alt var 5-7.000 steder hvor ulike «uønskede» mennesker ble stengt inne for kortere eller lengre perioder og torturert, satt til tvangsarbeid eller drept. Men nå har de funnet ca. 20.000 steder. Av dem var det seks leirer som var innrettet på å drepe flest mulig jøder så raskt som mulig: Auschwitz, Chelmno, Belzec, Sobibor, Treblinka og Majdanek.
Kilde: En artikkel fra Associated Press, gjengitt i Jerusalem Post 24. desember 2006.
