Den som venter på at det skal komme et avgjørende amerikansk øyeblikk vis-à-vis Iran trenger ikke å sitte og vente på en offisiell kunngjøring fra Det hvite hus, for øyeblikket har allerede inntruffet. Det fant ikke sted i Pentagon, Kongressen eller i Sikkerhetsrådet. Det skjedde i Mar-a-Lago, skriver Sagiv Asulin i et innlegg hos Jerusalem Center for Security and Foreign Affairs.
«Der, langt borte fra kameraene, fant et dyptgående konseptuelt skifte sted: En overgang fra diskusjoner om atomvåpen og missiler, til en prinsipiell beslutning om å angripe selve regimet», skriver Asulin, som er ekspert på Iran.
Dette er avgjørende for å forstå det vi har vært vitne til i den siste tiden. Det er ikke en tilfeldig eskalering eller en serie av impulsive handlinger fra Trump. Det som nå skjer er en styrt og nøye planlagt opptrapping, som skjer i flere faser.
Den første fasen ligger allerede bak oss, skriver Asulin. Det var da regimet massakrerte titusenvis av demonstranter. En kontinuerlig flom av dødstall, rystende videoer og vitnesbyrd som lekket ut fra det lukkede landet.
«USA trenger en rykende pistol, en casus belli, en begrunnelse for å gå til krig. Amerikanerne trenger en moralsk og politisk begrunnelse for å legitimere en større aksjon. Bildene som nå kommer fra Iran er ikke bare ment å sjokkere, de skal også forberede på det som vil skje», skriver Iran-eksperten.
USA skal ha smuglet inn flere tusen Starlink-terminaler inn i Iran, blant annet for å få ut videoer av regimets brutale massakre av demonstrantene i landet.
Regimet har i ukesvis stengt ned internettforbindelsen i landet, med med Starlink-terminaler kan iranerne likevel kommunisere med omverdenen.
Den andre fasen utfolder seg akkurat nå. USA har sendt store militære styrker til Midtøsten. Målet er ikke en klassisk beleiring av Iran, men å skape en følelse av at man strammer grepet rundt dem. Nylig ble også hangarskapet Gerald R. Ford, verdens største, sendt mot Iran. Målet med å vise militære muskler er å legge press på Iran. Det er en strategi Trump har brukt flere ganger før.
Så kommer den tredje fasen: diskurs. Forhandlinger, samtaler, kall det hva du vil. Iran er kjent som «basarens mestere», påpeker Asulin.
«De vil snakke, true og holde taler, samtidig som de sender meldinger privat og ber om mer tid. Imidlertid vil vilkårene som legges frem være slik at det iranske regimet ikke kan akseptere dem. Det virkelige kravet er ikke avviklingen av atomprogrammet, men avviklingen av selve essensen av regimet. Det radikale sjiamuslimske regimet i Teheran vil ikke gå med på sin egen oppløsning».
Her kommer et sentralt element inn i bildet: overraskelse. Angrepet, når det kommer, vil ikke være et symbolsk angrep eller en operasjon som bare varer én natt, som i Venezuela. Det vil bli en langvarig luftkampanje, med bølger av angrep rettet mot regimesymboler, Revolusjonsgarden, Basij-militsen og infrastrukturen som brukes for kontroll og undertrykkelse av befolkningen.
Målet vil ikke bare være å skade regimets militære kapasitet, men å legge forholdene til rette for at folket i Iran selv kan velte regimet, mener Asulin.
Demonstrasjonene i landet viser en enorm misnøye med det sittende regimet. Økonomisk kollaps, arbeidsledighet og lønninger som ikke blir betalt har skapt en frustrasjon og følelse hos mange iranere at man ikke lenger har noe å tape.
I praksis har det ført til at frykten for regimet og deres hardhendte behandling ikke lenger er en barriere. Derfor er misnøyen mot regimet ikke bare noe som forsvinner. Selv om regimet har klart å slå ned de største demonstrasjonene ved bruk av brutal makt, vil det bare komme nye bølger med demonstrasjoner.
Derfor har vi nå en situasjon hvor Trump står ved et historisk veiskille. Enten skriver han seg inn i historiebøkene som den som frigjorde Midtøsten fra et ekstremistisk regime som destabiliserer verdensordenen – ellers så faller han for Irans felle med forsinkelser, langvarige samtaler og utmattelsestaktikker.
Med et mulighetsvindu begrenset av mellomvalget i USA, og med forståelsen av at det som startet 7. oktober-angrepet var en del av et bredt iransk forsøk på utslette Israel gjennom stedfortredere, nærmer det avgjørende øyeblikket seg. Kanskje ikke denne uken, men snart, trolig veldig snart, skriver Asulin.
