I en overraskende vending kunngjorde USAs president Donald Trump natt til fredag norsk tid at USA og Iran er enige om en avtale. Dette er foreløpig ikke blitt bekreftet av Iran, som sier de «ikke har nådd en endelig konklusjon».
Likevel melder det iranske statskontrollerte nyhetsbyrået Mehr fredag at det foreligger et utkast til en avtale mellom USA og Iran, skriver Jerusalem Post.
Ifølge de iranske opplysningene skal avtalen blant annet innebære en fullstendig stans i de israelske kamphandlingene mot iransk-støttede Hizbollah i Libanon, samt en massiv økonomisk innsprøytning til regimet i Teheran.
Her er noe av innholdet i utkastet som ligger på bordet, ifølge Mehr:
- Milliarder i kontanter: USA skal i første omgang frigi rundt 120 milliarder kroner av iranske midler som i dag er frosset. Totalt skal det være snakk om hele 240 milliarder kroner, hvorav halvparten utbetales umiddelbart, før videre forhandlinger i det hele tatt kan begynne.
- Sanksjonslettelser: Washington vil fjerne sanksjonene mot iransk olje og petrokjemisk industri, noe som vil gi presteregimet fri tilgang til det internasjonale markedet og sikre en enorm, vedvarende inntektsstrøm.
- Amerikansk tilbaketrekning: USA skal ha gått med på å fjerne sine militære styrker fra områder i nærheten av Iran, samt love å ikke gripe inn i landets interne anliggender.
- Gjenåpning av Hormuzstredet: Den iranske blokaden av det strategisk viktige Hormuzstredet skal oppheves innen 30 dager etter signering.
Ingen av disse opplysningene er blitt bekreftet av USA.
President Trump hevder at regimet i Iran har gått med på «å aldri få atomvåpen», men ifølge avtaleutkastet er ikke spørsmålet rundt Irans atomprogram avklart. Avtalen spesifiserer at det vil være en 60-dagers forhandlingsperiode for å etablere en endelig atomavtale.
Vil ikke stanse Irans ballistiske missiler
Ifølge det iranske nyhetsbyrået er verken Irans ballistiske missilprogram eller landets omfattende økonomiske og militære støtte til stedfortredere i Midtøsten, som terrorgruppen Hizbollah i Libanon, en del av forhandlingene.
Dette betyr i praksis at mens det internasjonale samfunnet letter på det økonomiske presset, kan mullaene i Teheran fortsette å finansiere, trene og bevæpne sine terrorarméer langs Israels grenser mer eller mindre uforstyrret.
De enorme pengesummene som nå kan bli frigitt, vil etter alt å dømme ikke gå til den hardt prøvede iranske sivilbefolkningen, men til regimets globale terrormaskin og undertrykkelsesapparat. Det har man sett mange eksempler på tidligere.
President Trump har i sosiale medier skrevet at en omforent memorandum er godkjent «både i konsept og i detalj» av de involverte partene, inkludert USA, Israel, Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater og Qatar.
Det er foreløpig ikke satt noen dato for en offisiell signering, men Trump har antydet at det kan skje allerede i løpet av helgen under et møte i Europa, hvor visepresident JD Vance etter planen skal delta. Den endelige avtalen skal etter sigende også godkjennes av FNs sikkerhetsråd.
Minner om atomavtalen til Barack Obama
Kritikerne mener at det som har lekket ut om avtalen minner om atomavtalen som USAs tidligere president Barack Obama inngikk med Iran i 2015.
En av de største kritikerne av denne avtalen var nettopp Donald Trump, som trakk USA ut av avtalen i 2018.
At man nå vurderer en ny avtale som eksplisitt unntar Irans rakettprogram og finansieringen av terrorgrupper som Hizbollah og Hamas, skaper uro i Israel.
Flere israelske kommentatorer mener det vil være skandaløst om lekkasjene om avtaleutkastet skulle vise seg å være korrekte.
For Israels del handler dette om overlevelse. Så lenge Teheran-regimets uttalte mål forblir utslettelsen av den jødiske staten, kan ingen avtale garantere ekte sikkerhet så lenge pengestrømmen til regimet gjenåpnes.
Historien har vist gang på gang at det å blidgjøre diktaturet i Iran med økonomiske gulrøtter sjelden fører til moderasjon.
Da Obama frigjorde iranske midler i forbindelse med atomavtalen i 2015, så man en eksplosiv økning i Irans aggressive ekspansjon over hele Midtøsten.
