18. november publiserte Stavanger Aftenblad en artikkel av Odd Kristian Reme med tittelen Bedehusets voldelige ekstremister. Reme er leder for Kirkelig Dialogsenter i Stavanger. Men dialog med Israel-venner ser presten ikke ut til å være interessert. Han stempler frivillige som gjør sivil tjeneste for det israelske forsvaret som «bedehus-soldater» og sammenligner dem med IS-krigere.
20. november publiserte Stavanger Aftenblad et svar på Remes innlegg av Ståle Halsne fra Hjelmeland. Vi gjengir, med forfatterens tillatelse, innlegget i sin helhet.
Reme er ideologisk forblindet
Prinsippielt er forskjellen mellom IS-krigere og frivillige til Israels hær himmelvid. Det handler nemlig dypest sett om forskjellen på godt og vondt.
Odd Kristian Reme fra Kirkelig Dialogsenter i Stavanger skrev 18. november om «Bedehusets voldelige ekstremister» i Stavanger Aftenblad. Han sikter til at avisen tidligere i uken hadde en artikkel om norske bedehusfolk som verver seg til tjeneste i Israels hær (IDF).
I kronikken sammenligner Reme disse frivillige med norske krigere i IS (Islamsk stat). Han skriver: «IS-krigere framstår uten tvil som mer skremmende og bestialske enn disse godt voksne bedehusfolkene fra Rogaland og Agder. Men stridsvognene de poserer foran, er dødsmaskiner, redskaper for ondskap og okkupasjon og krigsforbrytelser. (…) Men disse tjenestene frigjør israelsk militær kapasitet til drap. Prinsipielt sett gjør de derfor det samme som IS-krigere fra Norge.»
Fryktelig skremmende
Heldigvis satt jeg ikke med morgenkaffen da jeg leste dette. For det kunne blitt stygt. Reme gjør her det utrolige i å sammenligne frivillige som gjør sivile oppgaver i IDF med krigere i IS. Det er ikke bare sørgelig å registrere. Mest av alt er det fryktelig skremmende. For prinsipielt er forskjellen himmelvid. Det handler nemlig dypest sett om forskjellen på godt og vondt.
Trygghet og sikkerhet
Israel er en nasjon med et organisert forsvar. En soldat i et organisert forsvar kjemper for alles frihet, og beskytter folk som ikke kan beskytte seg selv. En soldat i et organisert forsvar velger seg ikke ut en motstander eller en kamp, men er trenet for å forsvare sivilbefolkning og unngå så mange sivile tap som overhodet mulig. En soldat i et organisert forsvar går så langt at han er villig til å beskytte sivile liv med sitt eget. Målet er å skape så mye trygghet og sikkerhet for sivilbefolkningen som mulig i en gitt situasjon.
Uhyrlige midler
IS er noe av det mest ondskapsfulle vi har sett i moderne tid. Det er en terrororganisasjon som bruker uhyrlige midler for å nå sine mål. Sivile liv betyr ingenting. De er bare et middel, og man går ikke av veien for å likvidere på direktesendt nett-TV. Uttrykket å «gå over lik», har blitt bokstavelig. De bruker sivile liv for å skape så mye frykt og panikk som mulig.
Simple midler
Når Reme presterer å sammenligne deltakelse i IDF med deltakelse i IS er det så ideologisk forblindet, at man kan lure på om det skyldes at man ikke vet bedre. Men vi vet at Reme ikke uttaler seg i et vakuum. Han støtter det palestinske kravet om at Israel ikke skal forbli en jødisk stat. Å bruke så simple midler som å sammenligne det isrealske forsvar – IDF – med IS, er derfor bare kronen på verket i Remes lange kamp mot verdens eneste jødiske stat.
Ståle Halsne
Hjelmeland
Også Gabriel Edland, sekretær i MIFFs hovedstyre, har skrevet leserbrev om saken. Dette stod på trykk i Fædrelandsvennen torsdag 20. november.
Militæruniform?
I Fædrelandsvennen på fredag og lørdag i forrige uke var det store oppslag om sivile frivillige i de israelske forsvarsstyrkene (IDF). Jeg hadde selv gleden av å delta på et slikt tre ukers opphold sammen med min kone og en stor gruppe fra Sør- og Vestlandet i 2013. Vi fikk utlevert arbeidstøy, skjorte og bukse, med eller uten belte. Det var ingen beret, militærstøvler eller annet. Tøyet hadde ingen militære distinksjoner eller andre merker, slik soldatenes uniformer hadde. Å beskrive denne «arbeidsuniformen» som en militæruniform, sier mye om journalisten som skrev, og er en fornærmelse mot IDF. Du vil ikke finne en eneste israelsk soldat med en slik påkledning i en israelsk militærleir.
Vi vet at norske soldater har vært med å bekjempe terror og terrorister i Afghanistan i mange år, i militæruniform og med våpen. Vi var med og bombet Libya og er villige til å ta del i kampen mot IS i Syria og Irak.
Det er den samme ideologiske terror som Israel står over for, og har kjempet mot i mange år, og som truer deres eksistens hver eneste dag. Omringet av fiender som har forsøkt å utslette dem flere ganger. Med mellom 100.000 og 150.000 raketter rettet mot seg fra Hezbollah i Libanon i nord, et stort antall raketter og terrorsoldater fra Gaza. Iran som er i ferd med å utvikle atombomber og IS som rykker stadig nærmere. Sannelig har Israel mye å kjempe mot.
Jeg vet det er mange som bærer på en sterk sympati for Israel i Norge. Det kom til uttrykk da IDF, for ikke lenge siden, kjempet mot terroristene og deres raketter på Gaza-stripen. MIFF (Med Israel for fred) fikk 40 til 50 nye medlemmer hver dag, da krigen raste på det hardeste. Det kan ikke tolkes annerledes enn en måte å vise sympati med Israel på.
Norge har i mange år bidratt til å få slutt på konflikten mellom Israel og palestinerne, uten å lukkes. Tvert imot så har våre skattepenger/bistandsmidler til palestinerne bidratt til palestinske skolebøker med hatpropaganda mot Israel og jødene. Radio og TV program for barn og unge med oppfordring til å drepe jødene, og feite månedslønner til fengslede terrorister i israelske fengsel. Er det ikke en skandale?
Honnør til de som bruker av sin fritid og for egne penger reiser for å vise sin sympati med Israel, og det jødiske folk, ved å delta i Sar-El (sivile frivillige i IDF) og på andre måter.
Gabriel Edland
MIFF Kristiansand
