Hver måned i den jødiske kalenderen, begynner med «nymånen». Det vil si når det første glimtet av månen skimtes etter at den har vært borte. I gamle dager begynte de nye månedene etter observasjoner. Den nye månedens start ble bestemt av to pålitelige øyenvitner, og «rosh chodesh» kunne begynne, altså første dagen i den nye måneden. De måtte deretter sende ut beskjed til andre når måneden begynte.
Problemet med en slik streng måne-kalender, er at det tar 12,4 måneder for jorden å gå rundt solen i et slikt system. Dette vil si at en 12 måneders måne-kalender mister 11 dager i forhold til kristen tidsregning, mens en 13 måneders kalender, tjener omtrent 19 dager.
Dette betyr at den jødiske kalenderen beveger seg i fra den vestlige. På en tolvmåneders jødisk kalender, vil den jødiske månen Nissan, som skal komme på våren, etterhvert bli forskjøvet 11 dager hvert år, til den tilslutt ender opp om sommeren, så om høsten, om vinteren, før så om høsten igjen.
For å kompensere blir en trettende måned av og til lagt inn i den jødiske kalenderen: Adar II. Dette betyr at Nissan vil komme 11 dager tidligere 2-3 år, før den tar et hopp tilbake 29-30 dager, noe som balanserer forholdet til den vestlige kalenderen.
Månekalenderen blir til
I det fjerde århundre, etablerte Hillel II en jødisk kalender, bygd på matematiske og astronomiske observasjoner og utregninger. Denne kalenderen som fortsatt er i bruk, standardiserte lengden på månedene og tillegget av måneder til å skje inne i en 19-årig syklus. Dette fører til at den jødiske kalenderen matcher med den kristne. Adar II blir lagt til i det tredje, sjette, åttende, ellevte, fjortende, syttende og nittende året av denne 19-årige syklusen. Den nåværende syklusen begynte i det jødiske året 5758, året som begynte etter kristen kalender, 2. oktober 1997.
I tillegg til dette må den jødiske helligdagen Jom Kippur ikke falle på en sabbat, altså jødenes ukentlige helligdag. Dette fordi det vil bli vanskelig å koordinere fasten med sabbaten. Hoshanah Rabah, en annen jødisk helligdag, burde ikke falle på en lørdag, altså dagen sabbaten ender, siden dette vil påvirke ferieringen i Hoshanah Rabah. For å hindre at slikt skjer, blir en dag lagt til måneden Cheshvan eller tatt fra måneden Kislev det samme året, for å hindre at slikt skjer.
Jødiske år
Den første måneden i den jødiske kalenderen er måneden Nissan på våren, når påsken inntreffer. Den jødiske nyttårsdagen er likevel i starten av måneden Tishri, den sjuende måneden.
Navnet på de jødiske månedene ble adoptert fra Ezras tid, etter gjenkomsten fra eksilet i Babylon. Navnene på månedene var faktisk babylonske navn som var tatt vare på av returnerte eksil-jøder. Merk deg at det meste av Bibelen refererer til månedens dato (4. dag i sjette måned, for eksempel), ikke dens navn. Her følger listen over de jødiske månedene:
| Jødiske måneder 1. Nissan – 30 dager (mars-april) 2. Iyar – 29 dager (april-mai) 3. Sivan – 30 dager (mai-juni) 4. Tammuz – 29 dager (juni-juli) 5. Av – 30 dager (juli-august) 6. Elul – 29 dager (august-sept.) 7. Tishri – 30 dager (september-okt.) 8. Cheshvan – 29 dager (av og til 30) (oktober-november) 9. Kislev – 30 dager (av og til 29) (november-desember) 10. Tevet – 29 dager (des-jan.) 11. Shevat – 30 dager (januar-feb.) 12. Adar – 29 dager (ved skuddår, 30 dager) (februar-mars) 13. Adar II – 29 dager (mars-april) |
Legg merke til at tidsrommet mellom Nissan og Tishri alltid er samme. Dette vil også si at tiden mellom de to høytidene påske i Nissan og Sukkot i Tishri alltid er samme.
Kilde: Jewfaq.org
