I over 1400 år er det jødiske folket blitt undertrykt og forfulgt av arabiske og muslimske grupper i Midtøsten. Helt fra jødene begynte å gjenoppbygge en stat i sitt historiske og religiøse kjerneland, ble de møtt med avvisning, hatkampanjer, vold og terror.

Etter at arabiske land ble selvstendige fra europeiske kolonimakter, kom forfølgelsen av jødene tilbake med full styrke. Jødene som var en minoritet på omlag 2 prosent spredt omkring i Nord-Afrika og Midtøsten for hundre år siden, har etablert en stat på mindre enn 0,2 prosent av landområdet.

Selv om jødenes fiender har drevet dem ut av 99,8 prosent av området, fortsetter de krigen mot jødene i Israel. 7. oktober-massakren var en del av denne krigen. Det er også palestinske myndigheters hatopplæring og belønningssystem for terror.

Denne krigen må ta slutt!

Dessverre er det sterke krefter i Norge som støtter kampen for å undergrave verdens eneste jødiske statIsrael er i flere tiår blitt  demonisert av NRK, nyhetsbyrået NTB og andre medier. Norske skolebøker og den statsfinansierte elevsiden fn.no er fulle av feil om Israel. Etter 7. oktober 2023 har også regjeringen, med Jonas Gahr Støre og Espen Barth Eide i spissen, markert seg som noen av de mest anti-israelske politikerne i Europa. 

Denne propagandakrigen må ta slutt nå!

Hvis du er enig, bli medlem av MIFF nå!

Dersom du ikke vet hva du skal tenke om Israel

Dersom du støtter det jødiske folkets rett til sitt nasjonale hjemland i Israel

Dersom du allerede er medlem av MIFF

En lang rekke ganger, lenge før Gaza-krigen i 2023, er Israel blitt anklaget for folkemord mot palestinerne. Anklagen er blitt framsatt for å demonisere verdens eneste jødiske stat. 

Da PA-president Mahmoud Abbas besøkte Tyskland i 2022, anklaget han for eksempel Israel for å ha «begått 50 Holocaust» mot palestinerne. I Holocaust ble to tredeler av Europas jødiske befolkning drept av nazistene. Som kontrast har antallet arabiske innbyggere i Gaza og Vestbredden (Judea og Samaria) økt med fire hundre prosent etter 1948. Folkeveksten skjøt fart etter at Israel fikk kontroll over områdene i 1967.

Les mer på temasiden Løgnanklagene mot Israel om folkemord og etnisk rensning og artikler relatert spesielt til Gaza

7. oktober 2023 gjennomførte Hamas og Islamsk Jihad, støttet av Iran, den største massakren på sivile jøder siden Holocaust. Over 1200 israelere ble drept (kart, bilder og videoer), 251 kidnappet og over 4.800 skadet. Helt siden etableringen i 1988 har Hamas uttrykt drømmen om å utslette Israel og begå massakrer mot jøder. Bare israelske sikkerhetstiltak har forhindret dette tidligere. Bare israelske forsvarstiltak mot Hamas kan hindre at det skjer igjen. Hamas sier at de vil gjenta slike massakrer inntil Israel er utslettet.
 
8. oktober 2023 gikk også Hizbollah inn i krigen. De truet Israel med 150.000 raketter fra Sør-Libanon. Hizbollah er en shia-muslimsk terrororganisasjon som opererer i Libanon på vegne av Iran. Hizbollah står på terrorlistene til USAEUCanada og Australia, og er forbudt i Tyskland.
 

I 2014 påpekte MIFF de mange likhetene mellom Hamas og Islamsk Stat. Dessverre ble varslene ignorert av de fleste politikere og medier i Norge. Det ultimale målet til Hamas er systematisk blitt fordreid av for eksempel NRK.

Palestinske selvstyremyndigheter (PA) belønnet de etterlatte til de drepte terroristene med 20.000 kroner i en første utbetaling, senere kommer 3.800 kroner i måneden på livstid. Belønningen av terror er sponset av dine skattepenger.

De palestinske terroristene rykket inn i israelske landsbyer på en sabbatsmorgen, og israelske grensevakter ble tatt på sengen. De drepte et stort antall sivile – eldre, kvinner, barn – dødstallene har nå oversteget 1200. Som Islamsk Stat dokumenterte de sine egne krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten i videoklipp. Omkring 250 mennesker ble tatt som gisler.

MIFF vet nøyaktig hvordan massakren på 1.200 israelere ble forberedt – og vi kjenner Norges rolle. Etter 7. oktober er det tid for en ny norsk tilnærming til konflikten! De store demokratiene gir klar støtte til Israels forsvarskamp, det samme må Norge gjøre.

At Hamas løslater gislene er det viktigste skrittet for å få til en raskest mulig avslutning på krigen. Se her hvordan du kan hjelpe.

Den redselsfulle krigen i kjølvannet av 7. oktober 2023 er alene ansvaret til Hamas, Iran og deres allierte. Hamas ønsker sivile tap på Gazastripen, sier en tidligere norsk forsvarssjef. Vi skulle så inderlig ønske for de sivile palestinernes skyld, at de fikk være med på fred og normalisering med israelerne. Men deres nasjonale bevegelse er blitt kuppet av de mørkeste, mest destruktive kreftene i verden.

For mer om krigen, se alle MIFFs siste nyhetsartikler og temasider nedover på denne siden.

Det var alltid riktig å støtte Israel. Gjennom århundrer ble det jødiske hjemlandet okkupert av romerske, bysantinske og ulike muslimske imperier [se tidslinje]. Jødene beholdt hele tiden sin sterke tilknytning til landet.

Dersom flere hadde støttet en jødiske statsdannelse for hundre år siden, kunne jødene hatt et tilfluktssted da nazistene startet med sin utryddelse. Men arabiske nasjonalister, inspirert av nazistisk antisemittisme, og islamistiske jihadister, skremte britene bort fra å oppfylle løftet om et jødisk nasjonalhjem. De brukte terror for å skremme, da som nå.

Dersom flere hadde støttet Israel på 1950- og 1960-tallet, ville kanskje ikke Egypt og Syria ha våget å mobilisere til krig. Men sovjetisk propaganda ble pumpet ut over Europa, og sakte, men sikkert er resultatene av Israels forsvarskrig blitt fordømt som «okkupasjon».

Dersom flere hadde støttet Israel, ville kanskje ikke Yasser Arafat ha klart å lure Nobelkomiteen og mange andre. Men Amnesty og andre humanitære organisasjoner har tatt opp arven etter Sovjets propaganda, og anklager ordningene som israelere og palestinere avtalte seg i mellom på 1990-tallet for «apartheid».

7. oktober 2023 ble det klart at jødehatende jihadister fortsatt dominerer i kampen mot Israel. Hvis du ikke støtter Israel etter massakren – hvor 1200 israelere ble drept, tusenvis skadet og over 250 tatt som gisler – vil du aldri støtte Israel. Da er det stor fare for at du alltid vil fortsette å være likegyldig.

Du bør støtte Israel fordi hatet som skapte Holocaust fortsatt lever, skrev MIFF i 2014. Du bør støtte Israel fordi Norge står overfor de samme fiender som Israel.

7. oktober 2023 ble det overtydelig hvor korrekt det var. Massakren ble begått av unge palestinske menn som er lært opp til jødehat og jihad på skoler finansiert av Norge.

  • I tredje klasse lærte de å «ofre blodet» for å «eliminere maktrøverne» og «utrydde restene av utlendingene».
  • I femte klasse har de lært at martyrdød og jihad er «den mest viktige mening med livet» og at jøder er «fiender av islam».
  • Terroristene fra 7. oktober lærte i syvende klasse at Israel er «Satans tjener». Da fikk de også lære at «å ofre livet i kamp er det største». Året etter ble de fortalt at barn som deltar i jihad er «sikkerhetsventilen i samfunnet».
  • I tiende klasse ble de fortalt at døden er skjebnebestemt og at jihad er deres kall. «Og vårt rene blod, vil vi ikke spare, vil vi ikke spare, vil vi ikke spare,» blir det messet i en annen skolebok.
  • I tolvte klasse har de lært om å «returnere» med våpen i hånd. Elevene har lært at det betyr at Israel blir borte.

Du må støtte Israel – nå mer enn noen gang. Israel er i en forsvarskrig for å hindre at 7. oktober 2023 aldri mer skal gjenta seg. Hamas skal bli vingeklippet, slik at de aldri mer har militær kapasitet. Iran og Hizbollah skal bli avskrekket. Nå må du støtte Israels forsvarskamp!

Med Israel for fred samler Israel-venner med ulikt politisk ståsted, ulik tro og livssyn. Vi har også forskjellig syn på israelsk politikk. Når det gjelder saker som er omstridt internt i det israelske samfunnet, formidler vi de store gruppenes ulike hovedsyn, uten som organisasjon å ta stilling til spørsmålene.

MIFF sprer informasjon gjennom nettsider, sosiale medier (se over), møter i lokalforeninger og nasjonale konferanser m.m. MIFF forsvarer også Israel i mediene og har aktuelle kampanjer. Etter 7. oktober-massakren er vårt innhold sett mange millioner ganger rundt på de ulike plattformene.

Her er bare noen smakebiter på MIFF-statistikken fra 7. oktober 2023 og fram til 23. september 2024:

  • Vekst fra 11.254 til 14.673 medlemmer i Norge
  • Over tusen nye medlemmer i Danmark og Sverige
  • 53,5 millioner annonsevisninger i Google
  • 4,4 millioner sidevisninger på miff.no
  • Rekkevidde til 2 millioner Facebook-kontoer
  • 6000 nye følgere på Facebook-siden
  • 3800 nye abonnenter på YouTube
  • 2300 nye følgere på TikTok
  • 1800 nye følgere på X
  • 1200 nye følgere på Instagram
  • 2,3 millioner videovisninger på Facebook
  • 1,5 millioner videovisninger på YouTube
  • 1 million videovisninger på TikTok

Les mer om MIFF og bli medlem nå!

Les artikkelen hvor MIFF korrigerer feil som stadig blir framsatt om Gaza og Hamas.

De generelle teknikkene som mediene bruker for å skape et falskt bilde av Israel

1. Konflikter hvor Israel er involvert blir dekket ekstremt mye mer enn andre konflikter som krever mange ganger flere menneskeliv.

2. Israels forsvarskamp blir ikke sammenlignet med andre lands krigføring.

3. Palestinske flyktninger blir nevnt ustanselig, selv om det har gått 75 år siden arabisk side tapte i forsøket på å utrydde den jødiske staten i 1948.

4. Levekårene til palestinerne blir ikke sammenlignet med arabiske naboland.

5. Folkeretten blir manipulert til kun å ramme den jødiske staten, og Israels rettigheter blir nesten aldri nevnt.

Les mer på temasiden Mediedekningen og bestill MIFFs bok Det falske bildet av Israel

Det skapes falske bilder av Israel i norsk skole, ikke bare på grunn av mange feil i læreverkene, men også fordi viktige elementer i det israelske narrativet er helt borte eller svært nedtonet. Klikk her for å lese faktasjekker og for å bestille MIFFs bok Opplært til fordommer.

Ingen verk nevner jødiske flyktninger fra arabiske land, og bare ett læreverk nevner Iran som en aktør i konflikten. Sterke anklager mot Israel blir framsatt, uten at Israels svar får komme fram

Mange skoleelever blir henvist av lærere til FN-sambandets infosider om Israel, Palestina og konflikten. Mange tror fn.no er en «nøytral og god» kilde.

Dette stemmer ikke. MIFF avdekket sommeren 2023 hvordan FN-sambandet misbruker skattepenger til å gi norske barn et falskt bilde av Israel. Organisasjonen er på ingen måte objektiv eller nøytral i forhold til Israel. FN-sambandet gjorde noen rettinger etter MIFFs første faktasjekk, men reagerte deretter med sjikanerende omtale av MIFF.

Selv etter 7. oktober-massakren er FN-sambandet uvillig til å kalle Hamas en terrororganisasjon.

Fra uminnelige tider – en kort kritisk gjennomgang

Jeg mener alt i alt at Peters bok er en viktig bok som gir støtte for at staten Israel bør ligge akkurat der den ligger, som en naturlig og selvfølgelig del av Midtøsten, konkluderer antropologen Frode F. Jacobsen.

Hvem bodde i Israel i 1948 og tiden fremover?

Nils Butenschøn svarer oss delvis på dette, i sin bok Drømmen om Israel, fra 1984. Fra år 1975 angir han at 1,33 mill. jøder har bakgrunn fra Europa og USA, mens hele 1,63 mill. jøder har arabisk bakgrunn. Likevel bruker han ordene «Europeisk settlerstat» om Israel, og framstiller hvordan opprettelsen av staten Israel løser et europeisk problem (!).

I året 1984 skjedde det også en annen begivenhet på bokfronten: Utgivelsen av Joan Peters’ bok From time immemorial. I boken, som nå nettopp er aktuell på det norske bokmarkedet i norsk oversettelse, er sammensetningen av befolkningen i Palestina gjennom tidene et hovedtema. Den har absolutt fått en blandet mottakelse. Sitater fra to kjente historikere illustrerer dette bra:

«It is a absolute must-reading for anyone interested in understanding the conflict that threatens nearly every day to escalate into a world war.» (Joseph Farah, kanadisk-arabisk Midtøsten-forsker, 2001).

«The unfortunate thing about Joan Peters’ From Time Immemorial (1984) is that from a position of apparently great learning and research, she attempts to refute the Arab myths merely by substituting the Jewish myths for them.» (Yehoshua Porath, amerikansk Midtøsten-forsker, 1986 i The New York Review Vol.32, No 21&22).

Disse to sitatene illustrerer godt den polariserte debatten rundt boken som har vært siden. Etter et kort overblikk over et utvalg av positiv og negativ kritikk av boken, vil jeg komme litt tilbake til en mulig bakgrunn for at over halvparten av Israels befolkning bestod av jøder fra arabiske land. [Etter stor innvandring fra det tidligere Sovjetunionen er det nå litt under halve befolkningen.] Mye både positiv og negativ kritikk av boka har oversett dette viktige temaet i Peters’ bok, og heller gitt seg statistikken i vold i forhold til befolkningssammensetningen i Palestina fram til 1948. Jeg vil mene at boken har sin hovedberettigelse når det gjelder beskrivelsene av jøders kår i arabiske land, samt dokumentasjonen omkring hvordan og hvorfor disse etter hvert ble en del av staten Israel. Porath beskylder Peters særlig for å bygge opp under en «orientalsk sionistisk myte», der det hevdes at sionisme alltid har vært til stede i jødisk historie. Dette mener Porath nå er ettertrykkelig vitenskapelig tilbakevist av historikere. Denne påstanden fra Porath er umulig for meg å skjønne. Såpass store og omfattende myter som det Porath gir seg i kast med, inneholder hovedelementer som verken kan avkreftes eller bekreftes. Enhver form for nasjonalisme er avhengig av «den gode myte», som gir mennesker grunnlag for en positiv selvidentifisering og for å bli identifisert av andre som «noen i verden», som tilhørende en nasjon blant andre nasjoner. At myter i denne betydningen (verken sanne eller usanne) inneholder en del ting som kan avkreftes som myter i betydningen «usant», avkrefter ikke mytene som helhet.

Myteskaping kan på mange måter sammenliknes med å lage et familiealbum. Ikke alle bilder velges ut, og sammensetningen og rekkefølgen er langt fra tilfeldig. I nasjonale myter vil også mange bilder være som malerier som i mangel av fotografier uttrykker ting som ingen kan ha sikker viten om. Joan Peters’ bok understøtter nok spesielt en rådende nasjonalistisk myte blant mange (men ikke alle) jøder fra arabiske land. Det synes ikke jeg gjør noe. Tvert imot, jeg synes det er på tide at stemmen til jøder fra arabiske land nå endelig blir hørt, både i Europa og i Midtøsten.

Når det gjelder spørsmål knyttet til nøyaktig befolkningssammensetning, derimot, tror jeg det vil være komplett umulig å gjennomføre et historisk arbeide her uten å utsette seg selv for betydelig kritikk. Dette av flere grunner:

1. Mye statistikk er etablert på bakgrunn av politiske mål bak: for eksempel den franske historikeren Cuinet, som Peters baserer seg noe på, overdrev trolig maronittenes antall og plasserte dem også på steder i Palestina hvor de aldri har bodd. Cuinet var etter flere historikeres mening interessert i å legitimere fransk framfor britisk tilstedeværelse i Palestina.

2. Mange ottomanske innbyggere kunne ganske sikkert ha interesse av å unndra seg offentlig registrering. For eksempel er det ikke umulig at muslimske menn være underrepresentert i ottomansk statistikk, fordi de ville unndra seg militærtjeneste. Sterk egeninteresse hos folk som blir registrert ved folketellinger er et vanlig forskningsproblem, som jeg også selv har erfart fra egne forsøk på å skaffe meg oversikt over fødselshyppighet og barnedødelighet i et område i Nord-Sudan.

3. I noen av de årene som Joan Peters tar for seg har det stått dårlig til med statistiske kilder. Da henvises man til beregninger. Uansett hvor samvittighetsfull man utfører slike beregninger, vil man lett kunne angripes for ikke å ha gjort det ennå bedre.

På alle disse punktene har Joan Peters blitt kritisert, både av Porath og av andre, som for eksempel historikeren Normann Finkelstein, som ble kjent gjennom sin doktoravhandling der nettopp Joan Peters bok blir kritisert. Nå må det også nevnes at Finkestein også har gått til angrep på andre israelske «mytespredere», som for eksempel Abba Eban, og har gjort det til et hovedpoeng å «dissekere» hele «den sionistiske myten».

Statistikk eller ikke, kritikken framkommer aldeles ikke på et ideologisk nøytralt grunnlag. Likevel, Joan Peters kunne nok ha vært grundigere og mer systematisk i sin statistiske kildekritikk. Til og med Midtøsten-forskeren Daniel Pipes, som så absolutt er positiv til Peters bok, påpeker at boken «quotes carelessly, uses statistics sloppily, and ignores inconveniant facts.» (Paul Blair, i Capitalism Magazine, april 16-20, 2002).

Dette gjelder nok ikke bare statistikk. Hennes bruk av Koran-skriftsteder virker tendensiøs, for å si det mildt, der hun bruker klart ulike utgaver om hverandre. Det kan nesten virke som om hun har valgt de versjonene som sterkest understøtter et skriftbasert hat mot jøder. Hun velger dessuten heller ikke tider og steder fra ottomansk tid der jøder hadde en atskillig bedre posisjon. Slik sett kan kanskje hennes bok ses på som en kombinasjon av vitenskapelig arbeid (som hun gjør bra flere steder), og en polemisk stil der fakta plukkes ut og settes sammen på en måte som minner om ideologiproduksjon.

Dermed er det ikke sagt fra min side at dette er alt som man kan si om for eksempel hennes bruk av statistikk fra før 1948. Det viktige blir, etter min mening, at hun presenterer en variasjon i tolkningen av statistiske kilder som utfyller bildet i forhold til mye annet som er publisert. Dessuten, som tidligere påpekt, i den grad hun støtter orientalsk jødisk myteproduksjon, er det noe som svært få intellektuelle gjør i det hele tatt, og det synes jeg egentlig er prisverdig.

Historiken Paul Blair (Capitalism Magazine April 16-20, 2002) går til felts mot boken i en serie på seks artikler. Han mener at hun heller burde valgt et helt annet prosjekt som det etter hans mening ville stått mer respekt av, nemlig å kritisere britene for deres umenneskelige immigrasjonspolitikk overfor jøder som rømte unna Hitles utryddelsesleire. Til og med når britene opplevde mangel på arbeidskraft og fridde til arabere utenfor Palestina, hindret de aktivt at flere jøder kom inn, noe som er en klart kriminell handling.

Jeg er uenig med Blair i dette. Jeg mener at et hovedbudskap i boken som han overser, er viktigere, nemlig at staten Israel har sin berettigelse i Midtøsten, og absolutt ikke burde ligge «et sted midt i Tyskland», av historiske grunner. Peters dokumenterer ganske bra, synes jeg, at jøder i arabiske land har til noen tider og på noen steder hatt det verre enn sine europeiske trossøsken. Hun hopper riktignok over bedre perioder og steder innenfor det ottomanske regimet. Hun angir også minst én hendelse fra Egypt der to jøder ble drept som en regelrett forfølgelse, mens flere historikere vil mene at hendelsen var et del av et spionasjedrama, uten at Peters kommenterer dette. Dette er to av noen få momenter som flere kritikere gjentar, mens det meste av det Peters har skrevet om jøders kår i arabiske land har i liten grad fått negativ kritikk. De dramatisk negative historiske hendelsene som hun trekker fram og de hjerteskjærende glimt fra jødisk dagligliv i arabiske land som hun gir oss, gir en viktig bakgrunn for å forstå den massive innvandringen som en konsentrert periode foregikk til Israel fra arabiske land.

Det snakkes relativt lite om eiendom som jøder fra arabiske land har tapt. Ulike kilder angir dette i størrelsesorden 5-10 ganger eiendom som arabere har tapt ved opprettelsen av Israel. Kanskje kunne Israel lettere utføre sine forpliktelser til økonomisk kompensasjon til palestinere uten å gjøre seg mer avhengig av USA, om bare en liten del av dette ble betalt tilbake. Israel har per i dag ikke på langt nær Norges bruttonasjonalprodukt å rutte med.

Porath, Finkelstein, Blair og andre påpeker hvordan «sionistiske agenter» fikk folk til å rømme arabiske land. Mitt spørsmål er: Hvorfor skjedde ikke det samme i Europa? Der har vel sionistiske budbringere også vært mange, og muligheten til å reise til Israel ikke nødvendigvis mindre enn fra arabiske land. Mens en god del jøder i dag bor i Europa, er det svært lite igjen av jødiske miljøer i arabiske land. Dette er en kjensgjerning som bør vekke til ettertanke.

Peters’ bok dokumenterer også kontinuerlig jødisk tilstedeværelse i Palestina gjennom de siste 2000 år. Jeg mener alt i alt at Peters bok er en viktig bok som gir støtte for at staten Israel bør ligge akkurat der den ligger, som en naturlig og selvfølgelig del av Midtøsten.

Her er hva vi ønsker at du skal gjøre nå

  1. Meld deg på Nordic Israel Congress 9.-11. mai 2024
  2. Bli medlem av MIFF (fra kr. 4 per uke)
  3. Gi en gave til MIFFs informasjonsarbeid for Israel. Vipps 39881
  4. Bestill MIFFs bøker – passer veldig godt som gave både til Israel-venner og folk som er kritiske til Israel.
  5. Bestill flyers med israelernes beste argumenter til utdeling.

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israels sak

Med noen få klikk kan du gi med mobilen din.

0

Your Cart