De palestinske selvstyremyndighetene har aldri straffet noen skikkelig for mord eller drapsforsøk på israelere eller angrep på Israel, skriver Barry Rubin iJerusalem Post.
På 1990-tallet ble riktignok noen palestinere dømt etter angrep på Israel, men bare fordi de var tiltalt for å «skade palestinernes sak». Det betyr at de angrep på et ubeleilig tidspunkt. Selv disse fangene ble satt fri relativt raskt, og senest før eller like etter utbruddet av intifadaen høsten 2000.
I august planla sikkerhetsoffiserer fra Fatah å angripe Israels statsminister Ehud Olmert da han var på vei for å møte PA-formann Mahmoud Abbas i Jeriko. Rubin har ingen tro på at de vil bli straffet, for det vil være brudd på palestinernes ti bud.
Den israelske professoren mener de følgende regler ligger til grunn for palestinsk politikk:
1) Palestinere kan ikke stanse andre palestinere i å angripe Israel. Dersom man gjorde det, ville man bli en forræder, en lakei av Israel.
2) Den som er mest militant har alltid rett. Ekstremisme er lik heltemot. Selvmordsbombere, sammen med dem som leder dem, er rollemodeller, ikke forvirrede individer, og enda mindre onde.
3) Mer vold er godt og en «seier» dersom det påfører tap av menneskeliv eller skade på Israel. Bortsett fra rituelle fordømmelser i utenlandske medier, er dette noe man er stolt over.
4) Ingen israelsk regjering kan gjøre noe godt. Olmert er ikke noe bedre enn noen andre, selv om han tilbyr å akseptere en palestinsk stat og gi opp Øst-Jersualem. Noen palestinske ledere kan snakke privat til sine israelske kollegaer om samarbeid (og selv deres drøm om fred), men dette kan de ikke fortelle til sitt eget folk.
5) Siden palestinerne alltid er offeret, har de rett til alt de ønsker seg og trenger ikke gi noe igjen for israelske innrømmelser. Derfor vil PA foretrekke at Israel trekker seg tilbake fra Vestbredden og Øst-Jerusalem, anerkjenner en uavhengig palestinsk stat, løslater alle palestinske fanger, og så kan samtalene begynne.
6) Ingen palestiner skal sitte fengslet for angrep på Israel lenger enn det som er nødvendig for å unngå negativ internasjonal medieoppmerksomhet. Hvorfor skal de bli straffet dersom de gjør heltemodige handlinger mot en ond fiende – selv om de myrder sivile med overlegg?
7) Fatah vil ikke straffe eller utvise noen for angrep.
8) Det er moralsk rett å utslette Israel fra kartet. Dersom noen sier noe annet, vil de forsvare sin feil med å si at det er en midlertidig taktikk eller triks for å lure fienden.
9) Palestinerne gir topp prioritet til den såkalte «rett til å vende tilbake», kravet om at alle palestinske flyktninger og deres etterkommere må har rett til å bo i selve Israel. Det er bedre å ikke få noen stat enn å gi opp dette kravet.
10) Det er viktigere å være fast og tålmodig i en forferdelig status quo enn å vinne store fordeler ved å løse konflikten for alltid. Å gjøre det ville være å gi opp palestinernes sjanse til total seier. Deres rett til hele landet kan ikke gis bort.
– Dette er årsakene til at den palestinske side ikke kan – og ikke vil – nærme seg fred og holde eksisterende avtaler. Selv om en håndfull ledende palestinere ønsker å inngå en avtale med Israel, kan de ikke – og enda verre – de våger ikke – bryte disse bud, avslutter Rubin.
Barry Rubin er professor ved Interdisciplinary Center i Herzliya, Israel.
