Ahmed Tibi er araber og medlem av Knesset (Israels «Storting»). Han sammenlignet loven med Wannsee-konferansen i Berlin i 1942, hvor nazistene vedtok «den endelige løsningen» (at alle jøder skulle drepes)! Folk som ikke går så langt, beskriver loven som tyrannisk, rasistisk, den er et kraftig innhogg i ytringsfriheten i Israel osv. NRK-journalist Sidsel Wold tenkte nok på denne loven da hun omtalte «anti-arabiske lover» i Kringkastingsrådet 28. april.
Fremdeles full ytringsfrihet
Slik kritikk er etter vår mening helt ubegrunnet. Det er fremdeles fullstendig tillatt i Israel å hevde at hele staten Israel er en feiltakelse og en urett, at Israels nasjonaldag bør være en sørgedag og ikke noe som feires, å minnes og sørge over den katastrofen som skjedde araberne i 1948 (ca. 700.000 flyktet fra det som ble Israel), å hevde at en «jødisk stat» per definisjon er en urett og rasisme og må fjernes, og alle slags lignende anklager.
Ikke for statens penger
Det som nå er forbudt, er å bruke statens penger til å motarbeide selve staten Israel, altså arbeide for å avskaffe Israel som en stat med jødisk flertall. Og likeså til å beklage at en slik stat ble til og finnes. De personene og organisasjonene som driver med slikt, får ikke lenger offentlig støtte. Men det er ingen straff for det.
Man mister selvsagt ikke statsstøtte ved å fortelle hva som faktisk skjedde i 1948, inkludert at mange arabere flyktet fra sine hjem, at landsbyer ble ødelagt og at araberne mistet sitt flertall.
Kanskje det da er naturlig også å ha med hva lederen i den arabiske liga, Azzam Pasha, sa 1. mai 1948, to uker før staten Israel ble erklært. Han sa at hvis zionistene [jødene] erklærte staten Israel, ville araberne slippe løs massakrer som ville få alt Djengis Kahn og Hitler gjorde til å blekne i sammenligning. – Dette fikk Israel forhindret i 1948. Det var en krig på liv og død. I de få slagene hvor araberne vant, ble alle jøder enten drept eller sendt over til Israel.
Formuleringen
Det som er forbudt, er ifølge lovteksten (oversatt fra den engelske oversettelsen i Jerusalem Post):
«En institusjon som er finansiert av [den israelske] staten eller som har statsstøtte, vil ikke få lov til å bruke penger på aktiviteter som innbefatter at man benekter at staten Israel eksisterer som en stat for det jødiske folket, at man benekter statens demokratiske karakter, at man støtter væpnet kamp eller terrorhandlinger utført av en fiende eller en terror-organisasjon mot staten Israel; oppfordring til rasisme, vold og terror og å vanære det nasjonale [israelske] flagget og det nasjonale emblem».
Bryter man dette, kan man altså miste statsstøtte.
Vår kildeartikkel antyder at problemstillingene ikke minst er aktuelle i arabiske skoler i Israel. [De fleste araberne velger å sende sine barn til skoler hvor arabisk er hovedspråket.] Offentlig finansierte skoler skal fremme fred og sameksistens, ikke hat.
Kilde: Lederartikkel på jpost.com (Jerusalem Post) 26. mars 2011.