I artikkelen Israels store dilemma knyttet til landområder under militær kontroll har MIFF gjengitt dilemmaet slik det beskrives av den israelske filosofen Micah Goodman. I en artikkel i Ha’aretz 18. februar 2018 går Goodman videre med å svare på sitt eget spørsmål: Hva kan Israel gjøre i den skvis de er kommet med når det gjelder palestinerne: Trekker de seg tilbake i stor stil, blir det en sikkerhetsrisiko. Opprettholder de kontrollen, vil statens jødiske karakter bli truet.
For det første, mener Goodman, må israelerne slutte å tenke at det er bare to muligheter fremover. Nå sier venstresiden at dagens situasjon ikke kan opprettholdes, at den vil føre til katastrofe. Høyresiden sier at konflikten ikke kan løses, det er ingen fredspartner og det kan ikke være forhandlinger om en varig fredsavtale i et Midtøsten hvor ingenting er varig lenger. Goodman mener begge sier har rett, men understreker at det er andre alternativer. «Det faktum at det ikke er noen vei til å løse konflikten, trenger ikke å binde oss til politisk passivitet.» Goodman mener målet må være å minimere konflikten.
Filosofen mener både høyresiden og venstresiden må oppgi sine drømmer. «Vi kan ikke fortsette å etablere nye bosetninger i det bibelske kjernelandet til Israel [Vestbredden], og vi kan ikke nå en avtale om å skape «et nytt Midtøsten. Å bevege oss bort fra våre drømmer er å modnes politisk, å slå seg til ro med de innebygde ufullkommenheter i Israels historie.»
Goodman mener spørsmålet bør være det følgende: Hva kan israel gjøre for dramatisk å redusere sitt styre over palestinerne uten å sette Israels sikkerhet i fare? Han gir selv fire eksempler:
1. Overfør deler av Område C til palestinske selvstyremyndigheters administrative kontroll. Dermed gir man palestinerne større boltreplass og reduserer deres avhengighet av Israel.
2. Bygg et nettverk av broer, tunneler og veier for å knytte sammen de ulike delene av palestinske selvstyreområder og gi PA kontroll over disse transportveiene.
3. Slutt å utvide bosetninger som er utenfor de store bosetningsblokkene, slik at palestinerne kan sikres sammenhengende områder/ transportveier.
4. Endre de økonomiske avtalene mellom Israel og PA slik at palestinernes økonomi blir styrket og mer uavhengig.
Israel kunne gjort slike tiltak i morgen, uten noen større konsekvens for israelernes sikkerhet, mener Goodman. IDF og Shin Bet kan fortsette sine anti-terror operasjoner som i dag, men tiltakene vil redusere palestinernes avhengighet av Israel og i stor grad minimere deres opplevelse av ydmykelse, tror han. Tiltakene vil ikke løse konflikten, men de vil endre på spillets regler.
Goodmans artikkel er bare én av mange stemmer i den pågående debatten i Israel omkring disse spørsmålene. I ettertid har tidligere statsminister Ehud Barak, som var en av de fremste kritikerne av Goodmans bok, uttrykt seg mye mer positivt, mens andre representanter for venstresiden sier Goodmans foreslåtte tiltak ikke er tilstrekkelige (Ami Ayalon med flere). Svarene fra høyresiden vil ofte gå langs linjene som MIFF har gjengitt fra Martin Sherman i artikkelen – Ja til bosetninger, uten dem blir det ingen okkupasjon og heller ingen fred. – Hvordan kan noen tro at palestinerne vil gjøre kompromiss dersom Israel allerede har stanset bygging i bosetninger og oppgitt krav på Vestbredden? spør Sherman.
