Tidligere Knesset-medlem Einat Wilf sier «ja til okkupasjonen, nei til bosetningene«. Hun vil at Israel skal trekke en grense på Vestbredden og la de jødiske bosetningene som ligger øst for grensen seile sin egen sjø. Samtidig vil hun beholde militær kontroll over hele Vestbredden inntil det framstår en palestinsk ledelse som aksepterer at Israel skal forbli en jødisk stat.
Wilfs forslag blir avvist av den fremstående israelske akademikeren Martin Sherman.
For hva om en palestinsk partner for fred aldri framstår, selv om Israel har trukket bosettere bak en grense som inkluderer noen få prosent av Vestbredden på israelsk side? Da vil den videre militære okkupasjonen øst for grensen kunne bekjempes med palestinske geriljaangrep. Et økende antall drepte israelske soldater vil resultere i internt israelsk press til å «hente våre gutter hjem» fra «fremmed land». Internasjonalt vil også Israel møte motstand. En militær tilbaketrekning vil også til slutt tvinge seg fram, mener Sherman. Det vil bli en kopi av presset til å forlate Sør-Libanon i 2000. Når israelske styrker er presset til tilbaketrekning, vil Vestbredden bli et opptrappingsområde til krig mot Israel slik som Sør-Libanon er blitt (til tross for FN-styrker i området som skulle forhindre det). Men bombekastere og rakettramper er en mye større trussel på Vestbredden enn i Sør-Libanon, siden det er så kort avstand til Israels viktigste transportårer, vital infrastruktur og de mest folketette boligområdene på kystsletten.
Men hva om Israel mot formodning kan inngå fredsavtale med en kompromissvillig palestinsk ledelse? Hvilke garantier har Israel for at avtalen skal opprettholdes? Ledelsen kan skifte mening eller bli utsatt for press. Den kan bli styrtet fra makten både med væpnet kupp eller i valg. Den kan bli manipulert og støttet av fremmede makter som ønsker å opprettholde væpnet press mot Israel.
I begge scenarioer sitter Israel igjen uten sikkerhetskontroll i Judea og Samaria, med et fiendtlig regime som ser ned på storbyområdet Tel Aviv fra åsryggene i Samaria.
– Hva foreslår da de [israelerne] som er for ensidige tilbaketrekninger? Hva er deres plan B? «Protective Edge» på steorider? spør Sherman. Med dette antyder han at en kraftig og dødbringende krig er alternativet.
Bosetninger kan tvinge fram kompromiss
Sherman er særlig opprørt over Wilfs vilje til å oppgi bosetningsblokken Ariel og stanse all støtte til bosetninger øst for en opptrukket grenselinje. Hvem tror palestinerne vil gjøre kompromiss dersom Israel allerede har stanset bygging i bosetninger og oppgitt kravet på det aller meste av Vestbredden? undrer han.
– Kjernen i zionismen har alltid vært å få jøder som lever under fremmed styre til å leve under jødisk suverenitet, ikke å forlate jøder som lever under jødisk styre til å leve under et fremmed, og langt mindre et fiendtlig, styre. Men det er akkurat det Wilf støtter, hevder Sherman.
– Hevder Wilf virkelig at zionistiske prinsipper bare kan bli sikret ved å etablere (enda) et homofobisk, kvinnefiendtlig tyranni med muslimsk flertall, som vil få som kjennetegn kjønnsdiskriminering, forfølgelse av homofile, religiøs intoleranse og undertrykking av politisk opposisjonelle? spør Sherman. Støtter hennes type zionisme at jøder blir fratatt liv og livsgrunnlag for ingen annen årsak enn å opprettholde muligheten til en gang å etablere et slikt muslimsk flertallstyranni, som nesten helt sikkert vil bli en base for islamistsk terror? avslutter han.