Bli med på MIFF Forum i Stavanger 11. og 12. november

I sin tale til FNs generalforsamling presenterte Netanyahu funn av nye iranske atomlager. (Foto: Avi Ohayon/Flickr)
I sin tale til FNs generalforsamling presenterte Netanyahu funn av nye iranske atomlager. (Foto: Avi Ohayon/Flickr)

Israels mest kritiske journalist: «Netanyahu, fredens mann»

- Det er tvilsomt om noen annen israelsk politiker hadde klart å unngå å sende militære styrker inn på Gaza-stripen de siste seks månedene, skriver Gideon Levy i Ha’aretz.

Klikk her for å forhåndsbestille nå – da får du gratis forsendelse!

Venstresidens isfront mot Israel viser hva som blir den katastrofale konsekvensen dersom LOs politikk får gjennomslag: Den eneste jødiske staten i verden vil forsvinne, og dermed også den eneste nødhavn for jøder på flukt fra antisemittisme.

I denne boken tar Conrad Myrland opp hva ledere i fagbevegelsen har sagt og skrevet om Israel det siste tiåret. Forfatteren viser hva som er feil og mangelfullt, og foreslår ord som ville vært mye bedre å bruke, ikke bare for å tine forholdet til Israel, men også for å gi et konstruktivt bidrag til fred. Det er mye LO har misforstått, blant annet om Oslo-prosessen, jødedommen og konflikten.

I hele sin tid som utenriksminister, opposisjonsleder og statsminister, har Jonas Gahr Støre (Ap) vært under press fra sine mektigste nasjonale støttespillere til å føre en mer ekstrem Israel-politikk. I denne boken får du svar på hvordan han har taklet det.

Venstresidens isfront mot Israel inneholder også 12 dypdykk-artikler, med temaer som blant annet:

  • Hvordan palestinske myndigheter belønner barnemordere og terrorister
  • Ensidig norsk anerkjennelse av Palestina vil undergrave folkeretten og Oslo-avtalen
  • Den anti-israelske norske kirke
  • Hvorfor du ikke kan ta FN-fordømmelser av Israel alvorlig

Til vanlig hudfletter Gideon Levy den israelske regjeringen og alt som statsminister Benjamin Netanyahu står for. De siste tiårene har Ha’aretz-journalisten gjort internasjonal karriere på å demonisere sitt eget land, særlig høyreorienterte regjeringer og forsvarsstyrkene.

Men Levy kan også overraske. I en artikkel publisert 4. november påpeker han det han mener er det største «lyspunktet» ved Netanyahu: «Netanyahu er ikke en krigshisser. Det som har skjedd de siste månedene har bevist det igjen. Fienden av halve landet [Levys betegnelse på statsministeren] er den mest pasifistiske statsministeren vi noen gang har hatt, med et regnskap på bare én krig i sine 12 år ved makten.»

Netanyahus forgjenger i sin siste statsministerperiode, Ehud Olmert, ledet Israel i to kriger på tre år.

– Det er tvilsomt om noen annen israelsk politiker hadde kommet seg gjennom de siste seks måneder uten å mobilisere styrker og sende fly inn i Gaza for en ny runde med uberettiget og nytteløs blodsutgytelse, skriver Levy. Statsministeren har vært utsatt for massivt press, ikke bare fra høyresiden og innbyggerne langs grensen mot Gaza, men også fra venstreorienterte ledere.

– Hver fredag kveld har det sett ut som om krig ville bryte ut neste søndag morgen. Men Netanyahu stod fast. Samme hvilket motiv han må ha, så har han unngått blodsutgytelse, blodet til soldater og tusener av hjelpeløse sivile som ville ha blitt massakrert som under hærens tidligere offensiver. De skylder Netanyahu sitt liv, skriver Levy.

Når rosen er avlevert, går Levy tilbake til sitt vanlige kor. Han mistenker Netanyahu for å bevare roen på Gaza-stripen fordi han forbereder Israel på en krig mot Iran og Hizbollah i nord, eller mot Irans atomprogram. Han kritiserer også statsministeren for ikke å ha gjort nok for å få på plass en avtale med Hamas-regimet på Gaza-stripen.

– Netanyahu er ikke ennå en fredens mann, slik luretittelen vil få deg til å tro, tilsynelatende vil han aldri bli det. Men han er heller ikke en krigens mann. I hans Israel gir det noe trøst, avslutter Levy.

Israelernes opplevelse av sikkerhet mot terrorangrep er vanligvis den avgjørende faktor i det israelske Knesset-valget. Her har Benjamin Netanyahu de historiske tallene på sin side, påpekte journalist Herb Keinon i Jerusalem Post i oktober 2012. Antall terrordrepte israelere per år i Netanyahus statsministerperioder både på 1990-tallet og fra 2009 har vært mye lavere enn periodene når han ikke har sittet ved makten.

MIFFs analyse i 2012 viste at antall drepte palestinere var relativt svært lavt under Netanyahus styre enn under andre statsministre. «Palestinske dødstall per år under statsminister Benjamin Netanyahus andre periode har vært nesten halvparten av de årlige dødstallene under den første intifadaen og Oslo-prosessen og en liten brøkdel i forhold til den andre intifadaen,» skrev MIFF. Med unntak av Gaza-krigen i 2014 har denne trenden holdt seg.

 

Blodkurven

Ari Shavit, som tidligere var kollega med Levy i den venstreorienterte avisen Ha’aretz, skrev artikkelen Hva vi kan lære av blodkurven i desember 2002. Hans konklusjon var klar:

«En israelsk tilbaketrekning eller løfte om tilbaketrekning fører ikke til en slutt på blodsutgytelsene. Tvert imot, hver gang Israel trekker seg tilbake, øker fiendtlighetene. Hver gang Israel lover en tilbaketrekning, øker drapskurven. (…) Derfor, i den nåværende realitet i Midtøsten, gir det ikke fred å forlate landområder. Det gir heller ikke ro. På den annen side koster det å overgi landområder liv.»

Likevel mente Shavit at Israel før eller senere må gjøre tilbaketrekninger. I 2005 trakk Israel seg ut av Gaza-stripen, og følgene ble nøyaktig som Shavit skrev tre år tidligere. Fiendtlighetene økte. Det ble en kraftig økning i rakett- og granatangrep og flere angrep i grenseområdet etter tilbaketrekningen. Netanyahu advarte mot denne utviklingen, og det er også en grunn til at israelske velgere har gjenvalgt ham en rekke ganger.

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israels sak

Med noen få klikk kan du gi med mobilen din.

Facebook
Twitter
Email
WhatsApp
0

Your Cart