Da Israel ga palestinerne selvstyre og trakk seg ut av de store palestinske byene under Oslo-prosessen på 1990-tallet steg antall israelske drepte i terrorangrep betydelig, fra omkring 29 drepte per år i perioden 1986 til 1991 til 86 drepte per år i perioden 1992-1996. Da Netanyahu ble statsminister i 1996, og gjorde nye israelske innrømmelser betinget av at palestinerne oppfylte sine forpliktelser i de inngåtte avtalene, sank dødstallene til under det halve i perioden 1997 til april 2000.
Etter at Barak overtok statsministerstolen trakk Israel seg ut av Sør-Libanon i mai 2000. Palestinerne startet sin andre intifada samme høst og dødstallene steg dramatisk. I den mest blodige måneden, mars 2002, ble Israel utsatt for selvmordsbombere annenhver dag.
Blodkurven
Ari Shavit, som skriver for den venstreorienterte avisen Ha’aretz, påpekte disse tallene i en artikkel allerede i desember 2002. «Hva vi kan lære av blodkurven», het artikkelen. Hans konklusjon var klar:
«En israelsk tilbaketrekning eller løfte om tilbaketrekning fører ikke til en slutt på blodsutgytelsene. Tvert imot, hver gang Israel trekker seg tilbake, øker fiendtlighetene. Hver gang Israel lover en tilbaketrekning, øker drapskurven. (…) «Derfor, i den nåværende realitet i Midtøsten, gir det ikke fred å forlate landområder. Det gir heller ikke ro. På den annen side koster det å overgi landområder liv.»
Likevel mente Shavit at Israel før eller senere må gjøre tilbaketrekninger. I 2005 trakk Israel seg ut av Gaza-stripen, og følgene ble nøyaktig som Shavit skrev tre år tidligere. Fiendtlighetene økte. Det ble en kraftig økning i rakett- og granatangrep og flere angrep i grenseområdet etter tilbaketrekningen.
Lave dødstall med Netanyahu
Men en rekke ulike israelske sikkerhetstiltak medførte at Israel hadde fått stadig større kontroll på terroren etter 2002. I Ariel Sharons siste hele regjeringsår (2005) ble antallet drepte israelere redusert til 51. De tre årene Ehud Olmert var statsminister (2006-2008) ble 23 israelere drept per år. De siste snart fire årene under statsminister Benjamin Netanyahu er tallet ytterligere redusert til 9 drepte per år, påpeker Herb Keinon i en artikkel i Jerusalem Post 11. oktober 2012.
– I dette landet er sikkerhetsspørsmål alltid viktigere enn økonomi [når det gjelder valg], skriver Keinon.
– Slik vil det alltid være, inntil palestinerne blir som finner og egypterne blir som dansker, som forsvarsminister Ehud Barak pleier å si, legger han til.
Israelerne kjenner det på kroppen
Tallenes tydelige tale, som illustrert i grafen på toppen av denne artikkelen, er Keinons forklaring på Netanyahus popularitet. Statsministeren er mye mer populær enn utfordrerne i sentrum og på venstresiden.
– Det er ikke sikkert folk [israelerne] kjenner tallene, men de kan føle hva de representerer, skriver Keinon. Opplevelsen av sikkerhet for terror i hverdagen er ekstremt mye bedre enn for ti år siden.
De som utfordrer Netanyahu må forstå at de ikke vinner valget med en valgkamp basert på økonomi. Netanyahu kommer til å minne velgerne på hva han har oppnådd når det gjelder sikkerhet, og det vil sannsynligvis gi ham en tredje periode som statsminister, skal vi tro meningsmålingene.
- Også palestinerne har opplevd mye lavere dødstall under Netanyahu enn andre israelske statsministre.