Frykten for at ayatollahene som ser på Israel som «lille Satan» skal få atomvåpen har kastet skygger over Israel i noen tiår allerede.
– Iran må stanset for enhver pris, argumenterte den israelske historikeren Benny Morris allerede i 2012. I mai 2018 sa 44,2 prosent av israelerne at de støtter et preventivt angrep mot Iran for å forhindre at landet utvikler atomvåpen. Mossad-sjefen er overbevist om at Iran fortsatt planlegger å få atomvåpen.
Alle må tenke på atomforsvar
Debatten har fokusert lite på hvordan Israel kan forberede seg på dagen da Iran allerede har fått atomvåpen-kapasitet.
Ori Nissim Levy er oberstløytnant i de israelske reservestyrkene og ekspert på atomforsvar. Han tror ikke ayatollahene vil bruke atomvåpen til å ødelegge Israel, til tross for gjentatte trusler i den retning. «Deres hovedmål er å gjøre regimet immune mot eksterne angrep mens de fortsetter kampen for regionalt hegemoni og sprer Teherans islamistiske budskap ut over verden,» skriver Levy i en artikkel publisert av Begin-Sadat-senteret for strategiske studier.
Alle land, ikke bare Israel, må være bevisste på atomforsvar. «Over ti tusen atomstridshoder er spredt rundt i verden. Mer enn 51 atombomber er helt borte, på ukjent sted. Inntil i dag har det vært 2.200 atomhendelser, gjennomsnittet i verden er to i måneden,» skriver Levy.
En atombombe er ikke post-apokalyptisk
Det er usikkert om Iran vil klare å utslette Israel med atomvåpen, selv om de skulle forsøke, ifølge atomeksperten. «En atombombe med realistisk størrelse utløst i en by sentralt i Israel vil ikke bety slutten på alt, og vil ikke føre til en post-apokalyptisk fremtid. Selv om det vil være et smertefullt slag og sannsynligvis innebære titusenvis av skadde, ifølge eksperter, er det mulig at «bare» tusen sivile vil bli drept. Det vil være avgjørende for skade- og tapstall om angrepet skjer om natten eller dagen, tidspunktet på dagen, om det var helg eller hverdag, hvordan være var og så videre.»
Ifølge en beregning av Yehoshua Sokol, leder for Academic Forum for Nuclear Awareness (AFNA), vil 80 (!) atombomber over Israel føre til at 10 prosent av befolkningen blir skadet og «bare» 300.000 mennesker blir drept. Antallet drepte vil ikke øke proporsjonalt med antallet bomber.
Levy skriver: «Mange av oss tenker på dramatiske bilder fra Hiroshima og Nagasaki etter atomangrepene der [i 1945] – bilder av forkullet land kilometer etter kilometer. Disse bildene vil man ikke se i moderne byer. Japanske byer i 1945 var tettbebygget landskap med én- og toetasjes tre- og papphus [‘papirhus’]. Disse bygningene ble brent opp av brannene som ble skapt av varmen til eksplosjonene. Det store flertallet av skade- og tapstall kom fra de enorme brannene som raste gjennom byene i dagevis og fra flygende bygningsrester fra de dårlig bygde trehusene som lemlestet de som var ubeskyttet.»
I dag er situasjonen annerledes. Israelske byer er reist i stål, murstein og betong. Helt siden 1975 har bygningslovene i Israel stilt krav til at bygninger skal kunne motstå jordskjelv. Fra 1991 har det vært krav om at alle nye boenheter skal bli utstyrt med tilfluktsrom med 30 cm tykke betongvegger.
Samtidig har også et moderne samfunn nye svakheter. Bensin- og gasstanker kan bli antent og den elektriske og teknologiske infrastrukturen kan bli alvorlig skadet. Den elektromagnetiske pulsen fra atomeksplosjonen vil effektivt slå ut alle elektriske gjenstander i en radius på 5-10 kilometer. Senskadene som følger i kjølvannet av disse samfunnsødeleggelsene kan vise seg å bli mer dødelig enn de direkte tapstallene på grunn av eksplosjonen og strålingen.
– Selv om Israel er et lite land, vil sannsynligvis de fleste redningsstyrker og redningsanlegg utenfor de bombede område bli bevart intakt og kunne gi relativt rask hjelp til de som er rammet. Likevel må Israel forberede seg ikke bare på umiddelbar ødeleggelse og konsekvenser, men for liv uten strøm og teknologi, skriver Levy.
Forberedelse er viktig
Atomeksperten mener israelske myndigheter må bli mye bedre på å informere sin befolkning på hva de kan gjøre for å beskytte seg selv før, og særlig etter, et atomangrep. Hvor finner jeg nærmeste tilfluktsrom? Hvordan kan jeg sikre at vann og mat ikke blir stråleforgiftet? Hvordan kan jeg kommunisere med omverden, og særlig med redningstjenester, hvis telekommunikasjon og strøm ligger nede?
– Kunnskapsformidling om hva man må gjøre dagen etter et atomangrep er kritisk for å forberede folk, men ingen i Israel virker villig til å snakke om det, skriver Levy. Han mener planer blir lagt, men de blir ikke så effektive hvis man ikke forbereder befolkningen. – Den virkelige makten til atomvåpen ligger i evnen til å skape frykt. Dersom et land som er truet er vel forberedt, kan det betydelig redusere atomvåpens evne til å gjøre skade. Forberedelse kan til og med være mer samfunnsøkonomisk enn store investeringer i strukturell beskyttelse, konkluderer Levy. Hans drøm er å gjøre Israel verdensledende i å være best mulig forberedt på atomangrep.
