Etter Sovjetunionens fall var en større del av atomvåpenkapasiteten plassert i det som ble den selvstendige staten Ukraina. I desember 1994 ble det inngått en avtale mellom USA, Russland, Storbritannia og Ukraina [Budapest-avtalen], hvor Kiev ga opp sine atomvåpen mot løfter fra Washington, Moskva og London til å «avstå fra trusler eller bruk av militær styrke mot den territorielle integriteten eller politiske uavhengigheten til Ukraina». Alle tre landene lovte også aldri å bruke sine våpen mot Ukraina, «bortsett fra i selvforsvar».
Ukraina ga bort en klar strategisk fordel og avskrekkingskapasitet (omkring 1900 atomstridshoder), i bytte mot garantier. Innen 1996 hadde Ukraina overfør alle sine atomvåpen til Russland. Moskvas anneksjon av Krim i 2014 og invasjon av Ukraina i 2022 har vist at garantiene bare var tomme ord.
«Det er en rekke lærdommer som kan trekkes fra sammenbruddet av Budapest-memorandumet. Vestlige demokratier er upålitelige og ustadige. Internasjonale avtaler som involverer oppgivelse av strategiske eiendeler i bytte mot vage ‘forsikringer’ om udefinert fremtidig støtte er ikke verdt papiret de er skrevet på. Ukraina, til tross for å ha en sterk historisk fiende ved sine grenser, betalte en pris for det fantasifulle vestlige idealet om nedrustning av atomvåpen. Men når landet først betalte den prisen, hang de som hadde presset på for avtalen i stor grad nasjonen til tørk,» skriver Erielle Davidson i Newsweek.
Hun fortsetter med å påpeke at vestlige demokratier har gitt Israel en lignende behandling. Jerusalem er stadig blitt presset til å oppgi territoriell dybde i håp om at diktaturer og terrorister i nabolaget skal oppføre seg. Israel har lært sine lekser etter tilbaketrekninger fra Gaza (i 2005) og Sør-Libanon (i 2000). Det var ikke fred som fulgte i kjølvannet.
– Ukraina-krigen representerer en feilslått vestlig fredsprosess – en feil som vår allierte Israel bør huske når en amerikansk og europeisk utenrikspolitisk elite ber Jerusalem om å gjenta Kievs feil, skriver Davidson.
Også fra sin egen historie har Israel gjentatte ganger lært at internasjonale garantier ikke er verdt mer enn papiret de er skrevet på. «Avtaler må bygge på gjensidige fordeler, og kan ikke bygges på abstrakte internasjonale garantier om framtiden. Når den politiske konteksten endrer seg, fordamper garantiene,» skrev David Makovsky i 2017. «Det finnes ikke i hele verden en garanti som kan garantere en garanti,» skal Israels statsminister Menachem Begin en gang ha sagt til USAs utenriksminister Cyrus Vance.
Martin Sherman mener Israel må trekke følgende konklusjon av krigen i Ukraina: Dersom Jerusalem blir tvunget av andre regjeringer å oppgi strategisk viktig territorium (eller andre strategiske fordeler), kan det friste fienden til å sette i gang et dødelig angrep, fordi Israel vil være mye mer sårbar og utsatt enn før. Og Israel må være forberedt på at ingen vil komme dem til hjelp.
Les mer på temasiden Hvorfor Russland og Ukraina er noe annet enn Israel og palestinerne.
