Som vanlig har det ikke vært mangel på forsøk på å utestenge Israel fra å delta i årets Eurovision. I månedsvis har det vært rop om boikott og utestengelse av den jødiske staten. I tillegg har Irland, Spania, Nederland og Slovenia valgt å ikke delta i årets Eurovision-konkurranse, i protest mot at Israel får delta.
Til neste uke starter konkurransen opp i den østerrikske hovedstaden Wien, men allerede nå er gatene fylt opp av aggressive anti-israelske aktivister.
Gjennom å skape frykt ønsker de å kneble og stilne israelske stemmer.
Midt i dette stormløpet står Noam Bettan, en artist med røtter i både Frankrike og Israel, som nå forteller om sine opplevelser i et intervju med Times of Israel.
Bettan, som har bygget opp sin karriere gjennom hardt arbeid i den israelske musikkbransjen, har fått merke den enorme dobbeltmoralen som preger musikkverdenen når den jødiske staten er involvert.
Er stolt over å representere Israel
For de anti-israelske aktivistene i Wien og i sosiale medier er det ikke Bettans stemmeprakt som betyr noe, men det faktum at han har en tilknytning til Israel.
Times of Israel beskriver at Bettan har blitt møtt med en «blandet mottakelse».
Dessverre har vi i flere år nå sett at det økende Israel-hatet i Europa har ført til at israelske artister og utøvere blir utsatt for en systematisk trakassering.
Bettan forteller at han er fullstendig klar over delte meninger rundt hans deltakelse, men han nekter å innta en offerrolle. Han er stolt over Israel.
– Jeg føler meg lykkelig og stolt over å representere landet mitt, sier han, og viser en urokkelig vilje til å representere sin identitet med hevet hode.
Under sangprøvene i Wien har teamet til Bettan rop og buet under øvelsene, for å forberede ham på det verste fra publikum. Buing skal ikke sette ham ut.
Til tross for omstendighetene, sier Bettan at han vil nyte øyeblikket på scenen.
Rop om boikott på flere arenaer
De siste årene er vi dessverre blitt vant med at Israels deltakelse i europeiske arrangementer, enten det er kultur eller sport, skaper støy og rop om boikott. Det er et mønster vi har sett utallige ganger før, enten det var i Malmø i 2024, i Basel i fjor eller i Wien i år.
Det samme så vi også da Israel spilte VM-kvalifiseringskamp mot Norge i Oslo. Og da fotballklubben Maccabi Tel Aviv spilte mot Bodø/Glimt i Europaligaen.
Så snart Israel deltar i internasjonale arrangementer, kastes prinsippet om at sport og kultur skal bygge broer over bord. I stedet blir det en arena for politisk aktivisme og til dels ren antisemittisme, ofte tynt forkledd som «Israel-kritikk».
Vil vise frem den menneskelige siden
Bettan er født i Ra’anana i Israel av franske foreldre, og kombinerer disse kulturene i sitt bidrag «Michelle». Sangen er på fransk, hebraisk og engelsk.
Til tross for det enorme presset og den hatefulle retorikken fra boikott-leiren, viser Bettan en imponerende styrke. Han ser på sin deltakelse i Eurovision som en mulighet til å vise frem den menneskelige siden av Israel – og israelere.
Det er en side som boikott-forkjemperne gjør sitt ytterste for å skjule.
Artikkelen i Times of Israel er nok en påminnelse om viktigheten av å stå opp mot den kulturelle boikotten av Israel. Når artistene tør å stå i stormen, er det minste vi kan gjøre å gi dem vår fulle støtte mot de kreftene som vil stilne dem.
Israel og Bettan skal delta i den første semifinalen tirsdag 12. mai. Hvis han går videre vil han representere Israel i finalen i Wien lørdag den 16. mai.
PS: Ikke alle er negative til Israels deltakelse i Eurovision. Nylig signerte over 1000 artister et brev hvor de uttrykte støtte til Israels deltakelse.
Her kan du høre låten «Michelle» med Noam Bettan:
