Med syv måneders mellomrom har VG skrevet om palestinsk og israelsk sæd. 13. januar skrev VG om den palestinske fangen Tamer al-Za’anin (29) som smuglet ut sæd, slik at kona på Gaza-stripen kunne bli gravid. I dag, 19. august, skriver VG om et israelsk sædbank-laboratorium som opplever at flere av deres kvinnelig kunder ønsker at sædgiver skal ha tjenestegjort i kampavdelinger i de israelske forsvarsstyrkene.
Det er interessant å merke seg hvordan VGs journalister vinkler de ulike sakene, og hva de velger å nevne og ikke nevne.
Fortier terroraktivitet
Historien om den palestinske sæden bygger VG på en artikkel fra Reuters. Nyhetsbyrået nevnte at Tamer al-Za’anin var dømt for å tilhøre terrorgruppen Islamsk Jihad. VG utelater, uvisst av hvilken grunn, å nevne dette. VG nevner at al-Za’anin ble dømt til 12 års fengsel, men ikke at han erkjente seg skyldig i fire tilfeller av mordforsøk, at han minst en gang deltok i utplassering av veibombe, avfyrte to raketter mot et militært israelsk kjøretøy og i tre andre tilfeller avfyrte raketter mot sivile i den israelske byen Sderot. I VG er al-Za’anin bare en stakkars (uskyldig?) fange som ble arrestert og tatt fra kona tre måneder etter at de giftet seg.
Al-Za’anins terrordom passet ikke inn i en artikkel som skulle være en tåredryppende fødselshistorie. VGs journalister Ole N. Olsen og Ingjerd Sørlie Yri lar en representant for en interesseorganisasjon for palestinske fanger gi «stående applaus» til nyheten om sædsmuglingen, graviditeten og barnefødselen.
Bildet leserne sitter igjen med, er av Israel som den store stygge ulven, som hindrer flere tusen palestinske fanger å ha seksuell omgang med sine kvinner.
«Beundring av krig»
Når israelske kvinner har lyst på sæd blir det en annen historie.
Historien om den israelske sædbanken har VG hentet fra nettavisen Times of Israel. Originalartikkelen bærer preg av å være kokt sammen av en kommunikasjonsrådgiver ved Rambam Medical Center som gjerne vil ha medieomtale av sædbank-laboratoriet og tjenestene de kan levere. Sæd ser ut til, i hvert fall etter VGs vurdering, alltid å ha nyhetsverdi, og når det er registrert økt etterspørsel etter sæd fra menn med tøff militærtjeneste kort tid etter at flere titalls tusen israelske soldater er mobilisert til ekstratjeneste i krigen mot Hamas, har Times of Israel kjøpt saken.
I forhold til alle de store omveltninger som skjer i Midtøsten er dette selvsagt en fillesak for en israelsk avis, og enda mer en ikke-sak for en norsk. Men det er typisk at slike saker blir plukket opp av norske redaksjoner, uten at det blir satt inn i kontekst og ofte med en egen norsk, negativ vinkling. I dette tilfellet får VG hjelp av Ola Didrik Saugstad, professor i pediatri ved Oslo universitetssykehus.
– Dette er skremmende. En ting er at dette viser en glorifisering av krig, og den går kanskje dermed rett inn i noe av grunnlaget for den aktuelle konflikten mellom Israel og palestinerne, en beundring for krig, sier Saugstad.
Kan det tenkes at israelske kvinner er motivert av andre forhold enn «beundring av krig» når det ber om sæd fra menn med erfaring i kampavdelinger?
Kan det være fordi de vil ha gener til sine barn fra en far som har vist fysisk og psykisk mestringsevne nok til å komme gjennom det trange nåløyet til de israelske kampavdelingene? Kan det være soldatenes helseprofil, mot, samarbeidsevner, hengivenhet eller styrke som er attraktivt? Kan det i det hele tatt tenkes at «beundring av krig» er et motiv?
Ikke vet vi. Men vi vet at heller ikke en spesialist i barnesykdommer kan vite det, selv om han er «professor» aldri så mye. Vi vet bare at sædgivning fra palestinske terrorister blir applaudert, mens sædgivning fra israelske soldater blir mistenkeliggjort og fordømt. Forskjellen er der for alle som vil se.
PS! Hvordan er sakene illustrert? Den palestinske terroristens sæd med to babybilder. De israelske soldatenes sæd med en soldat på toppen av en stridsvogn som viser seierstegn.
