Da den israelsk-amerikanske militære kampanjen mot regimet i Iran sto på som verst tidligere i år, ble det av mange sett på som kulminasjonen av Israels svar på 7. oktober-massakren. Målet var å påføre det iranske regimet et avgjørende slag og permanent fjerne trusselen fra landets stedfortredere i Midtøsten.
Nå viser imidlertid de politiske realitetene et annet bilde. Det islamske regimet i Teheran fremstår som stabilt, og USAs president Donald Trump er i ferd med å inngå en omstridt rammeavtale med dem. Denne avtalen oppfyller i liten grad de opprinnelige målene som både USA og Israel satte i forkant av operasjonen.
Forlatte målsetninger
Da krigen brøt ut 28. februar var de amerikanske målene klare. President Trump erklærte at hensikten var å ødelegge Irans missilkapasitet, svekke landets marine, forhindre at regimet kunne utvikle atomvåpen og stanse den iranske finansieringen av terrorgrupper i regionen.
Detaljene i den nye avtalen viser imidlertid at flere av kravene i stor grad er lagt til side, skriver Lazar Berman i Times of Israel. Han peker på dette:
- Ingen restriksjoner på missiler: Avtalen berører ikke Irans ballistiske missilprogram eller landets støtte til regionale militser.
- Økonomiske lettelser: USA stanser sine militære operasjoner og blokader mot at Iran gjenåpner Hormuzstredet. Til gjengjeld får Iran lettelser i sanksjonene og tilgang til hundrevis av milliarder kroner i frosne midler.
- Uavklart atomspørsmål: Hva som vil skje med Irans lager av høyt anriket uran forblir uavklart. USA krever at Iran gir fra seg sitt høyanriket uran, men spørsmål om atomprogrammet er utsatt til fremtidige forhandlinger, der det forventes at Iran vil yte stor motstand mot reelle innrømmelser.
Kritikere peker også på at de økonomiske midlene som nå frigjøres, i stor grad vil gå med til å gjenoppbygge Irans militære kapasitet og styrke landets væpnede stedfortredere i regionen. Ikke minst den iransk-støttede terrorgruppen Hizbollah i Libanon.
Hizbollah og situasjonen i Libanon
Israel har over lengre tid påført Irans nettverk av militser store tap. Hamas utgjør for øyeblikket ingen stor trussel, Houthiene er rammet, Hizbollah ble i 2024 tvunget til en våpenhvile og maktvakuumet i Syria bidro til at Bashar al-Assads regime falt. Likevel har Iran lykkes med å delvis gjenreise Hizbollah.
Da USA og Israel innledet sine operasjoner mot Iran, svarte Hizbollah med å gjenoppta rakett- og droneangrep mot Nord-Israel. Iran stilte som betingelse for en avtale med USA at det også måtte omfatte en våpenhvile i Libanon. Det godtok president Trump, som har vært ivrig etter å avslutte kamphandlingene.
Dette har skapt store utfordringer for Israel. Da Hizbollah nylig gjennomførte flere droneangrep mot israelsk territorium, svarte det israelske forsvaret (IDF) med målrettede angrep mot Hizbollah-mål sør for Libanons hovedstad Beirut.
Dette vakte misnøye i Det hvite hus, der president Trump mente at mindre trefninger ikke måtte avspore den overordnede fredsprosessen med Iran. Trump mente Israel rett og slett ikke burde svare på Hizbollahs angrep, siden angrepene ikke hadde ført til dødsfall eller store skader.
For Israels ledelse skaper dette et vanskelig dilemma: Skal man unngå konflikt med den amerikanske presidenten, eller skal man akseptere en sikkerhetssituasjonen hvor det nordlige Israel forblir under angrep?
Hvis Israel ikke kan svare på angrep, så svekkes landets evne til å avskrekke sine fiender betydelig. Det skaper bekymring hos mange i Israel.
Et nytt diplomatisk landskap
De arabiske landene i regionen, som i likhet med Israel ser på Iran som en stor sikkerhetstrussel, har i flere år forsøkt å balansere situasjonen gjennom dialog med Teheran. Samtidig har flere av disse landene uttrykt bekymring over eskaleringen i Midtøsten i kjølvannet av 7. oktober-angrepet.
Med den nye avtalen mellom USA og Iran innser Jerusalem at militær makt alene ikke kan løse de langsiktige sikkerhetsutfordringene. Israel står overfor de samme motstanderne som før, men må navigere i et endret Midtøsten der USAs prioriteringer har skiftet, skriver Berman i Times of Israel.
For å sikre sine innbyggere i årene som kommer, vil Israel være avhengig av å utvikle nye diplomatiske og strategiske verktøy i tiden fremover.
Berman skriver videre at den kanskje mest kritiske realiteten for Israel i dag, er endringen i det politiske landskapet i USA. Statsminister Benjamin Netanyahu har tradisjonelt lent seg tungt på støtte fra det republikanske partiet og spesielt Donald Trump. Men den siste utviklingen viser at denne støtten ikke lenger kan tas for gitt.
Med Trumps klare prioritering av en diplomatisk avtale med Iran, står Israel i praksis uten sterke allierte i den amerikanske administrasjonen. Det hvite hus har vist at de er villige til å overse israelske sikkerhetsbekymringer for å oppnå sine egne utenrikspolitiske mål.
For Netanyahu betyr dette at strategien med å stole blindt på amerikansk militær og diplomatisk ryggdekning kan ha møtt veggen. Israel må i økende grad erkjenne at de står alene i håndteringen av den iranske trusselen.
