28. mai hadde Morten A. Strøksnes en artikkel i Dag og Tid som MIFF svarte på 4. juni i artikkelen Tiden er ikke ute for dem som vil ha ekte fred. 11. juni kom Strøksnes med et svar i artikkelen «På Myrlands planet». MIFF har sendt en forkortet versjon av dette tilsvaret til Dag og Tid:
I artikkelen «På Myrlands planet» i Dag og Tid 11. Juni kommer Morten A. Strøknes med en rekke usanne beskyldninger mot Med Israel for fred. MIFF er en livssynsnøytral organisasjon, som nettopp gjør et poeng av ikke å bruke religiøse skrifter som veikart for Midtøsten. Derfor er det en falsk anklage når Strøksnes anklager MIFF for å være «dominert av et ekstremt kristenfundamentalistisk miljø» der «Bibelen brukes til forsvar for folkerettsstridig vold og kolonisering, i vente på dommedag». MIFF har over 26.000 artikler gratis tilgjengelig på miff.no, og ingen av disse bruker bibelvers som noe argument. I MIFF deltar ateister, muslimer, agnostikere, jøder, kristne og personer med mange andre ulike livssyn på likefot. I årene Strøksnes har vært opptatt av å demonisere Israel har organisasjonen vokst til over 11.400 medlemmer.
En like feig finte kommer fra Strøksnes når han ikke berører mitt hovedpoeng: Dersom palestinske ledere er interessert i fred med Israel, kan det realiseres i en løsning med to stater for to folk. Men så lenge palestinsk politikk domineres av grupper som ikke godtar at Israel kan forbli en jødisk stat, mens de selv så hyklersk hevder sin rett til å være arabisk og muslimsk, må Israel gjøre tiltak for å sikre sin egen befolkning og framtid.
Strøksnes dekker seg bak «amerikanske eksperter» når han anklager Israel for apartheid. Han ser ut til å glemme at også jeg siterte amerikanere – demokratiske Kongress-medlemmer som i mai 2021 slo fast at apartheid-anklager mot Israel «er antisemittiske og at de bidrar til et klima som er fiendtlig mot mange jøder». Jeg siterte også en sveitsisk Røde Kors-leder som sa at det ikke er noe apartheid i Israel.
I Midtøsten har alle de arabiske landene, inkludert palestinske selvstyremyndigheter på Vestbredden og Hamas-regimet på Gaza-stripen, ulike grad av apartheid-lignende tilstander. Palestinske selvstyremyndigheter har for eksempel dødsstraff for salg av eiendom til jøder. Hamas har for eksempel et nazi-inspirert charter som tar til orde for drap på jøder.
Til tross for systematiske menneskerettighetsbrudd og religiøs intoleranse i Midtøsten er det bare den jødiske staten Strøknes utsetter for demonisering med apartheid-stempel. Det skjer til tross for at Israel gir større frihet og bedre levestandard for sin arabiske minoritet enn det arabere har som minoritet i de aller fleste andre land. Araberne som er israelske statsborgere har politisk frihet og en levestandard som alle deres arabiske brødre bare kan misunne dem, og nå er de på vei inn i Israels nye regjering. Til tross for alt som Israel med rette og urette kan anklages for å ha påført palestinerne, ligger de i rangering av levekår (Human Development Index) og lykkerangering på nivå med sine arabiske brødre i nabolaget.
Strøksnes forsøker å så tvil om MIFFs tall for sterk økning av arabiske husstander i Jerusalem. At MIFFs tall stemmer, kan alle som vil se i tallene til Jerusalem Institute for Policy Research. At noen hundre ulovlig oppsatte boliger blir revet av israelske myndigheter hvert år, er ikke et motbevis, slik Strøksnes ser ut til å tro, for at palestinerne har bygd titusener av nye bygninger i C-området på Vestbredden.
I mitt første svar til Strøksnes skrev jeg at palestinske myndigheter har nektet forhandlinger de siste 7 årene. Samtidig korrigerte jeg Strøksnes da han hevdet at Trump-planen ble utarbeidet uten noe medvirkning fra palestinerne. Trump og hans folk hadde flere titalls møter med palestinerne. På Strøksnes planet er ikke noe av dette sant. Her på jorden stemmer begge deler veldig godt.
Strøksnes skriver på slutten: «At MIFF får brøytet seg inn i NRK-sendinger med sin propaganda, er en skam for allmennkringkasteren, og en parodi på ideen om «balansert dekning». Myrland gir kristendommen et ufortjent dårlig rykte.» Strøksnes, som kaller seg forfatter og journalist, forstår tydeligvis ikke at han gir sin egen yrkesgruppe et ufortjent dårlig rykte, når han vil utestenge en av Norges største utenrikspolitiske interessegrupper fra det offentlige ordskiftet.
