En rekke norske medier har de siste dagene publisert NTBs artikkel «Etter 20 år er den israelske delingsmuren i ferd med å bli en permanent grense». Journalist Jan-Morten Bjørnbakk fortsetter i ingressen: «Det er 20 år siden israelerne satte opp delingsmuren for å hindre palestinske terrorister i å ta seg inn i Israel. Nå blir gjerdet forsterket og mer permanent.»
Logikken brister allerede fra første setning: «Enhver oppdeling av landet i to stater slik Oslo-avtalen en gang kunne gi håp om, er fjernere enn noen gang.»
Her må NTB bestemme seg. Er muren noe som deler eller ikke deler? I det ene øyeblikket blir Israel kritisert for å dele, i det andre øyeblikket blir Israel kritisert for at oppdeling blir vanskeligere. Mot slutten skriver NTB: «Antall terrorangrep over grensa er sterkt redusert, men det er også stadig tydeligere at resultatet er i ferd med å bli en permanent grense, ikke bare en midlertidig sikkerhetsbarriere for å avverge angrep.» Hvis barrieren er i ferd med å bli en grense, er ikke da også landet i ferd med å bli oppdelt?
Feil om muren
Bjørnbakk fortsetter: «Israel oppfordrer aktivt sine innbyggere til å bosette seg på begge sider av muren, men gjør det vanskelig for palestinere å krysse det samme skillet og arbeide i Israel der lønningene er mye høyere.»
Svært få israelere bosetter seg på østsiden av sikkerhetsbarrieren. Ifølge USAs utenriksminister John Kerry økte antallet israelske bosettere øst for sikkerhetsbarrieren fra omlag 70.000 til 90.000 i perioden 2009 til 2016. Det er ikke fakta på bakken som hindrer en tostatsløsning. En slik løsning har blitt avvist fra palestinsk side siden 1930-tallet. Men det passer ikke for NTB å nevne, når målet ser ut til å være å sverte Israel.
Israel har de siste årene investert milliarder av kroner i nye kontrollsystemer som gjør at flyten gjennom kontrollpostene i barrieren går mye raskere enn før. Omkring 100.000 palestinere jobber i Israel, og om lag 40.000 i israelske bosetninger på Vestbredden (tallene varierer noe gjennom året på grunn av sesongarbeid og annet).
NTB skriver: «Muren strekker seg over 70 mil, og 85 prosent av den er bygd, ikke på grensa, men på palestinsk territorium. Ofte bukter den seg langt inn på palestinsk territorium for å få med mest mulig av de israelske bosetningene.»
Oslo-avtalene ga Israel kontroll over C-områdene på Vestbredden. Sikkerhetsbarrieren er bygd i C-området, og ikke i A- eller B-områdene hvor palestinske selvstyremyndigheter har kontroll. Les mer på temasiden Hva du trenger å vite om israelske bosetninger.
NTB skriver: «FN anslår at 65 prosent av delingsmuren nå er fullført. Noen steder er den fortsatt et gjerde, men stadig flere steder er den en høy mur.»
Noen steder er upresist. I all hovedsak er barrieren et gjerde med tilhørende overvåkningskameraer og patruljeringsveier. Mur er benyttet i noen få prosentandel av traséen, særlig i urbane områder som Jerusalem og Betlehem, både for å legge beslag på mindre arealer og for å stanse skyting inn mot jødiske bydeler.
Feil om grenser
Flere ganger i artikkelen skriver NTB som om våpenhvilelinjen mellom Jordan-okkuperte Vestbredden og Israel fra 1949 er en grense. MIFF har kontaktet NTB for å høre på hvilket grunnlag de gjør dette, men NTB har foreløpig ikke svart. Våpenhvileavtalen fra 1949 gjør det klart at dette er våpenhvilelinjer, ikke grense.
NTB skriver: «Det var i 1967 Israel okkuperte Vestbredden og Gaza og annekterte Øst-Jerusalem. Dette er områder palestinerne ønsker å bygge sin nye stat på.»
De ledende palestinske gruppene er ikke fornøyd med en stat på Vestbredden, Gaza og Øst-Jerusalem. De kjemper alle for å fjerne Israel som en jødisk stat og bygge en arabisk og muslimsk stat på Israels ruiner.
Ufullstendig om veier
NTB skriver: «Mange [israelske bosettere] bor utenfor delingsmuren, men kan likevel nyte godt av et effektivt motorveinett uten hindringer, som palestinere ikke har lov å bruke.»
NTB unnlater å nevne at to tredeler av veinettet på Vestbredden kun blir benyttet av palestinere, ikke israelere. Dette ifølge Shaul Arieli, en av de fremste forhandlerne bak Genève-initiativet for en tostatsløsning i 2003.
Bakgrunnen for NTBs artikkel er det israelske regjeringsvedtaket om å oppgradere om lag 40 kilometer av barrieren. Tiltaket kom etter at en terrorist tok seg gjennom et hull i barrieren og drepte fem mennesker i Bnei Brak 29. mars. Sikkerhetsmyndighetene tror også terroristen som drepte tre personer i Tel Aviv i begynnelsen av april kom gjennom et hull i gjerdet. NTB unnlater å nevne disse dødelige terrorangrepene.
I siste avsnitt skriver Bjørnbakk: «Israelerne er nå også mindre opptatt av palestinernes skjebne nå som de ikke lenger synes, avsperret som de er bak muren. Men dermed vokser også harmen og desperasjonen i trykkokeren som Vestbredden er i ferd med å bli.»
Avsperret? Bjørnbakk har jo nettopp selv skrevet at «rundt 100.000 palestinere krysser grensen daglig for å arbeide på israelsk side». Disse arbeiderne er tydeligvis ikke avsperret, og er sannsynligvis ikke usynlige.
Sikkerhetsbarrieren ble påbegynt for 20 år siden fordi Vestbredden den gang var en trykkoker. I mars 2002 ble over 130 israelere drept i en lang serie terrorangrepet bare i løpet av én måned. Barrieren, sammen med andre israelske tiltak, har siden den gang redusert terroren betydelig.
Bjørnbakk nevner at Israels mur er «dobbelt så høy som Berlinmuren». Han nevner ikke at Berlin-muren ble bygd av et kommunist-regime for å hindre egne innbyggere å flykte UT, og dermed skade regimets renommé. På den andre side er Israels mur bygd for å beskytte egne innbyggere, ikke minst jødiske flyktninger fra kommunistregimer og arabiske land, og hindre fiendtlige elementer fra å ta seg INN for å skade dem.
