Onsdag 3. januar trykket Aftenposten en kronikk som vekker forferdelse. «Det er så ytterliggående og ensidig anti-israelsk at jeg sjelden har sett noe lignende. Nesten for hver eneste setning er det en eller annen form for usannhet eller argumentet er tatt ut av sin sammenheng,» skriver et MIFF-medlem.
MIFF sendte en kort replikk til Aftenposten (se under), men avisen avviste svaret fra Norges største pro-israelske medlemsorganisasjon. «Det kommer andre svar til dem, så vi takker nei til denne,» skrev debattredaktøren.
Heldigvis har MIFF våre egne publiseringskanaler. Vi håper å få tid til å komme tilbake med en grundigere faktasjekk på hva de to muslimske lederne krev. Her er den første replikken:
Godtar bare jøder som underkaster seg status som et folk uten land
Senaid Kobilica og Masoom Zubair, styreledere i Muslimsk Dialognettverk (MDN) og Islamsk Råd Norge, kritiserer «dehumaniserende retorikk» fra israelere. Aftenposten vil neppe gi oss spalteplass til å kunne korrigere den ensidige og feilaktige framstillingen, men la oss i hvert fall få kommentere det siste avsnittet.
«Jøder og muslimer har sameksistert i harmoni i århundrer, inkludert i det historiske Palestina,» hevder styrelederne. Dette er feil. Da muslimske hærer erobret Midtøsten hadde det jødiske folket allerede vært en urbefolkning i dette området i over 2500 år. Men etter den muslimske okkupasjonen fra 600-tallet ble jøder og kristne underlagt Omar-pakten som «dhimmier». Dette innebar i praksis systematisk undertrykkelse (høyere skatter, dårligere rettsvern, forbud mot nye gudshus, forbud mot å bære våpen, forbud mot selvforsvar, krav om klesdrakt som skilte dem fra muslimer etc.). Dette er «harmoni» på undertrykkerens premisser. Det er også en lang liste der jøder kollektivt ble angrepet og utsatt for massedrap.
«Vi deler visjonen til jødiske bevegelser som Neturei Karta og Jewish Voice for Peace om at ulike trossamfunn igjen skal få leve sammen i fred i det hellige land,» skriver Kobilica og Zubair. Disse to bevegelsene jobber for at Israel som jødisk nasjonalstat skal bli borte, og er derfor helt marginale blant verdens jøder.
Før 1948 utgjorde jødene en minoritet på ca. 2 prosent i de arabiske landene. I tiårene som fulgte, og særlig etter at araberne fikk suverenitet i sine egne land, ble jødene jaget og presset ut slik at antallet jøder er blitt redusert fra nesten 1 million til mindre enn tre tusen.
Det har flyktet flere jøder fra arabiske land enn palestinere fra det som ble Israel. De aller fleste jødene fra arabiske land fant en nødhavn i Israel og et flertall av jødene i Israel har bakgrunn fra Midtøsten og Nord-Afrika (muslimske land). Deres minner om påstått «harmoni» under muslimsk dominans frister dem ikke å gå tilbake til minoritetstilstand uten suverenitet over sitt eget land.
Styrelederne er opptatt av rettferdighet. Det er rett og rimelig at en minoritet på 2 prosent som ble presset bort fra 99,8 prosent av landområdene til arabiske land, får beholde suverenitet over mindre enn 0,2 prosent av arealet.
Den beste hjelpen norske muslimske ledere kan gi palestinerne, er å ta avstand fra den dehumaniserende retorikken mot jøder i palestinske skolebøker og medier, og forklare dem at Israel med rette er kommet for å forbli som en jødisk stat.
Conrad Myrland
Daglig leder Med Israel for fred (MIFF)
