Da Israel var opprettet, kom flyktningene fra arabiske land. Også de ble jaget ved trusler og voldsbruk. Det har flyktet flere jøder fra arabiske land enn de såkalte palestina-flyktningene, araberne som flyktet andre veien og som vi stadig hører om.
Siden har det kommet mindre grupper jødiske flyktninger: Fra Argentina, Etiopia, Polen og andre kommunistland. Siden 1989 er det kommet over en million fra det tidligere Sovjetunionen. For mange av disse har Israel vært det eneste reelle alternativet. Det er også tilfellet i dag, da vestlige land stort sett er stengt for flyktninger og asylsøkere.
Alle løsninger forsøkt
I de siste to tusen år har jødene forsøkt alle mulige andre løsninger enn et eget land. De har bodd i ghettoer, med mur rundt, i århundrer. De har vært fattige og de har vært rike. De har kledd seg i egenartede klær og de har kledd seg likt naboene. De har tatt sin religion alvorlig og de har levd uten å bry seg om sin tro. Uansett hva de gjorde, er de blitt diskriminert og forfulgt.
I Tyskland like før Hitler kom til makten, hadde de færreste jødene noe særlig forhold verken til den religiøse eller nasjonale delen av jødedommen. Det samme var tilfelle i Sovjetunionen. Mange av jødene som kom til Israel derfra, visste praktisk talt ingenting om det jødiske folkets historie og egenart, og de har ikke hatt noen egentlig nasjonalfølelse. Men forfulgt er de blitt, fordi en eller flere av deres besteforeldre var jøder.
Israel eneste alternativ
For jødene framstår i dag det å ha en egen stat i Israel som det eneste realistiske alternativet. Alle andre løsninger er prøvd, men har vist seg å ikke fungere. Selv om det i over hundre år har vært en kjerne av bevisste jøder som har kjempet for en jødisk stat, ville disse jødene ikke hatt noen mulighet for å gjennomføre dette hvis jødene skulle ha kommet til Israel av idealistiske grunner. Det er først og fremst jødehat og forfølgelser som har tvunget fram det Israel som foreligger i dag.
Historien, noen vil si Gud, har tildelt israelerne en rolle de er fanget i, og hvor de ikke ser at de kunne ha gjort, og kan gjøre, annerledes, i hvert fall ikke i hovedtrekkene.
Artikkelen er fra et radiomanuskript fra begynnelsen av 1990-tallet.