Psykologforeningen har hatt sitt landsmøte denne uken. Der vedtok flertallet å «utvikle et overordnet og helhetlig rammeverk for hvordan foreningen skal forholde seg til og agere på menneskerettighetsbrudd». Sentralstyret skal «utforme forslag til retningslinjer for hvordan Psykologforeningen kan arbeide for å sikre at menneskerettighetene blir respektert og hvordan de bør reagere ved menneskerettighetsbrudd».
I følge psykologenes egne etiske prinsipper skal de «vise aktsomhet med hensyn til egne begrensninger», men dette ble tydeligvis forkastet av landsmøtet. Nå skal Psykologforeningen leke politi over hele verden.
Men det neste fokuset røper nok at tilnærmingen til «menneskerettigheter» er temmelig snevert. Vi siterer i sin helhet:
«Psykologforeningen skal avstå fra å handle med israelske selskap og israelske institusjoner som bidrar til okkupasjonen, frem til Israel følger folkeretten, opphever blokaden og avslutter okkupasjonen av Palestina. Hvilke selskaper og institusjoner dette involverer skal vurderes med bistand av en ekstern aktør med nødvendig kompetanse og en anbefaling skal leveres til Sentralstyret innen sommeren 2026.»
Psykologene ser ut til å mangle bevissthet om at palestinerne gjentatte ganger har fått tilbud om at Israels (lovlige!) okkupasjon avsluttes.
Psykologene er ikke oppmerksomme på at «folkeretten» er et ord som Israels fiender bruker som et våpen mot den jødiske staten, og reiser krav etter denne «retten» som vil gjøre Israel til arabisk stat nummer 23 og muslimsk stat nummer 58.
Det er uklart hvilke blokade psykologene vil oppheve. Sjøblokaden av Hamas-regimet på Gaza har vært et av mest livreddende tiltakene i Midtøsten gjennom de siste 19 årene. Dersom Hamas-regimet fritt hadde kunnet importere våpen sjøveien, ville Gaza-krigen ha blitt mye mer dødelig.
Psykologene burde nok heller holde seg til sin egen etikk, der de har mål om å «tilstrebe bevissthet om egne faglige og personlige styrker og svakheter for å kunne gjøre en realistisk vurdering av egen kompetanse når det gjelder å påta seg arbeidsoppgaver».
Etikkrådene sier også så fint: «Når psykologen uttaler seg i egenskap av psykolog, tilstrebes saklighet og nøyaktighet.»
Hvorfor legge alle fine prinsipper til side når psykologer samles til landsmøte?
