I 1948 prøvde palestina-arabiske terrorstyrker og hærene til arabiske naboland å kvele den jødiske staten i fødselen. Seks tusen jøder ble drept i Israels uavhengighetskrig.
I kjølvannet av Israels seier i 1948, fulgte økt trakassering, blodig og statlig forfølgelse av jøder over hele den arabiske verden. Dette er en historie som norske skolebøker, organisasjoner og massemedier nesten aldri har fortalt, men tallenes tale er klare. Slik er jødene blitt etnisk renset fra arabiske land:
Denne etniske rensingen er best beskrevet i boken Fordrivelsen, som MIFF utga på norsk i 2019. Bestill boken her.
Merk at forfølgelsen av jøder i den arabiske verden skjedde på rent rasistisk grunnlag – fordi noen jøder i det britiske mandatområdet hadde den frekkhet og forsvare seg mot overfall og terror, ble jøder i Marokko, Egypt, Libya, Syria, Irak osv. offer for forfølgelse – selv om de ikke hadde noe med konflikten i mandatområdet Palestina å gjøre.
De siste tiårene har islamistiske og nasjonalistiske terrorgrupper, støttet av Iran, fortsatt forsøkene på å slette den jødiske staten fra kartet. På Den svarte sabbaten 7. oktober 2023, massakrerte Hamas-terrorister over 1400 israelere. Israels militære svar handler ikke om hevn, men å sikre at Hamas ikke har mulighet til å gjøre en tilsvarende massakre igjen, og å avskrekke alle andre som går med lignende drømmer (fremst blant dem Iran og Hizbollah, men også Al-Aqsa Martyrbrigader under Fatah og en rekke andre terrorgrupper på Vestbredden).
I kjølvannet av Israels forsvarsoperasjoner i oktober 2023, følger økt trakassering og trusler mot jøder over hele verden. Forskerne Kjetil B. Simonsen (Jødisk Museum) og Vibeke Moe (HL-senteret) skrev om situasjonen i Norge i Aftenposten 28. oktober: «De siste ukene har mange igjen opplevd trakassering og hets som følge av krigen. Jøder i Norge forteller at de nå er redde. De går av bussen hvis den er for full, de følger barna sine til skolen og unngår å fortelle at de er jøder i sosiale sammenhenger. Antijødiske slagord er også blitt ropt i demonstrasjonstog.»
Fra nesten alle land i Europa kommer det nå meldinger om eksplosjon i antisemittiske angrep og ytringer. Igjen er forfølgelsen på rent rasistisk grunnlag. På mange av de pro-palestinske demonstrasjonene ropes det islamistiske jihad-rop og drøm om drap på jøder. Vi har også hørt det i Oslo. Søndag gikk en antisemittisk mob amok i Dagestan, på jakt etter jøder.
Mye av den antisemittiske bølgen som nå skylder over Europa, blir drevet fram av andre- og tredjegenerasjons innvandrere fra arabisk-muslimske land – barnebarna og oldebarna av araberne som drev jødene ut av Midtøsten og Nord-Afrika på 1950- og 1960-tallet.
Dagens situasjon stiller folk i Norge og Europa på prøve. Vil vi godta at jøder skremmes og trakasseres ut av våre land, eller vil vi stå opp mot de islamistiske, høyreekstreme og venstreekstreme kreftene som fremmer jødehat?
Det islamske jødehatet har lange røtter. Fra 600-tallet kom jødene i landområdet Israel og resten av Midtøsten under arabisk og muslimsk dominans. Diskrimineringen som fulgte for jøder og kristne kunne blant annet være:
- KRAV om å betale ekstraskatter
- INGEN offentlige stillinger
- IKKE bære våpen
- IKKE vitne mot muslim
- IKKE bygge nye gudshus
Gjennom historien har det vært en lang rekke pogromer i arabiske land der mobben gikk amok i den jødiske ghettoen og plyndret, voldtok og drepte mange – slik vi så på ny 7. oktober.
Israel ble gjenopprettet som en jødisk stat i 1948, der jødene hadde sitt historiske, kulturelle og språklige hjemland. På samme tid fikk også de arabiske landene selvstendighet etter århundrer under osmansk herredømme og europeisk kolonimakt. I statene som etablerte seg med en arabisk og muslimsk identitet flammet forfølgelsen mot jødene opp igjen, inspirert av gammel muslimsk intoleranse blandet med antisemittisk tankegods fra nazistene i Europa. Israel ble dessverre ikke opprettet i tide til å bli en nødhavn for europeiske jøder som ble myrdet i Holocaust.
Men heldigvis kunne Israel ta imot de fleste jødiske flyktningene som ble presset og jaget ut av den arabiske verden (se tabell over). Et flertall av jødene i Israel har bakgrunn fra arabiske og muslimske områder i Midtøsten og Nord-Afrika.
Dette gjør det rimelig at jødene har fått en stat, og at denne staten ligger i et område som tidligere hadde arabisk flertall. De utgjorde 2% av befolkningen, men måtte nøye seg med 0,2% av landarealet.
En selvstendig jødisk stat bryter med århundrers arabisk tankegang om jøder som dhimmier. At jødene ikke lenger godtok den underkuede plassen som islam gav dem er en hovedforklaring på at araberne har vært imot den jødiske staten. I arabiske øyne er jødene i Israel de samme jødene som i århundrer har vært undertrykt og fornedret.
At Israel har vokst seg sterkt, kan forsvare seg selv og er velfungerende, oppleves som helt naturstridig, noe som de ikke kan godta.
